Trumps budsjettforslag inneholder dramatiske kutt som er nesten like omfattende som tidligere planer som er lekket ut. Presidenten vil kutte 94 milliarder kroner (28 prosent) i budsjettposten som omfatter USAs utenrikstjeneste og bistand. To tredeler av denne potten går i dag til bistandsformål.
De store kuttene skal bidra til å blant annet gi rom for en økning på 447 milliarder kroner på USAs forsvarsbudsjett.
Målt i penger er det ingen andre departementer som må tåle like store kutt som utenrikstjeneste og bistand.
USA står i dag for en firedel av OECD-landenes bistand til utviklingsland. Drastiske kutt i amerikansk statlig bistand vil derfor åpenbart skape store problemer for finansieringen av internasjonalt utviklingsarbeid. Verdens minst utviklede land er også de som er mest avhengige av bistand.
Presidenten har foreløpig spesifisert følgende kutt:
- Stopp i all støtte til FNs klimaarbeid, inkludert Det grønne klimafondet.
- Mindre penger til FN, mens USAs andel av bevilgninger til FNs fredsbevarende operasjoner skal ned fra 28 til 25 prosent.
- Reduksjon i bidrag til Verdensbanken med 5,6 milliarder kroner over tre år.
Samtidig heter det i forslaget at USA skal holde sine forpliktelser om å gi 8,6 milliarder kroner til Vaksinealliansen Gavi. USA skal også sørge for å opprettholde sine forpliktelser til hiv/aids-programmet PEPFAR, som ble opprettet av tidligere president George W. Bush og har gitt hjelp til millioner av hiv-smittede i afrikanske land.
I tillegg skal USAs løfter til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria opprettholdes.
Ingen avklaring om USAID
Legger man sammen de få punktene som er spesifisert i Trumps kuttplan, vil de ikke komme i nærheten av å gi et samlet kutt på 28 prosent. Det er derfor en lang rekke ubesvarte spørsmål etter framleggelsen av budsjettskissen.
Tradisjonen tilsier ikke at en nyinnsatt amerikansk president legger fram et detaljert budsjett i sitt første år i Det hvite hus. Men spørsmålene rundt Trump-budsjett er uvanlig mange, fordi de foreslåtte kuttene er så store.
- Les også: Trump stopper åpenhet om oljeselskaper
Et av de fortsatt uavklarte spørsmålene om USAs bistand er USAIDs skjebne, det statlige direktoratet som er USAs motsvar til Norad. Det har vært foreslått å nedlegge USAID som selvstendig enhet og innlemme det i USAs utenriksdepartement. Dette står det imidlertid ingen ting om i budsjettforslaget, utover at både departementet og USAID må reorganiseres på en slik måte at det gir mest mulig effektivt diplomati og utvikling.
Trump har ennå ikke utnevnt noen ny leder for USAID, noe som bidrar til usikkerheten.
Deler av USAs bistand er på andre departementers budsjett. Det gjelder blant annet matvarehjelp. Det er ikke opplyst hva Trumps budsjettforslag innebærer på disse postene.
Kutt i FN-bevilgninger
De foreslåtte kuttene i USAs andel av kostnader til FNs fredsbevarende operasjoner vil kreve en reforhandling i FN-systemet. Samtidig vil USA kunne redusere kostnadene ved å argumentere for at eksisterende fredsbevarende operasjoner må avsluttes eller reduseres.
Tidligere har det vært kjent at USA reaktiverer den såkalte «gag rule» eller munnkurvregelen, og med det kutter all støtte til organisasjoner som informerer om abort.
Dette kuttet er politisk begrunnet, og i mindre grad knyttet til ønsket om innsparinger på USAs statsbudsjett. Det samme gjelder varslede kutt i FN-organer som opptar Palestina som medlem og til FNs menneskerettighetsråd.
Norge og klima- og miljøminister Vidar Helgesen sikret seg i fjor sommer underskriften fra USAs daværende utenriksminister John Kerry på en samarbeidsavtale om vern av tropisk regnskog som en del av arbeidet med å oppfylle klimaavtalen fra Paris. Avtalen ble underskrevet i Oslo. I lys av at USA nå kutter all klimastøtte til FN er det svært usikkert om denne avtalen blir høyt prioritert fra USAs side.
Kutt får globale konsekvenser
USA er verdens største giver innen de aller fleste områder av langsiktig bistand og humanitær hjelp. Kutt i det omfanget Trump foreslår vil derfor skape store hull mange steder i det globale bistandssystemet.
Et kutt på 28 prosent i USAs bistand fra dagens nivå vil tilsvare nærmere to norske bistandsbudsjetter.
Lyspunktene sett fra norsk side er at Vaksinealliansen Gavi og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria kan være skjermet for kutt. Dette er globale satsinger der Norge er en aktiv bidragsyter. Det er imidlertid for tidlig å si hva budsjettforslaget i praksis vil bety for USA fortsatte deltagelse i disse fondene.
Det er landets folkevalgte forsamling, Kongressen, som vedtar det endelige budsjettet. Sentrale kongressmedlemmer har på bakgrunn av tidligere lekkasjer fra budsjettprosessen uttalt seg kritisk til omfattende kutt i USAs bistand og utenrikstjeneste. Et endelig budsjett for 2018 trenger ikke være klart før 1. oktober.
(Artikkelen er endret 20.03.2017 med korrigering av feil tall for USAs andel av OECDs totale bistand.)