Bistandsbudsjettet var i fjor på nesten 37 milliarder kroner, men bare 4,7 milliarder av dette gikk via Norad, etaten som i sin tid ble opprettet for å forvalte norsk bistand, påpeker de to i en kronikk i Aftenposten.
En ganske stor del av Norads budsjett gikk i tillegg til det såkalte Olje for Utvikling-programmet, som styres av et utenforstående råd av departementer og direktorater.
– Er debatten om bruk av bistandsmidlene blitt borte fordi mange involverte har en personlig interesse av virksomheten, spør Vraalsen og Grimstad.
– Eller det er blitt en plass hvor politikere kan få gjort ting de ellers ikke ville hatt penger til, uten spørsmål og uten offentlig resultatvurdering, fortsetter de.
Brukes i Norge
Tom Vraalsen var bistandsminister i 1989–90 og kan se tilbake på en lang karriere som diplomat, blant annet som ambassadør i FN, Washington og London, og som FNs spesialutsending for Sudan. Per Ø. Grimstad var direktør i NOorad fra 1988 til 1996 og har vært norsk ambassadør i Sør-Afrika og statssekretær i Næringsdepartementet.
6,7 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet gikk i fjor til kommunale flyktningmottak og tiltak for innvandrere i Norge, blant annet i form av støtte til andre departementer, påpeker Vraalsen og Grimstad.
Fristed for politikere
– Bistand bør ikke være et fristed der politikere kan bruke store penger på det som passer dem, mener de.
De to mener at det er på høy tid å løfte det som ikke er reell bistand ut fra bistandsbudsjettet og i stedet få "et reelt budsjett med konkrete prosjekter med praktisk nytteverdi for mennesker i verdens fattige land".
– Det er på tide at vi tar dette området på alvor og får en bevisst holdning til hva vi skal bruke våre ressurser til i en verden som sårt trenger assistanse for de fattigste, skriver de to i kronikken.
– Vi bør ikke la bistand være et fristed for politikere og administrasjon til å bruke store penger på det som passer dem, og i øyeblikket, mener Vraalsen og Grimstad.
Pengene som brukes til bistand, blir ifølge Vraalsen nesten ikke debattert, så lenge det er innenfor målet om 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI), som er et mål på Norges samlede inntekter.
Vraalsen mener, ifølge Vårt Land, at tiden er moden for å få bukt med dette prosentmålet.
- Det er blitt et jag etter å fylle opp 1 prosent med ikke-reell utviklingshjelp. Norge må gjerne gi mer enn dette, men behovet skal styre midlene, ikke motsatt, sier Vraalsen til avisen.
Generalsekretær Hilde Frafjord Johnson i Kristelig Folkeparti er enig i at pengene kan brukes bedre.
– Vi er meget kritiske til at regjeringen bruker bistanden for å ivareta sikkerhetspolitiske interesser og til å finansiere flyktningtiltak i Norge, sier hun.
Enighet om 1 prosent
Utenriksdepartementet viser i en epost til at det er bred enighet i Stortinget om å holde fast på 1-prosentmålet.
– Det er ingen motsetning mellom å ha et høyt nivå på bistanden og samtidig vektlegge resultater, skriver statssekretær Marit Berger Røsland (H).
Stortingsrepresentant Sylvi Graham (H) viser til at bistandsbudsjettet følger OECDs definisjon av hva som er reell bistand.
