bombings, Horizontal
Terrorangrepet ved Safari Hotel midt i den somalske hovedstaden omtales som det verste i byen på mange, mange år. Foto: Mohamed Abdiwahab / AFP / NTB Scanpix

«En nasjonal tragedie»

En lastebil full av eksplosiver og minst 300 drepte. Norsk Folkehjelps landssjef sier terrorangrepet i Mogadishu – som kan være det dødeligste i Somalias historie – preger landets hovedstad. President Mohamed Abdullahi Farmaajo har erklært tre dagers landesorg.

Minst 300 mennesker ble drept i et voldsomt bombeangrep i Mogadishu lørdag.

I tillegg til det enorme antallet drepte er også 300 mennesker skadd etter at lastebilen med eksplosiver gikk i lufta utenfor Safari Hotel i bydelen Hodan. Terrorangrepet er det dødeligste i Somalia på lang, lang tid – kanskje det verste i landets nyere historie.

Landets president omtaler terroren som «en nasjonal tragedie». Natt til søndag erklærte han tre dagers landesorg for å minnes ofrene:

«Det skal flagges fra halv stang. Vi skal forenes og be sammen. Terroren skal ikke få vinne», skrev Mohamed Abdullahi Farmaajo på twitter.

Ingen har så langt påtatt seg skylden for terroren, men ifølge BBC og al-Jazeera er det sannsynlig at islamistgruppen al-Shabaab står bak. Angrepet skjedde i en travel gate ikke langt fra det somaliske utenriksdepartementet. I tillegg til drepte og skadde, la eksplosjonen flere bygninger – kafeer og restauranter – i ruiner.

 

– Bygningene ristet

Hilde Jørgensen er Norsk Folkehjelps fungerende landdirektør i Somalia og stod på takterrassen til organisasjonens kontor da det smalt.

– Det føltes som om hele bygningen ristet. Umiddelbart tenkte jeg at det var veldig nært, fordi smellet var så høyt. Men så steg en enorm røyksky til værs og jeg fikk bekreftet at det var et lite stykke unna, forteller hun på telefon fra Mogadishu.

Norsk Folkehjelps kontor ligger noe kilometer unna eksplosjonsstedet, ikke langt fra den internasjonale flyplassen. Jørgensen forteller om uvanlig mye røyk etter angrepet ved Safari-hotellet.

– Først så vi «soppen» som steg til værs. Så kom den svarte røyken. Jeg tror nok røykutviklingen kunne ses over hele byen, sier Jørgensen.

Så, mens hun og kollegene stod på takterrassen – smalt det igjen.

– Smellet var like voldsomt, fordi den andre bomben ble detonert mye nærmere. Da fikk jeg et støkk, og vi bestemte oss for å flytte oss inn. Røyken fra det andre smellet forsvant relativt raskt, mens fra det første brant det lenge, mye lengre enn det som er vanlig ved slike bombeangrep. En tykk sort røyk la seg utover byen, og bilder fra åstedet viser de enorme ødeleggelsene:

– Bygninger i en enorm radius er rasert. Det forteller hvor voldsomt dette var.

 

– Aldri sett noe så grusomt

Somalia har vært herjet av væpnet konflikt, politisk kaos og manglende sentral styring i lange perioder siden 1991. Mogadishu har det siste tiåret vært rystet av en rekke blodige terrorangrep, men sjelden med et slikt massivt omfang.

– Dette er virkelig fryktelig, og annerledes fra alt vi har sett tidligere, sier Mohamed Yusuf, direktør for sykehuset Medina.

Ifølge NTB har mange av de sårede omfattende brannskader, og det fryktes at antallet døde kan komme til å stige. Lørdag kveld ble det opplyst at minst 50 var blitt drept. Søndag formiddag var tallet 189, og søndag ettermiddag meldte byens helsemyndigheter at 231 mennesker var bekreftet omkommet.

– Jeg har aldri sett et så grusomt angrep. Ødeleggelsene minner om et jordskjelv, fortalte øyenvitnet Ahmed Hassan til nyhetsbyrået DPA.

Et annet øyenvitne hevdet at over hundre biler sto i brann. Dører og vinduer ble blåst ut i bygninger flere hundre meter fra eksplosjonsstedet.

 

Ville gjerne donert blod

Skuddsalver kunne også høres i området etter eksplosjonen, og ambulansesirener ga gjenlyd i byen mens sjokkskadde pårørende gikk rundt i ruinene av ødelagte bygninger. FNs spesialutsending til Somalia kaller angrepet avskyelig.

– Jeg er sjokkert og forferdet over antallet sivile liv som er gått tapt i bombeangrepet, og omfanget av ødeleggelsene, sier Michael Keating.

Angrepet kan også komme til å ramme nødhjelpsarbeidet i den somalske hovedstaden fremover. Norsk Folkehjelps landdirektør forteller at «det verste bombeangrepet i Mogadishu på lang tid» gjør at den norske organisasjonen som har drevet utviklingsprosjekter i landet siden 1992 må utsette sine aktiviteter, i hvert fall de nærmeste dagene.

