Minst 34 mennesker er hittil bekreftet døde, men mange flere er skadet og flere er forsvunnet, ifølge det anerkjente menneskerettighets-senteret Centro Nigaragûense de Derechos Humanos. (CENIDH). Blant de døde er to fra politistyrken og en journalist fra den karibiske kystbyen Bluefields, men de fleste er studenter. Det melder nyhetsbyrået AFP. De fleste drepte og skadede er fra hovedstaden Managua.
En ung gutt døde etter omfattende skader. - Han ble overlevert til sin far som en hund, uten noen nærmere forklaring, sa Vilma Nùñes som er president i CENIDH i følge AFP. Hun fordømte volden politi og paramilitære bruker og sa de unge demonstrerer for en rettferdig sak. Nùñes sier det ble brukt snikskyttere og at de fleste av de døde er truffet i hode, hals eller i brystkassen. FNs høykommisær for menneskerettigheter har anmodet styresmaktene i Nicaragua om å undersøke dødsfallene, fordi flere av dem kan være brudd på menneskerettighetene.
– Situasjonen er veldig spent og det er svært uklart hvordan Ortega nå skal klare å gjenopprette roen og legitimiteten til regimet, sier Mellom-Amerika-kjenner og SUM-forsker Benedicte Bull.
Bakgrunnen for demonstrasjonene er regjeringens forslag til pensjonsreform som vil bety kutt i både trygder og pensjoner.
Spredte seg
Uroen og politiets maktbruk representerer noe nytt i Nicaragua, et land som har vært fredelig sammenliknet med andre land i Mellom-Amerika. Landets myndigheter har sjelden brukt vold mot folket. Men nå er situasjonen endret.
Demonstrasjonene startet i hovedstaden Managua, men spredte seg kort tid etter til byer som León og Bluefields. Demonstrantene, blant dem mange ungdommer og studenter, ble møtt med store politistyrker. I tillegg mobiliserte mot-demonstranter fra sandinistpartiets ungdomsfløy, som forsvarer regjeringens politikk. I flere byer ble det revet opp brostein og bygd barrikader.
Lørdag kveld gikk tusener av hovedstadsbeboere ut i gatene for å demonstrere mot regjeringen. Noen slo på tomme gryter, mens de sang nasjonalsangen. Andre rev ned metallstatuer av «Livets tre». Statuene anses som symboler for landets mangeårige president Daniel Ortega.
Søndag dukket så Ortega opp på nasjonalt TV, flankert av forsvarsjefen, mens han kritiserte demonstrantene og ba dem avlyse demonstrasjonene. Presidenten sa han ønsket dialog, men lovet bare å ha samtaler med arbeidsgiverorganisasjonen COSEP.
Ved midnatt natt til mandag fulgte presidenten opp med å annonsere at regjeringen ville trekke den omstridte pensjonsreformen.
COSEP takker likevel nei til dialog med Ortega. Arbeidsgiverorganisasjonen krever at representanter for demonstrantene også skal være med på forhandlingene.
Stadig mer autoritært
– Forslaget om en ny pensjonsreform er hendelsen som utløser demonstrasjonene. Men årsaken er å finne på et dypere plan. Daniel Ortegas regime er blitt stadig mer autoritært, sier professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø (SUM).
Hun viser til at sandinistregjeringen, særlig etter valget høsten 2016, har samlet stadig mer makt i hendene på to mennesker: president Ortega og hans kone; visepresident Rosario Murillos.
Bull peker på utviklingen i det kriserammede Venezuela som en del av forklaringen på den økonomiske krisen og uroen Nicaragua nå opplever.
– Både vanlige folk og næringsliv har funnet seg i den autoritære utviklingen, så lenge det har blitt gjennomført viktige sosiale reformer og vært økonomisk vekst i landet. Nicaragua har fremdeles økonomisk vekst. Men fordelingen av goder til befolkningen har delvis vært finansiert med lånopptak, blant annet fra Venezuela. Penger derfra har smurt det politiske systemet fra topp til bunn. Men nå har støtten fra utlandet tørket inn, sier Bull.
