I en TV-overført tale tirsdag sa hun også at hun føler med alle som er rammet av konflikten i landet, og hun fordømmer vold og brudd på menneskerettighetene.
– Vi er også bekymret. Vi ønsker å finne ut hva de virkelige problemene er. Det har vært anklager og motanklager. Vi må lytte til alle, sa hun og insisterte på at regjeringen gjør alt den kan for å fremme fred og stabilitet.
Hun sa også at de fleste rohingya-landsbyene er intakt, og hevdet at militæret ikke har gjennomført noen «oppryddingsoperasjoner» siden 5. september.
– Flertallet har ikke sluttet seg til utvandringen. Vi ønsker å finne ut hvorfor denne utvandringen skjer, framholdt Suu Kyi som også understreket at muslimene ikke er den eneste religiøse gruppen som er rammet av konflikten.
Invitasjon til ambassadører
I talen, som ble holdt på engelsk foran en rekke ambassadører, kritiserte hun også det hun oppfatter som overdreven internasjonal oppmerksomhet om krisen vest i landet.
Hun sa hun er lei seg for at utenlandske diplomater i Myanmar har ønsket å fokusere på «en så liten del av våre problemer», og inviterte samtidig ambassadørene til å besøke landsbyer der folk ikke har flyktet. Slik vil de selv kunne se hvorfor folk «ikke går i strupen på hverandre» på disse stedene, ifølge fredsprisvinneren.
Ifølge FN har over 400.000 rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh siden en omfattende militæroperasjon ble iverksatt i rohingya-bebodde områder i delstaten Rakhine for snart fire uker siden etter at militante rohingyaer hadde angrepet en rekke politiposter.
Satellittbilder viser at svært mange landsbyer har brent ned, og myanmarske myndigheter har selv innrømmet at drøyt 170 av over 400 landsbyer er forlatt, men de har hevdet at rohingyaene selv har tent på noen av landsbyene.
– Suu Kyi lyver
Det står i skarp kontrast til flyktningenes egne historier, som sier at det er militæret og buddhistisk mobb som står bak.
Blant flyktninger i Bangladesh blir Suu Kyis beskrivelse av situasjonen avvist. Abdul Hafiz i flyktningleiren Kutupalong sier at rohingyaene tidligere stolte mer på Suu Kyi enn militæret. Nå kaller han henne en løgner og sier at rohingyaene lider mer enn noensinne.
Han reagerer også sterkt på at rohingyaene selv får skylden for at de har flyktet, og han ber om at journalister får fri adgang til de ødelagte områdene.
– Hvis det viser seg at rohingyaene tar feil, så bryr vi oss ikke hvis verden bestemmer seg for å drepe oss og dytte oss alle på sjøen, sier Hafiz til nyhetsbyråer AP.
– Frykter ikke granskning
Suu Kyi sa under den 30 minutter lange talen at hun ikke frykter en internasjonal gransking. Hun lovet også at myndighetene når som helst står klare til å bekrefte identiteten til de som har flyktet, og framholder at de er åpne for å hjelpe alle flyktninger som ønsker å vende tilbake, og at hun ikke ønsker splittelse i landet på grunn av religion.
– Vi har alle rett til å ha vår egen identitet, sa hun.
Rohingyaer er en muslimsk folkegruppe i det buddhist-dominerte Myanmar. De holder hovedsakelig til i de vestlige delene av landet, spesielt i delstaten Rakhine, som grenser til Bangladesh.
Suu Kyi omtalte i talen ikke flyktningene som en egen folkegruppe, men som muslimer. Dermed er hun på linje med det store flertallet i Myanmar, som avviser at rohingyaene er en egen etnisk gruppe. Mange omtaler dem i stedet for «bengalere», en betegnelse som oppfattes som nedsettende og også impliserer at de er innvandrere fra Bangladesh.
