– Skogkriminalitet genererer milliarder av dollar til kriminelle, sier Davyth Stewart.
Han er koordinator for Interpols Environmental Security Programme og forteller at miljøkriminalitet er den fjerde største kriminelle sektoren.
– Og målt i kroner og øre, er kriminalitet knyttet til skogsektoren den absolutt mest innbringende innenfor feltet miljøkriminalitet, sier Stewart til Bistandsaktuelt og poengterer at for skogmafia og militante grupperinger har den lukrative sektoren blitt en sikker inntektskilde – med potensielt stor fortjeneste.
Hvitsnipp-kriminelle
Og den ulovlige avskoging er enorm, ifølge Interpol. Politi-operasjoner over flere år har resultert i beslag av over en million kubikkmeter tømmer – til en verdi av minst 1,5 milliard dollar i Latin-Amerika, Afrika og Asia. De enorme beslagene er likevel bare en brøkdel av den ulovlig regnskog-hogsten i verden i dag.
Store regnskogland har anslått at ulovlig hogst kan utgjøre opp mot 85 prosent av avskogingen. Og massive lovbrudd i form av bestikkelser, korrupsjon, falske hogsttillatelser og ulovlig omgjøring av skog til landbruksland, er en alvorlig trussel mot verdens regnskoger, ifølge Stewart.
Ulovlig tømmer eksporteres i store mengder til asiatiske land, og mye av fortjenesten havner i skatteparadiser. Stewart anslår at verdien av klodens skogkriminalitet er et sted mellom 50 og 150 milliarder dollar årlig, bare overgått av menneske-, våpen- og narkotikasmugling i verdi.
– Vi kan ikke lenger bare gå etter tømmerbilsjåfører. Dette er blitt en sektor der hvitsnipp-kriminelle opererer i stor skala. De vil vi nå stoppe, sier Stewart.
Nytt norsk initiativ
Den dystre utviklingen er del av bakgrunnen for at Norge nå bidrar med 145 millioner kroner til et nytt prosjekt mot ulovlig avskoging i regi av FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC), Interpol og analysesenteret Rhipto.
Initiativet ble presentert under Oslo Tropical Forest Forum, der det i dag også ble lagt frem nye avskogingstall fra Global Forest Watch som fastslo at 158 000 kvadratkilometer tropisk skog forsvant globalt i 2017.
Dét tilsvarer mer enn tre ganger størrelsen på Finnmark fylke.
Under lanseringen av det nye norskstøttede initiativet sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen at det er avgjørende å intensivere kampen mot skog-kriminalitet for å nå Paris-avtalens klimamål – og FNs bærekraftsmål.
– I samarbeid med partnerland vil vi ikke lenger tillate at kriminelle står bak massive ødeleggelser av tropisk regnskog. Vi vil vi intensivere innsatsen for å takle skogkriminalitet, sa statsråden til internasjonal presse på SAS-hotellet i Oslo.
Mer enn trefelling
LEAP-programmet (Law enforcement assistance programme to reduce tropical deforestation) krever ifølge Davyth Stewart tett dialog mellom politi, tollvesen og påtalemyndigheter i landene som herjes av kriminelle syndikater.
– Ulovlig hogst er komplekst å etterforske, og denne type kriminalitet stikker nå dypere en ulovlig trefelling. Det handler om korrupsjon; hvitvasking, dokumentforfalskning, bestikkelser og skatteundragelse – listen er lang.
Han forteller at UNODC skal bidra med kapasitetsbygging slik at skoglandene bedre kan avdekke korrupsjon. Interpol skal på sin side blant annet bistå landene med konkrete etterforskningsressurser.
– Vi skal rette innsatsen mer mot de mekanismene som fasiliteter hogst. Dette er kriminalitet som ofte vil omfattes av skoglandenes hvitvaskingsbestemmelser, som også gjør at man kan iverksette internasjonal etterforskning.
Hindrer bærekraftig utvikling
– Skog-kriminaliteten er anslagsvis verdt et sted mellom 50 og 150 milliarder dollar. Hvor mye er dette sammenlignet med den lovlige delen av bransjen?
– Det er nok et sted mellom 10 og 30 prosent. Men dette handler ikke bare om den reelle tømmer-verdien. Kriminelle bidrar også til å senke prisene, fordi det ulovlige tømmeret selges billigere, sier Stewart.
Interpol-toppen legger spesielt vekt på at ulovlig hogst bare er én del av det kriminelle tømmer-systemet.
– Det finnes selvfølgelig små-skala-bønder som bidrar til ulovlig avskoging, men vi i Interpol er ikke opptatt av det. Vårt fokus ligger på storskala-aktørene, bakmennene som er motivert av greed not need. Store selskaper opererer ofte i grenselandet for lovgivningen, og mange av disse setter opp selskaps-strukturer som skal skjule ulovlig virksomhet med kreativt papirarbeide:
– Den virkelige skog-kriminaliteten utføres fra styrerom og direktør-kontorer, og ofrene er noen av verdens minst utviklede land. Disse landene kunne hatt god bruk for inntektene fra sine naturressurser, men den ulovlig hogsten frarøver menneskene som bor der muligheter for en bærekraftig utvikling.