8. juni ble Norsk Folkehjelps mineryddere truet av en væpnet gruppe i Santa Helena i området Meta i Colombia. Om kvelden, lokal tid, kom en gruppe væpnede menn inn i Norsk Folkehjelps leir, tente på en av bilene til organisasjonen og krevde at de skulle trekke seg ut av området.
Via radiosambandet ble alle de 22 minerydderne på stedet beordret til et møte. De væpnede mennene hevdet de var ute etter å drepe alle gringoer (lokalt ord for hvite mennesker), og Norsk Folkehjelps ansatte fikk frist til neste morgen klokken 06:00 på å fjerne seg.
Hele mannskapet av mineryddere evakuerte umiddelbart, og ingen ble skadet. Det var ingen norske eller andre utlendinger til stede under hendelsen. Alle var lokalt ansatte colombianere.
Norsk Folkehjelp opplyser til Bistandsaktuelt at de har meldt saken til Colombias myndigheter som lover å undersøke hendelsen. All virksomhet i området er suspendert inntil videre.
Minerydding som del av fredsavtalen
Minerydding er en viktig del av fredsprosessen og kom inn som et eget punkt i fredsavtalen som ble signert på Cuba i desember 2016. Norsk Folkehjelp har tatt del i diskusjoner om fredsprosessen, og allerede før avtalen ble signert var det bestemt at organisasjonen skulle starte prosjekter i to regioner hvor mine-problemet var spesielt stort. Det var partene i fredsmeglingen som selv valgte ut de to områdene for pilotprosjektene.
De to prosjektene ble startet allerede for to år siden. Prosjektene ble fulgt med spesiell interesse fordi Norsk Folkehjelp samarbeidet med militære mineryddere fra både Colombias hær og geriljaorganisasjonen FARC.
– Mineryddingen var viktig, men like viktig var det å få de militære og geriljamedlemmene fra FARC til å jobbe sammen om ryddingen. Prosjektet fikk på den måten dobbel betydning, forteller leder for humanitær nedrustning i Norsk Folkehjelp, Steinar Essén til Bistandsaktuelt.
Han har selv vært på stedet og kjenner området hvor hendelsen fant sted godt.
Essén forteller de hadde svært god kontakt med lokalbefolkningen i området, og at prosjektet har gått uten lignende problemer i to år.
– Det som har skjedd nå, er at det har oppstått et makt-vakuum etter at FARC har trukket seg ut av områder de tidligere har kontrollert. Det kan åpne for at kriminelle gjenger, paramilitære eller FARC-dissidenter vil ønske å overta kontrollen, forklarer Essén.
Det er spesielt kokain-produksjon som gjør kontroll over områdene interessant. Essén mener det trolig var FARC-dissidenter som sto bak truslene som førte til at organisasjonen måtte trekke seg ut.
Denne grupperingen ser på fjerningen av miner som en trussel mot sin egen sikkerhet. Minene ligger i et område de nå benytter og minene er deres beskyttelse mot hæren, slik de oppfatter det. Derfor oppfattes Norsk Folkehjelp som en trussel mot deres arbeid, ifølge Essén.
– Vi er i kontakt med FARC, og de garanterer at det ikke er noen av deres medlemmer. Det er også vår konklusjon. Dette er mest sannsynlig utbrytergrupper fra FARC – det er mange som er uenige i fredsavtalen som krever demobilisering av FARC, og utbryterne ønsker å fortsette kampen som før, sier han.
Han kan ikke si noe om når Norsk Folkehjelp vil gjenoppta arbeidet i Santa Helena i Colombia. Det andre prosjektet fortsetter som før.
– Konsekvensene for folk i området er selvsagt at minetrusselen vedvarer så lenge vi ikke får ryddet. Minene gjør det vanskelig å drive jordbruk og holde kveg, som er det de lever av. Og det gjør det selvsagt mindre aktuelt for de internt fordrevne å flytte hjem, sier Essén til Bistandsaktuelt.
Farligere enn før
Sammen med Afghanistan og Irak er Colombia et av de tre landene i verden som er hardest rammet av skader og dødsfall på grunn av miner. Dette er første gang Norsk Folkehjelp er inne i landet for å rydde. Å rydde miner i en konflikt som ikke er avsluttet byr på ekstra utfordringer.
– Stadig oftere rydder vi miner i pågående konflikter. Dette er nytt sammenlignet med tidligere år, sier Essén.
Tidligere var det mest vanlig at mineryddere ble sendt inn etter at en konflikt er avsluttet. Da er det liten fare for å bli angrepet – eller å bli sett på som part i konflikten. I dag er trusselbildet annerledes. Det gjør at at mineryddere stadig må inn i konfliktområder – og det er ikke lenger stater som kriger – men ulike grupper mot hverandre. Det gjør mineryddingen farligere enn tidligere. Ukraina er et annet eksempel på land hvor det ryddes miner i konflikter som fortsatt pågår.
– Minene vi rydder er anti-personellminer som vanligvis er gravd ned i jorden. Forskjellen er at de nå oftere er hjemmelagde eksplosiver, laget av diesel og gjødsel som kan være fylt opp i femliter-spann og gravd ned. Det betyr at de er mer ustabile enn konvensjonelle miner. Det gjør også arbeidet farligere enn før, sier Essén.
Les mer:
