– Jeg ville egentlig ikke ha denne jobben. Jeg trengte overhodet ikke noen ny jobb, sier David Beasley.
Nominert av Trump og utpekt av FN, tok amerikaneren for ett år siden over som øverste sjef for Verdens matvareprogram (WFP).
– Jeg følte presset fra venner og kolleger, som sa: «Du må ta denne jobben! Det er viktig for verdensfreden»...
Med tung politisk erfaring og et enormt nettverk både i USA og verden rundt, var det mange som mente at Beasley var rette mann til å avskaffe sult i verden. I tillegg tilsier tradisjonen at lederen for FNs matvareprogram skal være amerikansk. Og slik ble det, også denne gang. USA fikk det som de ville.
Allerede som 21-åring ble Beasley valgt til Representantenes Hus i South Carolina og satt der fra 1979-1992. Like før perioden som kongressmedlem var over rakk han å «krysse gulvet», fra Demokratene til Republikanernes leir, noe som vakte en viss oppsikt i offentligheten. Han ble guvernør for South Carolina i 1995, som en av tidenes yngste – og det hevdes at han klarte å snu delstatens økonomi fra full krise til full blomst.
Ved siden av politikken har han i mange år jobbet med temaet fred og forsoning. Blant annet startet han et eget fredssenter i Washington.
Krig og fred er også noe som opptar Beasley i jobben som leder for WFP – det vil si, han er opptatt av sammenhengen mellom krig, fred og mat.
Mat som våpen
– For hundre år siden strevde 90 prosent av verdens befolkning med å skaffe seg nok mat. I dag er tallet ti prosent. De siste 25 årene har verden sett en fantastisk framgang i kampen mot sult og matmangel, men dette har snudd de siste to årene, fastslår Beasley under et seminar i regi av fredsforskningsinsitituttet, PRIO.
Lederen for FNs matvareprogram er også i Oslo for å snakke med Norges utenriksminister og utviklingsministeren om det som bekymrer han aller mest akkurat nå.
– Antallet sultne i verden økte fra 777 millioner i 2016 til 815 millioner i 2017. Og antallet akutt sultne har på to år økt fra 80 millioner til 124 millioner. Hovedårsaken er krig og konflikt. Konflikt avler sult, og sult avler konflikt, understreker Beasley.
– På hvilken måte blir mat brukt som våpen i krig?
– Mat brukes som våpen i krig på mange ulike måter. Det blir spesielt brukt av ekstremistgrupper som nekter matforsyninger adgang til områder de kontrollerer, slik at befolkningen begynner å sulte. Deretter bruker de mat for å rekruttere folk.
Og dette er ikke bare retorikk, understreker WFP-lederen i samtale med Bistandsaktuelt. Han sier at organisasjonens folk ser dette hver eneste dag på oppdrag i sårbare områder.
– Sult rekrutterer ekstremister
– Jeg har møtt mange mødre som har fortalt at deres ektefeller absolutt ikke ønsket å slutte seg til IS, Boko Haram, Al Shabaab eller Al Qaida. Men etter at deres lille jente eller lille gutt ikke hadde spist på mange dager eller uker, følte mannen seg tvunget til å bli med i en ekstremistgruppe for å skaffe mat til familien. I tillegg har du myndigheter eller militære ledere som nekter aktører som leverer mat tilgang til havner eller veier, noe som igjen skaper sårbarhet ...
– Men vi ønsker heller å bruke mat som et våpen for fred og forsoning, understreker Beasley og gjentar det samme så ofte han kan.
– Og hvordan gjør dere det – hvordan bruke mat som «våpen for fred»?
– På mange ulike måter. Vi får nasjoner som ellers ikke går så bra overens til å jobbe sammen om matsikkerhet i konfliktområder – for eksempel USA og Kina, USA og Russland... Vi har skolematprogrammer, der vi får barn fra ulike etniske grupper til å spise sammen og dyrke mat sammen. Og på enkelte områder med væpnede militser har vi sagt «legg ned våpnene, så kommer vi med mat». Det skjer faktisk. Vi har fått stridende parter til å legge ned våpnene for å få mat, sier Beasley.
– Der det ikke mangler mat er sjansen mye større for å oppnå fred og forsoning.
Å få barn og voksne fra ulike etniske grupper til å spise sammen og dyrke mat sammen bidrar til fred og forsoning, sier David Beasley. Bildet er fra nord i Nigeria - et området rammet av konflikt og matmangel.
– Sahel, en større trussel enn Syria
Dette er også et av hovedargumentene WFP-lederen bruker når han appellerer til giverland om økonomiske bidrag. For selv om han i løpet av sitt første år i sjefsstolen har sørget for økte midler til organisasjonen, er behovene langt fra dekket.
WFP-lederen er samtidig svært direkte i sin kobling mellom fattigdom, terrorfare og migrasjon til Europa. Argumentene vil definitivt kunne vinne gjenklang i europeiske hovedsteder i en tid da EU, Norge og andre bistandsgivere legger økt vekt på sikkerhetspolitikk i sin bistandstenkning.
– Vi sier til giverne: «Dere tror dere har et problem med Syria, med ekstremister som infiltrerer en nasjon på 20 millioner mennesker. Sahel-regionen har 500 millioner mennesker... IS har nå beveget seg inn i den regionen. De samarbeider med Boko Haram og Al Qaida og andre ekstremistgrupper, og målet deres er å infiltrere seg blant massene som migrerer til Europa, slik at de kan komme seg inn og destabilisere Europa».