Hun ser Ortegas forslag til pensjonsreform som et forsøk på å kompensere for bortfallet av økonomisk støtte fra utlandet.
Vil stramme inn
Ortega-regimet har gått uvanlig hardt ut mot folk som har deltatt i protestaksjonene. Demonstrantene er blitt møtt med både voldelig politi og mot-demonstranter fra sandinistenes ungdomsbevegelse.
Rosario Murillo sa i en radiotale at demonstrantene prøver å ødelegge freden regjeringen har bygd i Nicaragua. Visepresidenten har omtalt dem som «vampyrer som trenger blod for å for å holde liv i sin politiske agenda."
– Et særtrekk ved Nicaragua er at det ikke har vært noe voldelig land. Slik har det vært helt siden borgerkrigen tok slutt i 1990, sier Benedicte Bull til Bistandsaktuelt. – Man har ikke hatt tilsvarende gjengproblematikk som i nabolandene, det har vært relativt liten migrasjon til USA, og ikke minst: Politi og sikkerhetsstyrker er ikke satt inn mot folk på samme måte som i mange andre latinamerikanske land.
– På tross av manglende demokrati har han vært en av de mest populære presidentene i Latin-Amerika. Det skyldes blant annet at mange nicaraguanere har lite tillit til liberalt demokrati. Erfaringene fra 90-tallet har gjort dem lite positive. Det endte med helt vanvittige hestehandler og en privatiseringsbølge som var en eneste stor korrupsjonsfest, sier Bull.
Studentene har ledet an
Mariel Aguilar-Støen, som er førsteamanuensis ved SUM, har fulgt situasjonen i Nicaragua nøye. Hun sier at det hittil har vært studenter som har vært ledende i demonstrasjonene, men at arbeidsgiverorganisasjonen, COSEP, nå har kastet seg inn i konflikten og oppfordret til protester.
– De store endringene Ortega har foreslått, er gjort uten noen form for dialog eller konsultasjon med verken næringsliv eller representanter for sivilsamfunnet. Dette har ført til sterk misnøye, forteller Aguilar-Støen som sier at sivilsamfunnet er blitt kraftig svekket etter de siste årene med Ortega ved makten.
SUM-forskeren ser for seg to ulike scenarier: – Ortega sier han ønsker en dialog med næringslivets representanter. Men COSEP vil at også representanter for sivilsamfunnet og kirken må være med. Kirken er en av de få aktørene som kan få til en dialog som presidenten er villig til å delta i, sier hun.
Aguilar-Støen håper dette kan bli begynnelsen på en bred folkelig organisasjon og kan danne utgangspunktet for en politisk løsning.
Frykter forverring
SUM-forskeren frykter at situasjonen i landet kan bli mye verre dersom ikke en bred politisk dialog kan føre til en løsning.
– De militære kan bli satt inn, og det kan bli regelrette gatekamper og enda mer vold. Tradisjonelt har ikke politiet brukt særlig vold mot demonstranter. Men til min overraskelse har dette forandret seg nå, sier Aguilar-Støen.
Hun forteller at Ortega har gjort noen endringer i hæren som har svekket deres uavhengighet.
Situasjonen for media er også vanskelig. 75 prosent av Nicaraguas media er kontrollert av Ortega eller hans allierte, ifølge Aguilar-Støen.
Siden opptøyene startet har flere uavhengige journalister blitt midlertidig pågrepet og fått utstyret beslaglagt, melder NTB.
Drept av sikkerhetspoliti?
Det var journalisten Miguel Angel Gahona som ble drept av en antatt skarpskytter i byen Bluefields lørdag, melder lokale medier. Han skal ha rapportert direkte
– Det var ikke unge folk som gjorde det. De eneste som var bevæpnet var politiet og opprørspoliti, sier journalistens kollega Ileana Lacayo til fjernsynsstasjonen Canal 15.
USA har protestert kraftig mot det de mener er overdreven maktbruk fra myndighetenes side.
