Kari Helene Partapuoli er vant med trusler og ubehageligheter, som tidligere leder for Antirastistisk Senter. Det er det blitt mindre av etter at hun i 2013 tok over som leder for Utviklingsfondet, en miljø- og utviklingsorganisasjon som særlig jobber for fattige bønder. Men en hverdag med sult og matsikkerhet i porteføljen byr på sterke inntrykk.
– Hvor mange reisedager har du i året?
– Det varierer hvor mye jeg reiser, men rundt 40 dager er et vanlig år. Vi prøver å redusere reiseaktivitet og løse ting med e-post og skype.
– Hvorfor reiser du så mye i jobben din?
– Jeg leder en bistandsorganisasjon som har kontor i Malawi og Etiopia og har prosjekter i flere andre land. For å virkelig få vårt arbeid under huden og forstå hva slags effekt arbeidet har må jeg se det med egne øyne og møte de vi jobber for. Det er også viktig å kjenne de ansatte på våre lokale kontorer.
– Hva er det beste med å reise?
– På reisefot med Utviklingsfondet har jeg hatt utrolig mange sterke opplevelser. Men det aller beste med å reise er uten tvil menneskene jeg møter. Samtalene med partnerne våre og møtene ute i felt er det som gjør det spesielt.
– Hva har du alltid med deg i håndbagasjen – bortsett fra PC/Ipad?
– Siste nummer av Vanity Fair, sminke og en god bok. Også selvfølgelig masse jobbpapirer som skal leses på de lange flyturene. Det hender de blir liggende nederst i veska.
– Hva liker du best med jobben din?
– Utviklingsfondets formål er den aller største motivasjonen. Vi jobber med noen av vår tids viktigste spørsmål: bekjempelse av sult, bærekraftig matproduksjon og klimatilpasning.
– Har du en favorittdestinasjon du vil anbefale folk å reise til - og hvorfor akkurat her?
– Jeg synes folk bør være litt modigere når de velger reisemål. Det er ikke nødvendig å reise samme sted som Facebook-vennene. Jeg anbefaler folkelivet og den fantastiske injerraen i Addis Abeba eller vakre Lake Malawi.
– Hva har gjort mest inntrykk på deg når du har vært i felt?
– Den aller sterkeste opplevelsen var besøket til Somaliland i sommer. Landet opplever den aller verste tørken i manns minne og de vi møtte hadde mistet alt de eide. Mange fikk ingen hjelp fra omverdenen og følte at de var helt alene. De ville fortelle sine historier i håp om å få hjelp.
– Ditt viktigste reisetips?
– Vær åpen. Ikke let etter det kjente. Snakk med folk.
