Gjennom partnerskap mellom organisasjoner og næringsliv håper utenriksministeren å få enda mer ut av bistandskronene. Moteordet for tiden er katalytisk, det vil si å skape forsterkede utviklingsseffekter.
Avskaffelse av fattigdom vil forsatt være hovedprioritet for regjeringen, lovet utenriksminister da han omtalte stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk som kommer til våren. Helse, utdanning, klima og fornybar energi vil være viktige tematiske satsinger i meldingen.
– Utdanning og jobbskaping er viktig. Men vi ønsker samtidig å tydeliggjøre en økt satsning på fornybar energi. På dette området åpner vi for et nytt partnerskap mellom organisasjonene og næringslivet, sier utenriksminister Børge Brende.
Han innrømte samtidig at fornybar energi var et felt som fikk kutt i forbindelse med flyktningkrisen og den humanitære katastrofen i Syria-regionen.
Bredt samarbeid
I sluttfasen av arbeidet med meldingen ønsker Utenriksdepartementet innspill om ulike former for partnerskap mellom ikke-statlige organisasjoner, næringslivet og det offentlige. Brende mener slike partnerskap vil være en forutsetning for å kunne nå de 17 bærekraftmålene.
På et morgenmøte denne uken reklamerte både organisasjoner og næringsliv for sine forsøk på å prøve ut partnerskap. Dette er noen av dem:
- Et pilotprosjekt mellom Kirkens Nødhjelp og gjødselprodusenten Yara i Tanzania har ført til at avlingene til småbønder i Tanzania har økt. Selskapet har bidratt ikke bare med gjødsel, men også logistikk, testing av jordsmonn, informasjon fra Yara’s resultater på demonstrasjons åkre og deltagelse i trening av lokale trenere.
- CARE samarbeider med Rema 1000 i Tanzania om opplæring av 4000 kvinner i produktutvikling, markedstilpasning og regnskapsføring.
- Plan samarbeider med Accenture i Sverige og bidrar til jobbskaping for ungdommer i Uganda. Programmet, som hevdes å ha skapt 12 000 arbeidsplasser, skal nå utvides til Tanzania.
- Utviklingsfondet og Norfund arbeider med å etablere et investeringsfond i Somaliland - med innspill fra og norsk-somaliske diasporaorganisasjoner.
- KS – Kommunenes Sentralforbund – har et samarbeid om vannkraftutbygging i Georgia. Målet har vært å bedre beslutningsprosessene, dempe konflikter og bidra til at lokale miljøer får støtte nytte av utbyggingen på kort og lang sikt.
- Regnskogsfondet, i allianse med indonesiske organisasjoner og verdens største palmeoljeselskap, arbeider for å stanse hogst av regnskog og bedre ivareta lokalbefolkningens rettigheter.
- UNICEF på sin side har etablert et venturefond med 100 millioner kroner i kapital for å investere i nye prosjekter i utviklingsland. Samtidig har de et samarbeid med Telenor i sju land. I prosjektområdet i Pakistan har dette ført til at fødselsregistrering av barn har økt fra 30 til 90 prosent.
- På Filippinene samarbeider DNV GL og Røde Kors om å forbedre katastrofeberedskapen på lokalt nivå gjennom geografiske informasjonssystemer.
NHO har allerede et samarbeid med UD og næringslivet om yrkesopplæring. Men prosjektleder Jon Vea i NHO understreket at strategiske partnerskap ikke dukker opp av seg selv, og at det det offentlig bør bidra med midler til både pilotprosjekter og risikoavlastning.
Behovet for risikoavlastning for å få fortgang i investeringer i ren energi var også et budskap fra Scatec Solar som driver en rekke solenergiprosjekter i utviklingsland.
Les mer: Vil gi garantier for ren energi - etter press fra Stortinget
Flere organisasjoner understreket at partnerskap med næringslivet må bidra til en bedre håndtering av rettighetene til funksjonshemmede og kvinner.
Realistiske mål
Utenriksministeren var åpen for nytenkning rundt ordninger for å fremme partnerskap mellom organisasjoner og næringsliv.
– Jeg er imponert over eksemplene og viljen til å tenke partnerskap for å nå bærekraftmålene. Ingenting er skrevet i stein når det gjelder ordningen for samarbeid vi har i dag, sier Brende.
Han mente at utviklingspartnere noen ganger må være mer realistiske når man setter seg mål.
– Vi er kjempegode på å sette hårete mål. Det er ikke bestandig vi når alle målene – men det betyr ikke nødvendigvis at de har vært dårlige prosjekter, sier Brende.
- Les også: Bærekraftsmål trenger privat sektor
