USA står i dag for rundt regnet 25 prosent av FNs budsjett, og store reduksjoner i USAs bidrag vil ramme hardt. Innsparingene skal bidra til å dekke opp for at Trump vil øke landets forsvarsutgifter med 450 milliarder kroner.
– Virkningene kan bli dramatiske for FN-systemet, blant annet for fredsoperasjoner, multilateral bistand – som er sårbar fra før – og FNs humanitære virksomhet, sier tidligere ambassadør Bjørn Skogmo.
Skogmo har lang fartstid i norsk utenrikstjeneste og har blant annet har vært norsk ambassadør ved FNs kontorer i Genève. Han peker på at signalene fra USA om reduksjoner for FN kommer på et tidspunkt da verden står foran svært omfattende humanitære behov, ikke minst i Afrika.
Mer enn «gag rule»
I Norge og internasjonalt er det særlig USAs varslede stans i støtte til organisasjoner som arbeider med kvinners reproduktive helse som har fått oppmerksomhet, etter at Trump gjeninnførte den såkalte munnkurvregelen, eller «gag rule». Den sier at organisasjoner som informerer om abort ikke skal få støtte fra USA.
USAs kutt til internasjonal bistand og FN-systemet kan imidlertid bli mye mer omfattende enn dette. I presidentens forslag til 2018-budsjett, som ble lagt fram tidligere i mars, heter det at utgiftene til den samlede potten som går til å finansiere USAs bistand og utenrikstjeneste skal reduseres med 28 prosent.
Skogmo mener at de politiske signalene om USAs nye holdning til FN kan være vel så viktige å merke seg som de kortsiktige økonomiske sidene ved kuttforslagene. Han trekker historiske paralleller til 1980, da Ronald Reagan ble valgt til president i USA.
– De negative signalene overfor FN og multilateralt samarbeid fra en republikansk administrasjon er ikke noe helt nytt. Jeg var i FN-delegasjonen i New York da Ronald Reagan ble valgt til president. Da kom han inn med tilsvarende signaler. Kuttene kan imidlertid denne gang bli større, sier Skogmo til Bistandsaktuelt.
Han understreker at det også er forskjeller mellom Reagan og Trumps politikk. Mens Reagan og hans stab var en pådriver for økt frihandel og globalisering, har Trump blitt valgt på lovnader om en mer nasjonalistisk økonomisk politikk og på å beskytte jobber i USA.
Ikke tjent med alenegang
Slagordet «America First» kan varsle at USA under den nye presidenten vil ta mindre ansvar globalt på en rekke områder.
– En rendyrket nasjonalistisk «America First»-politikk vil innebære at Trump-administrasjonen ikke lenger vil påta seg ansvar, byrder eller lederskap for globale fellesoppgaver knyttet til internasjonal konfliktløsning, økonomisk og sosial utvikling eller klima og miljø, sier Skogmo.
Han mener at en slik politikken også kan slå negativt ut for USA:
– Også USA er avhengig av resten av verden, sier den tidligere ambassadøren.
Trump trenger støtte i USAs folkevalgte forsamling, Kongressen, for å få vedtatt et budsjett. Presidenten vil møte motbør på mange av innsparingstiltakene, på tross av at republikanerne har flertall.
Skogmo sier at FNs humanitære arbeid, særlig gjennom Verdens matvareorganisasjon (WFP), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og UNICEF tradisjonelt har hatt sterkere støtte i Kongressen enn andre deler av FNs virksomhet.
Det er Kongressen som skal vedta det budsjettet, og det er helt åpent hvordan sluttresultatet blir.
Rykter om kutt på 50 prosent
Utenriksminister Rex Tillerson har ifølge det anerkjente tidsskriftet Foreign Policy, som gjengir anonyme kilder, blitt instruert av presidenten om at USAs bidrag til FN skal kuttes med minst 50 prosent. Tillerson skal ha bedt om at kuttene fases inn over tre år.
I Trumps budsjettforslag heter det at all støtte til FNs klimaarbeid skal avvikles, og at det ikke skal sendes mer penger til Det grønne klimafondet. Det heter også at FNs bidrag til fredsbevarende operasjoner skal reduseres.
FNs nye generalsekretær António Guterres har allerede kommet med forsiktige advarsler mot «plutselige kutt» i FNs budsjett. Guterres må imidlertid gå en hårfin balansegang. Han lover å gjennomføre reformer for å drive organisasjonen så effektivt som mulig.
