Norges sanksjoner mot Sudan ble innført i 2006. Det skjedde etter at det internasjonale samfunnet hadde reagert med avsky mot regimets omfattende brudd på menneskerettighetene i opprørsregionen Darfur. De norske sanksjonene er knyttet opp til bindende vedtak i FNs sikkerhetsråd, og det er foreløpig ikke aktuelt å oppheve disse.
Det var 13. januar Obama-administrasjonen annonserte at deler av USAs omfattende sanksjoner mot Sudan ville bli opphevet. Blant disse er handelsrestriksjonene og en opphevelse av blokkeringen av sudansk-eide formuesverdier i USA.
Som begrunnelse for lettelsene har amerikanske talsmenn vist til en reduksjon i aggressiv sudansk militær aktivitet, regimets løfter om våpenhvile i konfliktområder og bedret tilgang for humanitære hjelpetiltak. USA ser også positivt på Omar al-Bashir-regimets styrkede samarbeidsvilje for å motvirke terrorisme og dempe regionale konflikter.
USAs oppmykning av forholdet til Sudan står i skarp kontrast til tidligere års amerikanske kritikk av det sudanske regimets bidrag til terror, krigsforbrytelser, etnisk rensing og menneskerettighetsovergrep.
Prøvetid på seks måneder
Fra amerikansk side er det understreket at man vil følge situasjonen nøye og at sanksjonslettelsene skal opp til ny vurdering om seks måneder. Det er en linje Norge støtter.
– De amerikanske sanksjonslettelsene skal ikke gjøres permanente med mindre Sudan fortsetter fremgangen på viktige punkter. I dette ligger det insentiver for sudanske myndigheter til å styrke dialogen med det internasjonale samfunnet. Fra norsk side vil vi fortsette vår klare linje overfor Sudan når det gjelder behovet for fremgang på felter som fred- og forsoning, menneskerettigheter og demokrati, sier statssekretær i Utenriksdepartementet Tone Skogen i en e-post.
Hun mener det haster å løse den alvorlige krisen i Darfur og i grenseområder med væpnet konflikt. Samtidig er det også visse tegn til framgang.
– Det er positivt at myndighetene i Khartoum har erklært en seks måneders våpenhvile for Darfur, Blånilen og Sør-Kordofan, samt gitt noe bedre humanitær tilgang, sier Skogen.
Norge fulgte FNs sikkerhetsråd
Statssekretæren viser til at Norge gjennomfører sanksjoner mot Sudan som er vedtatt av FNs sikkerhetsråd. Disse er mindre omfattende enn USAs sanksjoner, og knytter seg til visse grupper, militser og personer som opererer i Darfur-provinsen.
De norske sanksjonene innebærer blant annet et forbud mot «å selge, forsyne eller formidle våpen og annet militært utstyr samt teknologi og tjenester til militære formål til ikke-statlige virksomheter og individer, også Janjaweed-militsen, som driver virksomhet i Nord-Darfur, Sør-Darfur og Vest-Darfur i Sudan». I tillegg er det krav om at formuesgoder tilhørende personer og enheter fra Sudan skal holdes fryst. Det er FN som har utarbeidet listen over hvilke personer og enheter dette gjelder.
– Det er for tiden ikke aktuelt å oppheve sanksjonene, sier Skogen.
"Ikke direkte til myndighetene"
– Norge støtter et EU-fond, som yter betydelig bistand til Sudan, et land mange regner som både brutalt og korrupt. Har Norge stilt noen bestemte krav for å hindre et eventuelt misbruk av bistanden fra regimets side?
– EUs Emergency Trust Fund for Africa (EUTF) støtter flere prosjekter i Sudan. Prosjektene gjennomføres av samarbeidspartnere som blant annet den tyske, statlige bistandsorganisasjonen GIZ. Penger betales ikke direkte til landets myndigheter. Prosjektene spenner fra kapasitetsbygging av deler av myndighetsapparatet på migrasjonsområdet, til mer tradisjonell bistand innenfor helse og matsikkerhet i utsatte områder. Fondet er underlagt EUs kontrollmekanismer for bruk av bistandsmidler. Dette fremgår tydelig i avtalen Norge har inngått med EUTF, sier Skogen.
Les mer om EU-fondet:
Sudan blir stuerent - hjelper EU med migrasjonskontroll
Sudansk opposisjonsleder ønsker norsk støtte - advarer mot bistand til regimet
