– Seksuell trakassering og overgrep mot kvinnelige hjelpearbeidere er et alvorlig problem i bistandsbransjen – mye mer alvorlig enn det mange tror, sier nestlederen i FNs menneskerettighetskommisjon, Kate Gilmore.

Gilmore mener seksuell vold er et av de alvorligste bruddene på menneskerettighetene, både på grunn av at det skjer så ofte og at det "stilltiende aksepteres".

– Tomme løfter

I et intervju med nettstedet devex understreker hun hvor viktig det er å bekjempe seksuell vold og overgrep i egne rekker. Først fordi kvinnene det gjelder påføres store traumer og ”en skam de ofte taust bærer inni seg”.  Men også fordi seksuell trakassering og overgrep utført av kolleger og ledere i bistand- og nødhjelpsbransjen undergraver alt det bransjen står for og jobber for.

– Hvis vi ikke en gang klarer å endre situasjonen for våre egne kvinnelige hjelpearbeidere, vil alle våre mål om likestilling mellom kjønnene forbli tomme løfter, sier Gilmore.

Kate Gilmore og Lindsay Coates, som leder paraplyorganisasjonen InterAction, ble nylig utpekt av Inter-Agency Standing Committee at the United Nations, som ”champions of the cause” – frontfigurer i kampen mot seksuell vold i bistandsbransjen. De skal lede en arbeidsgruppe som vil endre måten FN-organer og frivillige organisasjoner håndterer  seksuell trakassering og overgrep mot sine ansatte.

En av ti voldtatt

Alvoret i situasjonen underbygges av to ferske rapporter. Organisasjonen Report the Abuse gjennomførte i løpet av 2015 og 2016 en spørreundersøkelse blant 800 kvinnelige hjelpearbeidere. Undersøkelsen viste blant annet at:

• 67 prosent sa de hadde opplevd seksuell trakassering mens de var på jobb.
• 10 prosent sa de hadde blitt voldtatt.
• 21 prosent sa de hadde opplevd uønsket seksuell berøring.

Report the Abuse ble startet opp av den kanadiske hjelpearbeideren og menneskerettighetsadvokaten Megan Nobert, etter at hun selv ble voldtatt på oppdrag for FN. Hun dro til Sør-Sudan for å hjelpe kvinner som var ofre for seksuelle overgrep og voldtekt. I stedet ble hun selv et offer, dopet ned og voldtatt av en annen hjelpearbeider. Det skjedde på FN-basen i Bentiu, nord i landet.

Overgrep ikke fulgt opp

Nobert rapporterte om overgrepet til FNs sikkerhetsansvarlige på området og etterhvert flere andre instanser i FN-systemet, men ingen i organisasjonen fulgte skikkelig opp, forteller hun til nettstedet BuzzFeed

Etter at Megan Nobert gikk ut offentlig med sin historie skjønte hun raskt at hun ikke var alene om det hun hadde opplevd. Likevel er det, ifølge Nobert, svært få organisasjoner som tar problemet på alvor. Hun har undersøkt 100 organisasjoner, og blant disse er det kun 16 som i det hele tatt nevner seksuell vold mot ansatte i sine retningslinjer.

En annen undersøkelse gjennomført av the Humanitarian Women’s Network, med svar fra mer enn 1000 personer i 70 organisasjoner, tegner et liknende bilde av situasjonen for kvinnelige hjelpearbeidere i felt.

• 4 prosent av de kvinnelige hjelpearbeiderne sa at de hadde blitt voldtatt mens de var på humanitært oppdrag
• 48 prosent rapporterte om "uønsket berøring"
• 55 prosent svarte at de har opplevd sex-press fra mannlige kollegaer i løpet av sin profesjonelle karriere.
  
  

Ingen konsekvenser

Lindsay Coates mener overgrepene mot kvinnelige kolleger og ansatte skjer fordi overgriperne sjelden blir straffet. Ofrene forblir tause. Overgrep får ingen konsekvenser. 

– Ikke fortell meg at disse mennene ikke vet at det de gjør er feil. De lyver om det, de skjuler det, og de truer alle som bryter tausheten. De vet nøyaktig hva de gjør, og de føler seg trygge på at de vil slippe unna, sier Lindsay Coates til devex.

Noe av det første Coates of Gilmore ønsker å gjøre er å kartlegge de ulike organisasjonenes eksisterende politikk, prosedyrer og ledelses-strategier for håndtere seksuell vold mot ansatte.

–  Vi vil blant annet kartlegge om det er klare rapporteringspunkter for ofre, hvor mange har mistet jobben sin som følge av anklager om seksuelle overgrep, og hvordan organisasjoner beskytter ofre som sier ifra om overgrep, forklarer Kate Gilmore.

Krever tydelig lederskap, ikke penger

Nøkkelen til å oppnå endring er ikke penger, men ledelse, understreker Gilmore og Coates. Å stoppe seksuell vold mot hjelpearbeidere innen bistandsorganisasjoner krever ikke nye budsjettposter, mener de.

– Det koster ingenting å fortelle folk at de må skjerpe seg. Og la det være helt klart: De menneskene dette dreier seg om må få beskjed om at de enten blir voksne eller får sparken, sier nestlederen i FNs menneskerettighetskommisjon.

– Det vi trenger er at ledere på alle nivåer er klare, tydelige og konsistente. Og ikke minst at de selv etterlever sine formaninger, konkluderer Kate Gilmore.