– For våre ansatte er det nå vanskelig å bevege seg rundt. Når det også er varslet tre dagers landesorg betyr det at vi må sette noen ting på vent.

Hilde Jørgensen sier det er tungt å måtte sitte inne på kontoret ved slike hendelser. Aller helst ville hun vært ute i byen og bidratt i hjelpearbeidet.

– I det minste ville jeg gjerne donert blod. Da må man jo til et av sykehusene, og det er umulig slik sikkerhetssituasjonen er akkurat nå.

 

– Groteske scener

En av Norsk Folkehjelps lokalt ansatte var innom flere sykehus i morges for å hjelpe slektninger med å lete etter savnede familiemedlemmer.

– Han forteller om groteske scener. At mange av de som er kommet inn på sykehusene er umulig å identifisere. At veldig mange er lemlest.

Selv om det omtales som det verste på flere år, tror ikke Norsk Folkehjelps landdirektør angrepet er et tegn på en oppskalering av konflikten.

– Jeg tror ikke det, og dette er nok desverre heller ikke det siste store bombeangrepet i denne byen. Mogadishu rammes jevnlig. Noen ganger er det mindre, mens andre ganger er det større angrep. Dette var voldsomt og jeg merker på våre ansatte at de er mer preget en vanlig, sier Jørgensen.

– Jeg tror alle i denne byen er rammet på en eller annen måte. Dette er så stort. De aller fleste vil kjenne noen som har mistet noen, eller kjenne noen som døde eller ble skadet

Al-Shabaab har trappet opp sine angrep den siste tiden. USA har samtidig intensivert sine droneangrep mot den al-Qaida-tilknyttede gruppen som også møter motstand fra rundt 20 000 soldater fra Den afrikanske union.

 

Somalia:

  • Somalia har vært uten en effektiv sentralmakt siden diktatoren Siad Barres fall i 1991. I 2012 ble det etablert en ny sentralregjering som har støttet seg på AU og lokale klaner.
  • Regjeringen har særlig møtt motstand fra den militante islamistgruppa al-Shabaab, som har tilknytning til al-Qaida.
  • Den afrikanske union (AU) har hatt fredsbevarende soldater i landet siden 2007.
  • Myndighetene i Somaliland har i praksis fungert som en selvstendig stat siden 1991.
  • Etter planen skulle det holdes valg i landet i 2016, men dette lot seg ikke gjennomføre på grunn av sikkerhetssituasjonen.
  • 8. februar utpekte nasjonalforsamlingen, som består av lokale stammeledere, Mohamed Abdullahi Farmajo til ny president.
  • Tørke og konflikt har brakt landet på randen av det FN omtaler som en mulig hungersnød. Halve befolkningen, over 6 millioner mennesker, trenger nå humanitær hjelp.

Kilde: NTB

 

 

Sivile hjalp til i hjelpearbeidet etter det voldsomme terrorangrepet som rammet Mogadishu lørdag. Foto: Foto: Mohamed Abdiwahab / AFP / NTB Scanpix

Norsk Folkehjelp i Somalia:

  • Norsk Folkehjelp har vært tilstede i Mogadishu siden 2013, men har drevet utviklingsprosjekter og nødhjelp i de nordlige delene av landet siden 1992.
  • Arbeidet har hovedsakelig vært konsentrert i regionene Sool, Sanaag, Cayn og Mudug.
  • Organisasjonen driver nå et britisk-finansiert kapasitetsbyggingsprosjekt av somalias nasjonale eksplosiv-myndighet, der syv lag er utplassert i alle deler av Somalia, inkludert Puntland og Somaliland. Målet er å kartlegge miner, klasevåpen og andre eksplosiver etter de etiopisk-somaliske krigene, også kjent som Ogaden-krigene, og over 20 år med interne konflikter. Disse konfliktene har ført til at det har blitt liggende igjen store mengder med miner og andre krigsetterlatenskaper.
  • Antall registrerte dødsulykker som følge av miner og eksplosiver nærmer seg 3000, men tallene er sannsynligvis langt høyere. Selv om det mangler en total oversikt, antas det at ett av ti lokalsamfunn i Somalia har et mine- og eksplosivproblem, ifølge den norske organisasjonen.
  • Norsk Folkehjelp er den eneste aktøren innenfor humanitær nedrustning i Sør- og Sentral-Somalia, og har også ett lag som rydder miner i de nordlige områdene.
  • Til sammen jobber det 74 nasjonalt ansatte i programmet, og 5 internasjonale (to kenyanere, en bosnier, en libaneser, og ei nordmann)

Kilde: Norsk Folkehjelp

Publisert: 15.10.2017 10:30:41 Sist oppdatert: 15.10.2017 10:30:41