82 prosent av organisasjonens midler går i dag til konfliktområder, opplyser WFPs leder. Han beskriver Syria og Jemen som «mer tradisjonelle kriger», mens områder som Sør-Sudan, Somalia, Nigeria og Sahel-regionen er «mer komplekse». Og Sahel-regionen «fra Rødehavet til Atlanterhavet» kommer til å ha den mest dramatiske innflytelsen på migrasjonen til Europa, understreker Beasley.
Ifølge FN opplever Jemen den største humanitære krisen i verden i dag. Nær 17 millioner mennesker sulter. Dette skyldes i stor grad krig og konflikt, sier lederen for Verdens Matvareprogram (WFP), David Beasley. Han besøkte landet i juli 2017.
«En perfekt storm»
– Infiltrasjon av ekstremistgrupper, koblet med klimaendringer og dårlig styresett er en «perfect storm» (verst tenkelige scenario, red.anm.). Derfor prøver vi å vekke verdens ledere nå, i stedet for å vente med å gripe inn til problemet overvelder oss.
Dette var også et argument som slo an da han banket på døra til Det ovale kontor, forteller WFPs leder.
– I stedet for å gå fra 1,9 milliarder dollar til null, som alle fryktet, så økte USA i fjor WFP-støtten til 2,5 milliarder dollar. Og i år regner vi med å få mer enn 3 milliarder dollar. Som mine venner i Det hvite hus og Kongressen har sagt: «We’re not backing, we’re stepping up. Now you go and tell the rest of Europe, that you guys need to step up too».
– Hva sa du til dine venner i Det hvite hus og Kongressen, helt konkret?
– Jeg sa: «Hvis dere vil bruke nok en halv trillion dollar på militæroperasjoner, er det lett å kutte støtten til WFP. Men vi er faktisk i frontlinjen både i angrep og forsvar mot ekstremismen. Så hvis dere ikke vil støtte oss ut fra the goodness of your hearts, så gjør det i det minste for the sake of national security».
Klimaendringer
– Og du har også klart å overbevise Trump-administrasjonen om at klimaendringene må tas på alvor?
– Jeg har ikke hatt noen problemer med det. Det hvite hus og Kongressen forstår helt klart at klimaet er under endring.
– Selv sjefen i Det hvite hus gjør det…?
– Ja. Jeg tror ikke det er noe han bestrider, så vidt jeg vet... Debatten går mer på hvorfor det skjer klimaendringer, ikke om det gjør det.
– Vi kan diskutere hva som er årsaken, men det vi ikke kan debattere er det faktum at klimaet endrer seg, og at det påvirker stabiliteten i et land eller en region. Jeg kan bare vise bilder fra Etiopia, Afghanistan eller Sahel. Jeg kan vise Tsjad-sjøen. Jeg kan vise hvordan Sahara beveger seg nedover 1,5 kilometer per år ...
– Og hva gjør dere i WFP for å takle klimaendringene?
– Mye! Bare i fjor plantet vi mer enn ti millioner trær på mer enn 8500 hektar, «greenin’ it up» for å beskytte mot erosjon. Vi hjelper også småbønder og lokalsamfunn i en rekke land med å takle utfordringer relatert til tørke og flom, slik at de får bærekraftige avlinger.
Forhandler ikke med Al Shabaab
– Hvordan kan du garantere at de 500 millioner kronene Norge har gitt til WFP når fram til de aller mest sultne der ute?
– WFP er ekstremt takknemlige for den støtten. Norge er en av våre beste givere og partnere. Og vi er en av de mest effektive organisasjonene når det gjelder å levere mat under de mest ekstreme forhold, enten det gjelder krig, konflikt eller naturkatastrofer. Våre medarbeidere strever hardt hver eneste dag, for å sikre at hver eneste brødsmule blir levert til rette mottaker.
– Hva er de største utfordringene her?
– Det kan være ekstremt komplisert å gå inn i sultrammede områder i krigssoner som man ikke har tilgang til, ofte områder kontrollert av ekstremistgrupper. Hvis Al Shabaab stopper en lastebil med mat midt på natta in the middle of nowhere og du vet at de sulter selv, da begynner du ikke å forhandle…
Cheerleader
Målet er å minimere all risiko, understreker Beasley. Men med en organisasjon som gir mat til 80 millioner mennesker hver eneste dag – i områder der du er sårbar overfor ekstremister, sabotasje og kidnapping – så hender det at det at maten havner i feil hender, innrømmer han.
Men å miste noe av maten på veien er ikke det verste, understreker Beasley.
– Det er verre at vi mister liv. Det skjer hvert år. Vi vet vi er den beste av de beste når det gjelder å beskytte. Likevel hender det at det går galt, sier sjefen for Verdens matvareprogram – som på tross av en boblende optimisme må medgi at han har påtatt seg en tøff jobb.
– Menneskene som jobber for WFP setter livene sine på spill hver eneste dag. Det viser hvor dedikerte de er. Jeg sier ofte at jeg er ikke deres leder – jeg er deres cheerleader.
– Menneskene som jobber for Verdens matvareprogram setter livene sine på spill hver eneste dag, sier David Beasley. Her ser du noen av hans medarbeidere på oppdrag i Syria i mars 2018.