– Jeg er i Juba for å støtte opp om den nye fredsavtalen, og om det viktige humanitære arbeidet i Sør-Sudan. Det hviler nå et stort ansvar på partene i konflikten om å etterleve avtalen og bringe fred til landet, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide under besøket.
Sør-Sudan ble selvstendig i 2011, men har siden 2013 vært herjet av uro og borgerkrig.
Krigere skal skape fred
Fredsavtalen som Norges utenriksminister ønsker å støtte opp om ble signert i september. Det var et resultat av mekling fra den østafrikanske samarbeidsorganisasjonen Igad.
– Det regionale engasjementet er positivt og nødvendig for at partene skal kunne lykkes. Avtalen vil kreve stor politisk vilje, og tillit må bygges opp. Vi må støtte opp om fredsavtalen, samtidig som vi stiller klare krav til partene, sa Eriksen Søreide.
Det er de samme lederne som førte landet inn i konflikt, med president Salva Kiir og opprørsleder Riek Machar som hovedantagonister, som nå skal forsøke å gjennomføre fredsavtalen. Machar skal etter avtalen igjen snart bli en av visepresidentene i landet.
Ifølge den sørsudanske radiostasjonen Radio Tamazuj fikk Norges utenriksminister en briefing om gjennomføringen av fredsavtalen under møtet med president Kiir. Forholdet mellom Norge og Sør-Sudan ble angivelig også diskutert.
Humanitær krise
Konflikten i Sør-Sudan har rammet sivilbefolkningen svært hardt og en rekke rapporter har dokumentert massive overgrep mot sivile. Tidligere i år anslo en rapport laget av forskere fra London School of Hygiene & Tropical Medicine at over 380 000 mennesker har mistet livet som følge av konflikten i landet de siste fem årene.
Krigen har, i tillegg til å koste mange menneskeliv, også rasert økonomien og skapt det hjelpeorganisasjonene omtaler som en «humanitær katastrofe». Ifølge ferske tall fra FN har over seks millioner sørsudanere for lite mat, over 3 millioner fikk nødhjelp i august, 2,5millioner har flyktet til nabolandene og 1,8 millioner er flyktninger i eget land.
- Les vår reportasje fra Sør-Sudan: På flukt i egen by
Farlig for hjelpeorganisasjonene
Samtidig som behovene er store er arbeidsforholdene for hjelpeorganisasjonene svært vanskelige i Sør-Sudan. Ifølge Aid Worker Security database har 110 hjelpearbeidere er blitt drept i landet siden 2013.
Fersk statistikk fra FN viser at det i august og september var til sammen 143 episoder hvor hjelpearbeidere ble hindret i å gjøre arbeidet sitt. I omtrent halvparten av disse episodene ble hjelpearbeiderne utsatt for vold fra kriminelle, regjeringshæren eller fra opprørere.
– Krigen har gjort Sør-Sudan til en av de største humanitære krisene i verden. Samtidig er Sør-Sudan et farlig land å gjøre hjelpearbeid i. Partene i konflikten må gi hjelpearbeiderne trygg og uhindret humanitær tilgang, understreket Eriksen Søreide i går.
Langvarig norsk engasjement
Norge og norske organisasjoner har i mange år hatt et sterkt engasjement i Sør-Sudan og Norge spilte en viktig rolle i prosessen som ledet fram til landets uavhengighet i 2011. Norge sitter i den såkalte "troikaen" sammen med USA og Storbritania, troika-landene har med vekslende hell forsøkt å bidra til en varig fred i Sør-Sudan.
Sør-Sudan har også i mange år vært et av landene som mottar mest norsk bistand. Siden 2011 har Norge gitt om lag 3,5 milliarder kroner i bistand til det afrikanske landet. Etter 2013 har stadig mer av den norske støtten gått til humanitær nødhjelp.
Eriksen Særeide opplyste etter møtet med Kiir at Norge i 2018 vil øke den norske bistanden med 145 millioner kroner. Det vil trolig bety at Norges bistand til Sør-Sudan i år blir rundt 745 millioner kroner. Norge ga om lag 335 millioner kroner i humanitær støtte til Sør-Sudan i fjor, og rundt 600 millioner kroner i samlet bistand.