Hver gang norske ministre, statssekretærer og Norad-sjefer skryter av Norges «innovative bistand», trekker de fram utdanningsappen for Syria. Og nå begynner ulike internasjonale aktører også å vise interesse.
Primærmålgruppen er syriske barn som er rammet av krig og står utenfor skole, de barna som ikke har noen annen form for undervisningsopplegg. Målet er å hjelpe dem til å lære å lese på arabisk. I tillegg finnes det syriske flyktningbarn som går på skole i land der de ikke kan undervisningsspråket, for eksempel i Tyrkia.
– Appen kan brukes alle steder der man har problemer med å gi nok morsmålsundervisning, også blant flyktninger i Norge, fastslår Liv Marte Kristiansen. Seniorrådgiveren har så langt brukt mer enn tre år på prosessen med å utvikle #EduApp4Syria.
Arabisk regnes som et av de fem vanskeligste språkene i verden å lære seg, forklarer hun. Selv om arabisk er morsmålet til mer enn 200 millioner mennesker i verden, finnes det få digitale læringsverktøy som bidrar til å lære barn å lese og skrive på dette språket.
«Chocolate covered broccoli»
«BÆÆ. THÆÆ. Pip, pip, pip, PLING!» En glad kvinnestemme, og den dype mannestemmen til en kjent syrisk skuespiller. Små søte monstre som skal mates. En rampete gul gjeterhund med blå trikot, lang rød tunge og lilla hanekam. Og bokstav-sauer som løper rundt og gjemmer seg bak grønne busker.
Dette er noen av ingrediensene i de to utdannings-appene «Feed the monster» og «Antura».
Liv Marte Kristiansen morer seg høylytt mens hun viser fram de ulike nivåene, premiene og festlige detaljer.
– «Brokkoli med sjokoladetrekk», hva legger du i det uttrykket?
– Det var en kjent amerikansk forsker som tok i bruk det uttrykket - chocolate covered broccoli. Man tar noe som egentlig er ganske kjedelig og så prøver man å pakke det inn med noe søtt på overflaten. Man legger inn noen stjerner og symboler, litt jippi og feedback-looper og sånn. Men når du tygger litt i det så er det fortsatt brokkoli...
– Er det dét dere har gjort?
– Nei, vi har ikke vært så lettvinte. Vi har vært opptatt at det skal være et narrativ, en dynamikk som gjør at du får lyst å spille videre, med stadig får nye utfordringer og vanskeligere nivåer, som samtidig gir mestringsfølelse og et et mål med det du gjør.
Kahoot-gründer med på laget
En av Kristiansens viktigste sparringspartnere er Alf Inge Wang,mannen bak verdenssuksessen Kahoot – quizkonseptet som har tatt stuer, bursdagsfester, klasserom og jobb-seminarer verden over med storm. Da #EduApp4Syria-prosjektet startet opp i 2015, var Wang også Norges eneste professor i spillbasert læringsteknologi.
– Alf Inge er veldig god på å gjennomskue når det er for mye brokkoli under sjokoladen. Når noe bare er pakket inn men ikke ekte på innsiden.
Hun forteller at de har sett mye sjokoladedekt brokkoli i løpet av denne prosessen.
– Vi arrangerte opprinnelig en konkurranse med 78 bidrag, og der var det mye variabelt. Mye ballonger og godteri. Man hadde bare lagt det på. Barn gjennomskuer veldig lett når noen prøver å gi dem noe som egentlig ikke er særlig gøy – men likevel sier: «Dette er gøy, dere!».
Når brukeren direkte
– Dere har hatt et budsjett på 20 millioner kroner. Vil du kalle dette kostnadseffektiv bistand?
– Ja, jeg vil egentlig det. Når det gjelder brukere, estimerer vi at vi allerede har mer enn 80 000 installerte. Og det er av førsteversjonen. Og vi har en evaluering som snart skal offentliggjøres. Den viser positive funn både på det psykososiale og på læring. Men vi er ikke ferdige, og det kommer oppdateringer og forbedringer på bakgrunn av funn i evalueringen.
Og spillene er åpent lisensierte, understreker Kristiansen. Hvem som helst kan bruke dem og videreutvikle dem til eget formål.
– For eksempel er «Feed the monster» allerede i ferd med å bli laget i hundre ulike språkversjoner, primært rettet mot språk der det er store utfordringer med leseferdigheter. En av de språkversjonene som kommer nå er på hausa-språket i Niger. Så med tanke på skaleringspotensial er vi mer i startgropa på vei til den virkelige utrullingen, vi er ikke i mål.
– Men vil du si at de som virkelig trenger det får uttelling, ikke bare konsulenter og app-designere?
