I sitt første budsjett ønsker Trump å øke forsvarsbudsjettet med 450 milliarder kroner. Dette skal delvis finansieres gjennom kutt i den «myke» siden av USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk, ifølge lekkasjer fra budsjettforslaget. Lekkasjene er omtalt i flere anerkjente amerikanske medier.
Bistand utgjør mer enn to tredeler av det kombinerte bistands- og utenriksbudsjettet i USA, og vil måtte ta en stor del av eventuelle kutt.
- Les også: Trump møter nordisk motstand
USA er i dag verdens største giver av bistand, og står for 24 prosent av statlig utviklingsbistand fra medlemslandene i OECD. USA dekker 22 prosent av grunnbevilgningene til FN, 28 prosent av utgiftene til FNs fredsbevarende operasjoner og 40 prosent av matvarehjelpen som gis gjennom Verdens matvareprogram (tall for 2015).
Vil øke militærutgifter og kutte i bistand
Kuttforslaget ventes å bli lagt fram for Kongressen i løpet av mars.
En stor del av USAs bistand går gjennom USAID, det amerikanske motsvaret til norske Norad. USAID har i inneværende budsjettår en budsjettramme på 190 milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn fem norske bistandsbudsjetter.
I tillegg gis amerikansk bistand gjennom andre statlige etater som Millennium Challenge Corporation (MCC), opprettet av president George W. Bush i 2002, og det amerikanske Fredskorpset. MCC har et budsjett i 2017 på 7,5 milliarder kroner, mens Fredskorpsets budsjett er på 3,2 milliarder kroner.
- Les også: – Verden blir fredeligere
I budsjettlekkasjene er det ikke sagt noe nærmere om hvilke deler av USAs bistand som skal kuttes.
Afghanistan får mest fra USA
USA bruker en mindre andel av bistanden gjennom flernasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken enn mange andre land, Norge inkludert. Mye av bistanden går direke til bistandsprosjekter eller myndighetene i det enkelte land. Afghanistan er største mottager, med Jordan, Kenya, Vestbredden og Gaza og Pakistan på de neste plassene.
Det er Kongressen som skal vedta det endelige 2018-budsjettet. Det vil tidligst skje i løpet av høsten. Det er lite sannsynlig at Trumps kuttforslag vil gå gjennom i sin helhet.
– Dette er et budsjettforslag fra Trump-administrasjonen. Men det er Kongressen som vedtar budsjettet, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier.
Melby sier at budsjettprosessen er møysommelig og vil ta tid.
Han påpeker at mange i USA har misoppfatninger om størrelsen på landets bistandsbudsjett. Bistand og utenrikstjeneste utgjør samlet om lag én prosent av det føderale budsjettet i USA, mens undersøkelser viser at mange amerikanere tror at pengebruken utenlands er mye større.
Får motbør i Kongressen
Sentrale republikanske politikere har allerede advart mot å kutte for mye. Kongressmedlem Marco Rubio, en av kandidatene som i fjor ble slått av Trump i kampen om å bli republikanernes presidentkandidat, har uttalt seg kritisk til kuttplanene.
– Bistand er ikke veldedighet. Vi må være sikre på at den brukes fornuftig, men den utgjør mindre enn én prosent av det totale budsjettet og er avgjørende betydning for nasjonale sikkerhetshensyn, skrev Rubio på twitter i går, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Hensynet til USAs egen sikkerhet blir brukt som argument for å ikke kutte i bistand. Også fra militært hold understrekes den positive betydningen bistand og diplomati har for USAs omdømme i verden.
– Utenrikstjenesten, USAID, Millennium Challenge Corporation, Fredskorpset og andre bistandsetater har avgjørende betydning for forebygge konflikt og begrense behovet for å utsette våre menn og kvinner i uniform for risiko, heter det i et brev underskrevet av 120 pensjonerte generaler og admiraler som har tjenestegjort i det amerikanske forsvaret. Brevet er gjengitt av avisa Washington Post.
– Vil gjøre USA mindre, ikke større
Flyktninghjelpens Jan Egeland sier til tv-kanalen CNN at de foreslåtte kuttene i USAs bistand ikke kan rettferdiggjøres i en verden der 65 millioner mennesker er på flukt.
– Å avvise de mest sårbare til fordel for opprustning vil ikke gjøre Amerika mer storslått, heller mindre, sier han.
Flere andre frivillige organisasjoner går også hardt ut mot kuttforslagene. Gawain Kripke i Oxfam America sier ifølge nettstedet devex.com at forslagene representerer et moralsk veivalg for USA, og oppfordrer representantene i Kongressen til å beskytte viktige bistandsprogrammer mot nedskjæringer.
(Artikkelen er endret 20.03.2017. Opprinnelig tall for USAs andel av OECD samlede bistand er korrigert.)
