– Det er undertrykkelse, løgnpropaganda, tortur i fengslene, lovløsheten rår; bevæpnede, maskerte menn patruljerer gatene. De får gjøre nøyaktig som de selv vil.
Slik beskriver hun situasjonen i hjemlandet etter at den politiske uroen startet 18. april, og ble møtt med brutale mottiltak fra myndighetenes voldsapparat.
Katia Cardenal var selv blant de hundretusener som vandret i gatene på morsdagen i Nicaragua 30. mai i år. Marsjen ble arrangert som en protest mot drap på studenter.
Marsjen som endte i blodbad
Dronebilder av marsjen gjennom Managua viser at den trolig samlet hundretusener av mennesker.
– Det var folk overalt i gatene. Vi gikk og gikk, det var bare fredelige demonstranter å se. Flere og flere kom til. De sang og ropte slagord. Etter noen kilometer, da vi nærmet oss to universiteter, ble det så mange mennesker at jeg valgte å snu og gå tilbake. Etter noen minutter fikk jeg plutselig en telefon fra min nevø. Han var opprørt og redd: «Snikskyttere har begynt å skyte på de som går forrest i marsjen, de dreper folk.»
Den 55-årige sangeren forteller at hun så en av de drepte bli fraktet tilbake i en bil.
– Han døde. En ung student.
Skutt i nakke og hode
Dagen etter kunne opposisjonsmedier og deltakere fortelle mer om hva som hadde skjedd. En massakre. Til sammen 16 demonstranter var blitt skutt og drept.
– De var nesten alle sammen skutt i hodet eller nakken, forteller Cardenal.
Hun karakteriserer det som «en bevisst handling» fra regimets side, «utført av profesjonelle mordere». Menneskerettighetsorganisasjoner i landet har rapportert om det samme. Det er et svært høyt antall ofre som er skutt i hodet eller nakken.
Reiser ikke hjem før det er trygt
I tida før og etter morsdagsmassakren har hun og barna hennes (som alle er musikere) deltatt på en rekke protestmarsjer, -markeringer og solidaritetskonserter. Det har skjedd både i Nicaragua og i utlandet. Nå skal musikerfamilien turnere Europa for å samle ytterligere støtte til den nye motstandsbevegelsen; SOS-Nicaragua. Hjemlandet reiser hun ikke tilbake til med det første.
– Vi må se an situasjonen. Det har vært så blodig. Jeg reiser ikke tilbake før jeg føler meg tryggere for min egen og familiens sikkerhet, sier Cardenal som har et nært forhold til Norge og norsk musikk. Hun bodde her i to perioder (1996- 2000 og 2005-2006) og var gift med en nordmann. Sammen har de tre barn.
Nasjonalpoeten dro
Cardenal er bare en av flere kjente artister som har forlatt Nicaragua de siste månedene, og som nå aktivt deltar i solidaritetsaksjoner for den nye SOS-bevegelsen.
Sangeren og komponisten Carlos Mejia Godoy, som i mange år var den fremste musikalske eksponenten for sandinistrevolusjonen, forlot landet sist uke (3. august). Nasjonalpoeten befinner seg nå i nabolandet Costa Rica. Der er det allerede om lag 23 000 andre nicaraguanere som har forlatt landet siden voldsbølgen startet.
– Jeg måtte reise fordi livet mitt var i fare, sier Mejia Godoy i et intervju med opposisjonsavisen La Prensa. Artisten, som allerede for flere år siden forbød sandinistpartiet FSLN å spille hans sanger, forlot hjemlandet «brått, uten å gi beskjed til noen».
– Jeg ble anbefalt å forlate landet, jo før jo heller, sier han til avisen.
75-årige Mejia Godoy, som blant annet er kjent for storverket «Misa Campesina Nicaragüense», har siden 18. april fått en ny politisk oppgave. Han lager sanger i protest mot undertrykkingen og til minne om ofrene i den nye voldsbølgen. Blant annet har han laget en sang, Soy Alvarito, til minne om den 15 år gamle studenten Alvaro Conrado, som ble skutt og drept 20. april i år.
En annen av revolusjonens musikk-ikoner, Carlos' bror Luis Mejia Godoy, er også blant de som har reist fra landet og som nå aktivt jobber mot Ortega-regimet. Luis Mejia Godoy deltok nylig på en stor solidaritetskonsert i Miami for rundt 4000 eksil-nicaraguanere sammen med Katia Cardenal og hennes barn.
– Det var utrolig. Jeg hadde ikke opptrådt i Miami før. Fordommene mine, påvirket av sandinistenes retorikk, tilsa at jeg skulle spille for en gruppe høyreorienterte. I stedet sang de med på venstresidas sanger, forteller Cardenal.
Paramilitære i nabolaget
Cirka en uke før Cardenal forlot Nicaragua, skjedde det enda en hendelse som skremte henne.
– Jeg bor cirka 18 kilometer fra Managua. Ikke langt unna der jeg bor var det en gruppe demonstranter som hadde etablert en veisperring i en rundkjøring, som et ledd i protestaksjonene. De var fredelige og ubevæpnet og hadde holdt den i flere dager.
Så en natt hørte Cardenal plutselig flere skudd, et sted ute i mørket. Neste dag da hun skulle passere var demonstrantene borte. Stedet var overtatt av maskerte, tungt bevæpnede menn og prydet med rødsvarte sandinistflagg. I ytterkanten av rundkjøringa sto en politibil parkert, med 4-5 politifolk utenfor.
– Jeg følte meg livredd. De hadde noen svære våpen. Hva er det som skjer? Det er som om landet mitt er voldtatt! sier den kjente visesangeren.
Kjent for Prøysen og Åge Aleksandersen
I Norge er Cardenal mest kjent for sine latinamerikanske versjoner av Alf Prøysen- og Åge Aleksandersen-låter.
Drøyt 25 år etter at Åge Aleksandersens låt «Akkurat no» fikk innslag av latinamerikanske rytmer og ny tekst blir den igjen mye spilt i Nicaragua, forteller Cardenal. Sangen «Dale la luz», som den heter på spansk, har blitt et våpen i kampen mot Ortega-regimet.
Det var Cardenals bror Salvador som oversatte Åges berømte låt en gang tidlig på 1990-tallet. Hun forteller at Åges låt, med den avdøde brorens tekst, nå blir sunget i protestmarsjer og på solidaritetsmarkeringer i og utenfor Nicaragua. Det er også denne låta som har gitt navn til Europa-turneen hun nå har lagt ut på – «Dale la Luz».
Cardenal er i Norge mest kjent for sine versjoner av Alf Prøysens viser. «Blåklokkevikua» («Campanita de abril») og andre Prøysen-låter har på den måten nådd et større, internasjonalt publikum. En av platene «Navegas por las Costas», en spansk versjon av «Nå seiler vi på Mjøsa», solgte til gullplate med 25 000 eksemplarer.
