Zione Kampira var bare 13 år da hun ble sendt til Tanzania for å arbeide. Hun ble mishandlet av sjefene sine, i tillegg voldtatt og endte opp som gravid, Nå er hun 16 år og alenemor. Foto: Raphael Mweninguwe

Zione var 13 år da hun ble solgt

Zione og Mary ble lovet godt betalt arbeid i Tanzania, men endte opp med å bli utnyttet og mishandlet.

 Zione Kampira er 16 år og alenemor til en toåring. Hva barnefaren heter vet hun ikke. Hun snakker sjelden om det som skjedde i 2014, da hun var barnearbeider i Tanzania.

Hun kommer fra Dedza-distriktet i Malawi. For tre år siden møtte hun en mann i landsbyen som lovte henne arbeid i Tanzania. Familien hennes er fattig, og foreldrene samtykket raskt til at datteren skulle få reise for å jobbe i nabolandet.

Zione, som dengang var 13 år, ante ikke hva slags jobb hun skulle få. Det oppdaget hun først da hun kom til Tanzania sammen med en forretningskvinne som hadde plukket henne opp i Dedza.

– Jeg ble mishandlet av mine sjefer, jeg ble voldtatt og ble gravid, forteller hun.

Ble reddet av sosialarbeidere

Zione ble senere reddet fra marerittet av sosialarbeidere i Dedza. Hun fikk hjelp til å bli reintegrert i samfunnet, men sier hun fremdeles opplever at mange mennesker i landsbyen hennes vifter med en pekefinger til henne.

Mary Mponda (17) kommer fra den samme landsbyen som Zione. Hun ble solgt til en tanzaniansk forretningskvinne da hun var 14. Nå er hun tilbake hos familien sin, også hun takket være lokale sosialarbeidere. De fikk henne fri, med hjelp fra Rights Advice Center, en menneskerettsorganisasjon støttet av Kirkens Nødhjelp.

Menneskehandleren hadde lovet henne en godt betalt jobb i Tanzania, men hun endte opp som hushjelp hos en husfrue som mishandlet henne.

– I dag er jeg fri og jeg vil advare foreldre mot å selge barna sine til ukjente mennesker for pengenes skyld. Det er forferdelig, sier hun.

Fikk stoppet salg av fem barn

Organisasjonen Rights Advice Center (RAC) sier barn helt ned i tiårsalderen blir solgt, de fleste med samtykke fra foreldre og lokale landbysledere.

– Med økonomisk støtte fra Kirkens Nødhjelp har organisasjonen klart å berge mange barn som er blitt solgt, sier programansvarlig i RAC Stella Mpasu.

Organisasjonen samarbeider også med sosialkontoret i Dedza-distriktet. Sosialarbeider Lloyd Ndalama forteller at hans kontor, sammen med RAC og politiet, fikk stoppet salg av fem barn i 2015, to gutter på 14 og tre jenter på 15 og 13.

– Da vi spurte personen som hadde disse barna hvor han skulle med dem, kunne han ikke gi noe troverdig svar. Da skjønte vi at noe var galt. Vi kontaktet politiet, og den mistenkte ble arrestert. Han ble senere kjent skyldig og dømt, sier han.

Ndalame forteller at hans kontor i 2015 hadde ti saker om handel med barn, med i gjennomsnitt sju barn involvert i hver sak. De ble solgt enten til Mosambik eller Tanzania. De fleste jentene som blir solgt ender som sexarbeidere, opplyser han.

– Fattigdom er den viktigste årsaken til at barn blir solgt. Fattige foreldre blir lokket med kontanter for å la menneskehandlere sende vekk barna deres. Enkelte landsbyledere er også involvert i denne trafikken, sier sosialarbeideren.

Fattigdom og uvitenhet

Handel med barn foregår i nesten alle deler av landet. Politiet i Phalombe-distriktet sør i Malawi sier de i snitt har seks slike saker hver måned. De fleste barna blir transport til Mosambik, der de jobber på jordbrukseiendommer. Når sesongen er slutt får de betaling; enten en sykkel eller litt kontanter som de kan sende hjem til familien.

Politihovedkvarteret i hovedstaden Lilongwe opplyser at 23 barn ble reddet i 2013. Men tallet på barn som blir solgt kan være høyere fordi de fleste sakene ikke blir meldt. Det gjelder særlig når barna reiser med foreldrenes samtykke.

Barnevernloven fra 2010 forbyr handel med barn. De skyldige risikerer streng straff. I Zomba-distriktet ble for eksempel en person dømt til 25 år i fengsel etter å ha blitt kjent skyldig i å sende tretten barn fra Malawi til Mosambik. Malawis regjering og FNs barnefond Unicef arbeidet hardt for å få barna tilbake til Malawi.

Bevisstgjøring

– Det er nødvendig med mye holdningsarbeid og informasjon, særlig til foreldre, sier McKnight Kalanda, sjef for barnespørsmål i Barne-, likestillings- og velferdsdepartementet i et intervju med Bistandsaktuelt.

Kalanda mener at det er fattigdom og uvitenhet  som driver foreldre til å godta handel med barn.

– Regjeringen må arbeide med å bevisstgjøre borgerne om menneskehandel med barn og hvor skadelig det er for barna, sier han.

Kjenner ikke lovene

Det er oftest jenter som er ofre for menneskehandel. Bare i Mangochi-distriktet rammer det 40-50 jenter i året, de fleste sendes til Tanzania. Elita Chayala Yobe, programkoordinator i Kirkens Nødhjelp i Malawi er enig i at fattigdom er en viktig årsak til at foreldre godtar at barna utsettes for menneskehandel.

– En annen grunn er at foreldrene ikke har noen som helst kjennskap til lovene som skal beskytte barns rettigheter, sier hun.

Korrupsjon og manglende åpenhet gir næring til handelen med barn, mener Yobe videre, som understreker at det både trengs politisk vilje og penger dersom denne kampen skal vinnes. 

Les mer: Mennesker på billigsalg

Les mer: Var offer for menneskehandel, ble selv forbryter

 

Kirkens Nødhjelp: – Nå må vi sikre at loven etterleves

 Kirkens Nødhjelp og partnere i Malawi arbeidet målbevisst i flere år for at loven mot menneskehandel skulle bli vedtatt. Nå gjelder det at den blir etterlevd i det praktiske liv. Politikere, jurister og politi har vært målskiver for lobbyarbeidet. 

- Vi er glade for at loven nå er på plass, og at den avskrekker mange fra å drive menneskehandel. Men en ting er å ha en lov, å sørge for at den håndheves er en annen, sier Stein Villumstad, landrepresentant for Kirkens Nødhjelp i Malawi.

Store penger er involvert i denne trafikken. Og ofrene for menneskehandel vet ofte ikke selv at de blir solgt, forteller Villumstad.

Malawi har nå opprettet et nettverk der både frivillige organisasjoner og myndighetene er representert, for å bidra til at loven mot menneskehandel blir fulgt opp i praksis.

Kirkens Nødhjelp i Malawi samarbeider med rettighetsorganisasjoner, kvinnejuristforeningen, Frelsesarméen, kirker og andre trosbaserte organisasjoner, blant annet med opplæring og bevisstgjøring om barns og kvinners rettigheter og bistand til ofre for menneskehandel.  

Ny lov i 2015

Organisasjoner i sivilsamfunnet var også drivkraften for å sikre at loven mot menneskehandel ble vedtatt i 2015. Det forteller seniorrådgiver Thora Holter, som i flere år jobbet med Kirkens Nødhjelps program mot menneskehandel i Malawi. Nå snur KN fokuset mot opplysningsarbeid rundt lovverket.

– Behovet er stort for å gjøre loven kjent overfor befolkningen i utsatte områder, understreker Holter.

Blant de som skal skoleres er også lokalt politi, grensevakter, jurister, lokale og tradisjonelle ledere, religiøse ledere, lærere og helsearbeidere.

Kirkens Nødhjelps lokale partnere jobber tett med nettverket mot menneskehandel i Malawi, forteller hun videre. De driver opplysningsarbeid, blant i samarbeid med Frelsesarmeen i Malawi, og iverksetter kampanjer overfor utsatte og sårbare grupper av barn og ungdom om hva menneskehandel er, hva de skal gjøre for å unngå det, hvor de kan rapportere og hvilke rettigheter de har.

– Her kommer barnearbeid, sexslaveri og barneekteskap også inn, sier Holter.

En av oppgavene er også å oversette loven til lokale språk.

Blir lurt av religiøse ledere

– Hva mener du er de bakenforliggende årsakene til menneskehandel i Malawi? 

– Jeg vil si det er en kombinasjon av fattigdom og tradisjon. Mange blir lurt av mennesker de stoler på. Det kan være slektninger eller det kan være religiøse ledere fra Tanzania, som frister med skolegang og arbeidsmuligheter. Og så blir de i stedet solgt som barnebruder eller ender i sex-industrien. Jeg fikk det beskrevet fra en som var med og reddet en gruppe på 20 barn fra slavearbeid i Tanzania. Alle var i ungdomsskolealder fra samme landsby. De fleste foreldre vil jo det beste for barna sine, men de aner ikke hva de sender dem avgårde til. 

 

Demonstrasjon mot menneskehandel i den malawiske landsbyen Majuni, ved grensen til Mosambik. Mange fattige blir lurt til å tro at de skal tjene gode penger, men ender som tvangsarbeidere på store gårder i nabolandet, som ubetalte hushjelper eller som prostituerte.

Prisen for en slave? 1100 kroner...

I Malawi er menneskehandel en kilde til raske penger. For rundt 1100 kroner kan en velstående bonde i et naboland kjøpe seg en malawisk landarbeider, rapporterer Bistandsaktuelts lokale korrespondent.

Mennesker fra landsbygda i Malawi blir solgt til rike personer i Sør-Afrika, Tanzania eller Mosambik. Arbeiderne utnyttes på det groveste, som ekstremt billig arbeidskraft uten rettigheter. De havner ofte ute på åkrene, men også som hushjelper og som sex-arbeidere.