Norske organisasjoner blir berørt
Norske organisasjoner kan bli berørt av nedskjæringer på USAs bistandsbudsjett. Norsk Folkehjelp fikk i 2016 til sammen 169 millioner kroner fra USA til prosjekter i ulike land. Organisasjonen fikk 133 millioner kroner til minerydding og fjerning av andre typer eksplosiver i 13 ulike land. I tillegg kommer 36 millioner kroner til et prosjekt i Sør-Sudan.
Også Flyktninghjelpen får vesentlige bidrag fra USAs bistandsbudsjett, særlig til arbeid i Irak og Sør-Sudan. Samlet bidrag fra USA til Flyktninghjelpen var i 2016 på 210 millioner kroner.
Norske bistandsorganisasjoner vil også dessuten bli indirekte berørt om organisasjonene må redusere budsjettene sine.
Kommunikasjonsrådgiver Hilde Sofie Pettersen i Folkehjelpen sier i en epost at organisasjonen også gjennomfører matleveranser for Verdens matvareorganisasjon (WFP), og peker på at USA er en vesentlig bidragsyter til WFP.
Mener det er på tide å prioritere USA
Trump skriver i budsjettforslaget at kjernen i forslaget er å gjenreise USAs militære styrker uten å øke budsjettunderskuddet. Han skriver videre:
«Vi skal gjøre mer med mindre, og gjøre regjeringen (...) ansvarlig for folket. Dette omfatter dype kutt i utenlandshjelp. Det er på tide å prioritere sikkerheten og velferden til amerikanere, og å be resten av verden stå fram og betale sin rettferdige andel».
Allerede i februar lekket deler av budsjettplanene ut i amerikanske media. Da reagerte 120 pensjonerte generaler og admiraler, som mente kraftige kutt i bistand og utenrikstjeneste ville skade USAs sikkerhetsinteresser.
«Utenrikstjenesten, USAID (…) og andre bistandsetater har avgjørende betydning for å forebygge konflikt og redusere behovet for å utsette våre menn og kvinner i uniform for risiko,» advarte de i et innlegg i avisa Washington Post.
Flere sentrale republikanske representanter har sagt at budsjettet ikke vil bli vedtatt i sin nåværende form.
– Ikke et crazy budsjett
Hva resultatet av tautrekkingen blir, er imidlertid et helt åpent spørsmål. Joel Charny, leder for Flyktninghjelpens kontor i USA, advarer mot å ta det for gitt at store kutt i USAs bistand er urealistisk. Han peker på at penger til økte forsvarsutgifter tross alt må hentes et sted.
– Trump-budsjettet er innenfor hva som kan bli støttet av et flertall av republikanerne i Kongressen. Dette er ikke et «crazy» budsjett om man ser det fra tradisjonelt konservativt hold, sier han.
Charny mener i likhet med Skogmo at de ideologiske signalene er vel så viktige som pengene. Signalene er at USA skal engasjere seg mye mindre i multinasjonale organer som FN, og i stedet prioritere egne innbyggere:
– Dette er ikke bare et budsjett, det er budskap. Og det budskapet er «America first», sier han.
Charny peker på at selv Verdensbanken, som tradisjonelt har vært en hjørnestein i USAs bistandspolitikk, nå tåle kutt i presidentens budsjettforslag.
Vil ha gjennomgang av FN-styrker
USA tar i april over formannskapet i FNs sikkerhetsråd. NTB melder at FN-ambassadør Nikki Haley i går varslet at USAs formannskap skal brukes til å ta en grundig gjennomgang av de fredsbevarende operasjonene i FN-regi.
Haley sa på et møte i den amerikanske tenketanken Council on Foreign Relations at USA vil FN-oppdragene skal bli mer effektive og ha en klar strategi for at FN skal trekke seg ut når oppdragene er avsluttet.
- Les også: – FN bør bruke flere leiesoldater
USA betaler i dag 28 prosent av utgiftene til FNs fredsbevarende styrker. USA krever at denne andelen skal ned til 25 prosent og vil antagelig også ønske en reduksjon i den samlede pengebruken.
Nettstedet IRIN News skriver at kravet om reduksjon fra 28 til 25 prosent ikke er ny politikk fra Trumps side, men egentlig har vært amerikansk politikk lenge. Dagens praksis med 28 prosent av budsjettet til fredsbevarende styrker betalt av USA, er basert på at Kongressen har gjort jevnlige vedtak om unntak fra hovedregelen.
Fredsbevarende styrker er en ganske rimelig løsning. Ifølge en blogg hos Center for Global Development er utgiftene for én amerikanske soldat i et krigsområde 86 ganger høyere enn de tilsvarende utgiftene for én person i FN-uniform i fredsbevarende operasjoner.