– Dette er mer effektivt enn mye annet. Vi har jo ingen mellomledd mellom teknologien og brukeren. Du ser mange andre bistandstiltak med flere mellomledd, som når langt færre brukere enn det vi gjør.
– Av budsjettet på 20 millioner har 15 millioner gått til spillutviklingen. Først ble fem prototyper valgt ut til en innledende fase, hvor de fikk 500 000 hver, så tre til neste fase, så to, osv. Tre millioner er brukttil en doktorgrad på NTNU – og to millioner til prosjektledelse.
– Konkurrenter er velkommen
– Dere er ikke redde for at disse appene kjapt blir utdatert; ting skjer jo så fort...?
– Ja, ting skjer fort på app-fronten, og det er veldig gledelig. Det skjer veldig mye bra på læringsteknologien, for eksempel her i Norge der Dragon Box er blitt mattepensum, ikke sant. Men vi mener at vi har vært med på å bidra til at det skjer mye mer på arabisk.
Kristiansen sier at hun ønsker variasjon velkommen, samtidig som hun vet hvor enormt mye som ligger bak.
– Nå har vi hatt en evaluering med 900 barn i Jordan og en kontrollgruppe, og både kvantitative og kvalitative analyser. Det fins veldig lite som er testet på den måten der ute. Vi har ikke kommet over noe av dette kaliberet, i hvert fall ikke på arabisk.
– Men hvis vi er med og brøyter vei for at det kommer mer, er det er bare positivt. For selv om ting går fort, ja – så ser vi at leverandøren her har jobbet beinhardt hele veien. Og hvis man skal gjøre det skikkelig, integrere pedagogikk, spillformatet og det visuelle, så er ikke det noe du gjør på 48 timer altså. Så de som eventuelt skal komme med noe bedre, må også jobbe ganske mye. Og det ønsker jeg hjertelig velkommen.
Viktige partnere
– Hvor mange brukere tar dere sikte på å nå?
– Det er et «moving target». Hvis vi tenker primærmålgruppen er antallet syriske flyktningbarn utenfor skolen på 2,25 millioner. Men det er jo ikke sånn at én nedlasting er én bruker. Ofte er det flere brukere på en telefon. Eller samme app på flere «devices». Og vi har fått høre at mange deler appen offline, via blåtann.
Prosjektlederen fra Norad forteller entusiastisk om et tett samarbeid med USAID, World Vision og Unicef innovation. I tillegg har Den Internasjonale Røde Kors-føderasjonen og Røde Halvmåne vist stor interesse.
– Vi har allerede en stor sirkel av interesserte som vi har bygget opp etter lanseringen i mars 2017. World Vision er for eksempel svære på bakken. Så det kan hende vi undervurderer bruken veldig, fordi den deles på så mange måter. Kanskje er det allerede 200 000 brukere, men det vet vi ikke med sikkerhet. Dette er en historie som fortsatt skrives, sier Kristiansen.
– Og framover satser vi på å samarbeide enda mer med mobiloperatører. Nå kommer for eksempel Orange inn. De er tilstede i Jordan og ser på muligheten for å promotere spillet via SMS, og det som heter «zero rating» det vil si gratis nedlasting, uten å bruke opp datamengde. Tilsvarende med Turkcell i Tyrkia, der vi ser at det er et stort behov for mer morsmålsundervisning blant syriske flyktningbarn.
Syriske foreldre som norske
#EduApp4Syria har også et mål om å kunne bedre psykososialt velvære.
– Barn som har opplevd mye vondt og mye kaos har kanskje problemer med å konsentrere seg. Med dette spillformatet kan man lære i sitt eget tempo, repetere når man vil – man kan engasjere seg i noe morsomt som hjelper deg å lære uten at du tenker så mye over det.
– Syriske barn på flukt, hvor bevandret er de i ny teknologi, apper, smartphones?
– Evalueringen er gjort med barn i Asrak-leiren i Jordan, og de regnes som noen av de mest sårbare og fattige flyktningene. Likevel er utbredelsen av smart-telefoner høy. Ifølge Turkcell er det også er en veldig høy andel av syriske flyktninger i Tyrkia som har en smart-telefon.
– Og barna får bruke foreldrenes telefon...?
– Ja, det er jo det samme som her hjemme. Det er ikke alle som er like positive til å la barna bruke. Vi legger mye vekt på å kommunisere tydelig til foreldrene at dette har blitt grundig testet. Og det viser seg at de aller fleste foreldrene vil la barna sine spille spill som fører til læring, sier Liv Marte Kristiansen.
Hun forteller at det er en del syriske foreldre som ikke kan lese selv, som også har blitt interessert i appen.
– De bekrefter at de kommer til å bruke den selv, sier Norads prosjektleder – før hun innrømmer at også hun har lært seg det arabiske alfabetet gjennom å mate søte små monstre og jakte på viltre bokstavsauer.