Menneskehandlerne tjener minst 100 000 malawiske kwacha, over 1100 kroner, per person som selges. Det framgår av informasjon Bistandsaktuelt har fått fra en rekke kilder i politiet, frivillige organisasjoner og internasjonale organisasjoner.

I Malawis grenseområder er både menn, kvinner og barn til salgs.Betalingen arbeiderne selv får er minimal, losjien og maten dårlig. Arbeidskontrakter og rettigheter finnes ikke. Mange utnyttes på det groveste. I strid med lovverket. Derfor regnes det som slavearbeid.

En ny lov som ble vedtatt i 2015 forbyr praksisen. Spørsmålet er likevel om Malawis myndigheter har evne og vilje til å håndheve loven, sier kilder vi snakker med.

Tar med seg ti om gangen

I byen Dedza, tett på grensa mellom Malawi og Mosambik, treffer vi politiinspektør Patrick Chambuluka. Han kjenner godt til problemet.

– Menneskehandlere lokker malawiere med løfter om arbeid i et av nabolandene. De tar gjerne med seg rundt ti personer, og kan da putte én million kwacha (om lag 11 000 kroner, red.anm.) i lomma, forteller politiinspektøren.

Dedza-distriktet har to offisielle grensestasjoner. De fleste av menneskene som selges til Mosambik og Sør-Afrika reiser over disse grensestasjonene. Enten mangler de reisedokumenter, eller de er utstyrt med falske pass. Menneskehandlernes jobb er å få dem problemfritt over grensen.

Lokkes av drømmen om god inntekt

– Fattigdom er en viktig drivkraft for menneskehandelen. De som selges blir lurt til å tro at de skal gjøre gode penger, sier politiimannen.

Chambuluka forteller historien om en malawier som ble solgt til en gård i Mosambik. Mannen var på jakt etter penger til å kjøpe seg en sykkel. Etter å ha jobbet en hel sesong fikk han en sum tilsvarende cirka 300 kroner – utbetalt i falske penger.

Han ble senere arrestert og dømt for falskmyntneri, fordi retten ikke ville tro på at han hadde fått de falske pengene av gårdeieren.

Chambuluka sier politiet har gjennomført aksjoner, og har klart å redde flere hundre personer fra menneskehandel. Men han erkjenner samtidig at noen politifolk og grensevakter spiller på lag med menneskehandlerne. Her er store penger involvert. Fristelsene smaker søtt når egen statlig lønn er liten og sur.

– Vi har også hatt slektninger som har vært her og klaget over urettferdig behandling, fordi en slektning ble stoppet på grensa. De hadde håpet å få penger av ham senere dersom han hadde fått reise.

Ny lov

En ny lov med forbud mot menneskehandel ble vedtatt i 2015. Den har medvirket til å redusere omfanget av problemet. Loven har en strafferamme på opptil 14 års fengsel for den som blir tatt og kjennes skyldig i menneskehandel.

Men politiet vil ikke utelukke at menneskehandlerne har funnet måter å unngå straffeforfølgelse.

– Kanskje bruker de andre grenseområder, der det ikke er politi til stede på grensepostene, sier Chambuluka.

Organisasjoners arbeid for økt bevisstgjøring av befolkningen har også bidratt positivt, mener han. Den norske organisasjonen Kirkens Nødhjelp, og dens samarbeidspartnere i Malawi, er blant de som har bidratt.

Barn går for under tusenlappen

Lloyd Ndalama er sosialarbeider i Lobi, i Dedza-distriktet nær grensa mot Mosambik. Han mener at menneskehandelen fortsatt er «big business» og at den også omfatter handel med barn.

– Prislappen på et barn er rundt 80 000 kwacha (930 kroner). Det meste av denne trafikken skjer med foreldrenes samtykke, sier sosialarbeideren.

Vi treffer også den lokale bonden Friday Juma. Han har selv sju barn. Juma sier han blir trist når han ser at noen vil selge barn for å få penger. Som oftest er familien involvert, samt lokale ledere som mottar penger fra «uærlige folk», forteller han.

– Mange mennesker tror at Sør-Afrika er stedet de kan bli rike. Men det er jordbruket som er Malawis gull. Folk må ikke la seg lure til å tro at de vil bli rike straks de kommer til et annet land, advarer han.

Selv kombinerer han dyrking av mais og poteter med kyr og geiter. Bonden ber regjeringen sørge for at loven mot menneskehandel blir etterlevd, «slik at menneskehandlerne ikke lenger får misbruke våre barn», som han sier.

– Har de reell vilje?

Sosialarbeider Ndalama tror det blir vanskelig å kvitte seg helt med problemet, selv om politiet og rettsvesenet skulle ønske å gjøre noe med problemet. Kampen mot menneskehandelen ligger også i hendene til politikere, som ofte er korrupte, hevder han.

– Spørsmålet er om de virkelig har vilje til å gå løs på problemet,

sier han.  

Publisert: 27.03.2017 04:39:51 Sist oppdatert: 27.03.2017 04:39:52