«Ikke godt nok,» er bistandsgivernes konklusjonen etter at en oppsummering av rapporten om gjeldsskandalen i Mosambik ble offentliggjort tidligere i sommer.
Rapporten, utarbeidet av det uavhengige revisjonsfirmaet Kroll, er overlevert landets statsadvokat. Den tar for seg ulovlige lån tatt opp av tre selskaper eid av sikkerhetshetstjenestene i landet. Lånene har påført landet en gjeld på nærmere to milliarder dollar.
Kortversjonen av den kritiske rapporten ble sluppet for noen uker siden. Den oppga ikke navn på ansvarlige, men gjorde det klart at over 700 millioner dollar ikke kan gjøres rede for og at sikkerhetstjenestene fortsetter å hemmeligholde avgjørende informasjon.
Det internasjonale pengefondet (IMF) har nylig vært i Maputo for å ha samtaler med regjeringen til president Nyusi. Men et nytt støtteprogram er ikke aktuelt med det første. IMF krever mer enn det som til når har kommet på bordet, nemlig:
- offentliggjøring av rapporten i sin helhet
- at informasjonen som mangler blir framskaffet
- at en handlingsplan for å hindre framtidig misbruk av lånegarantier er plass
IMF forventer samtidig at Mosambik arbeider for å redusere budsjettunderskuddet og «begrenser utvidelse av lønnskostnader».
Da gjeldskrisens omfang ble avslørt i april i fjor stoppet både IMF og de 14 giverlandene i budsjettstøttegruppen utbetalingene til Mosambik. (Norge stanset budsjettstøtte til Mosambik for flere år siden). Budsjettstøttegruppen sier seg enig med alle IMFs krav, og at de ansvarlige må stilles til ansvar.
– Bør nekte å betale
Hittil har ikke Mosambik klart å betale avdrag på lånene etter hvert som de har forfalt. Både kirken og en rekke organisasjoner i landet mener at Mosambik må nekte å betale tilbake lånene – ettersom lånene var ulovlige og at det er uklart hva store deler av pengene ble brukt til.
De mener at de to bankene som utstedte lånene burde har visst at lånene ikke var i henhold til loven i Mosambik og at selskapene var suspekte i utgangspunktet. Givergruppen skal være delt i spørsmålet om hvorvidt den mosambikiske staten bør ta ansvar for lånene eller ikke.