– Et åpent og politisk forankret statlig fond som vårt er ikke godt egnet til å bære risikoen ved slike investeringer, sammenlignet med andre investorer, sier hun.
– Regjeringen ønsker derfor ikke å åpne for investeringer i unotert infrastruktur nå, slår Jensen fast.
Regjeringen går dermed mot rådet fra Norges Bank om å åpne for slike investeringer.
De fleste nye fornybarprosjekter er i selskaper som ikke er aksjeselskaper, og som oljefondet i dag ikke har mandat til å investere i.
Flere problemer
Men i stortingsmeldingen beskrives flere utfordringer knyttet til denne typen investeringer. Det dreier seg ifølge regjeringen både om politisk, omdømmemessig og regulatorisk risiko.
Regjeringen viser blant annet til en rapport fra konsulentselskapet McKinsey. Der blir det påpekt at slike investeringer favner bredt, er komplekse og krever spesialisert kompetanse.
Norges Bank har i et brev til departementet pekt på at det er investeringer i infrastruktur i energi, kommunikasjon og transport i utviklede land i Europa og Nord-Amerika som ville vært mest relevante ut fra risikohensyn.
– Det er bred politisk enighet om at fondet har et finansielt formål og at det ikke skal være et virkemiddel i utenriks- eller klimapolitikken, sier Jensen.
Lang kamp
Flere miljøorganisasjoner har lenge kjempet for at oljefondet må få lov til å gå direkte inn i blant annet sol- og vind-selskaper.
– Ekspertenes råd er krystallklart: det er både god butikk og bra for klimaet, skriver WWF, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp og Greenpeace Norge i en felles uttalelse.
De peker på stor klimagevinst, lønnsomhet og spredning av risiko.
– Hvis fem prosent av oljefondet investeres direkte i ny, fornybar energi, kan det erstatte kull- og gasskraft tilsvarende 35 ganger Norges årlige klimautslipp, heter det.
Nå blir det opp til Stortinget å avgjøre om regjeringen får flertall for sitt forslag.
Økt aksjeandel
Som kunngjort allerede i februar foreslår regjeringen å øke aksjeandelen i fondet fra 62,5 til 70 prosent. Håpet er at det skal gi fondet høyere avkastning i en tid hvor obligasjoner kaster stadig dårligere av seg. Regjeringen mener at risikoen med en aksjeandel på 70 prosent alt i alt vil være akseptabel.
I 2015 fikk regjeringen beskjed om å vurdere retningslinjer for oljefondets investeringer i statsobligasjoner. Det har regjeringen nå gjort.
– Departementet legger i fondsmeldingen opp til å endre mandatet slik at hovedstyret skal godkjenne hvert enkelt utstederland av statsobligasjoner, samt at det skal rapporteres om rutiner og systemer for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner, heter det.