Det burmesiske militærets brutale overgrep mot rohingya-minoriteten har vært godt organisert, koordinert og systematisk, ifølge en ny FN-rapport.
Målet med sikkerhetsstyrkenes – eller Tatmadaws – svært brutale fremferd, har ikke bare vært å drive rohingyaene ut av Myanmar, men også å sørge for at de ikke kommer tilbake, heter det i rapporten fra FNs menneskerettskontor (OHCHR).
Ferske satellittbilder analysert av Human Rights Watch (HRW) underbygger funnene i FN-rapporten og viser at minst 288 landsbyer er helt eller delvis ødelagt av branner i delstaten Rakhine siden 25. august. Organisasjonen mener titusener av boliger er ødelagt.
HRWs analyse av bildene tyder både på at brannene har rammet rohingya-landsbyer, og at hærens såkalte oppryddingsoperasjoner har fortsatt etter at Myanmars myndigheter hevdet de var avsluttet. Landets de-facto leder State Councellor Aung San Suu Kyi uttalte i midten av september at Tatmadaws operasjoner ble avsluttet 5. september, men ifølge menneskerettsorganisasjonen er hele 66 landsbyer brent ned etter denne datoen.
Groteske overgrep
Satelittbildene viser at de nedbrente landsbyene ligger like ved intakte landsbyer bebodd av andre folkegrupper, ifølge HRW som også rapporterer om groteske overgrep mot barn: Da Tatmadaw gikk inn i landsbyen Tu Lar To Li, helt på grensen til Bangladesh, grep 10 år gamle Abdulaziz den seks år gamle broren Zahids hånd.
Sammen løp de ned til elven, og svømte over til andre siden.
Ifølge menneskerettsorganisasjonen ble det avfyrt skudd da de to brødrene var på vei over, og noen av de som svømte ved siden av ble skutt og drept.
Da de to brødrene var kommet opp på den andre siden kunne de se faren, Mufiz (35), bli skutt av de burmesiske soldatene på motsatt side.
Etter henrettelsen av faren så de også soldatene ta moren deres Rabu (30) – og søsknene Janatullah (10) og Shabullah (5) og Mumtaz (3) – inn i et nærliggende hus. Kort tid etter så de vettskremte brødrene huset ble slukt av flammer.
- Les også: De sjokkerende vitnesbyrdene
Ifølge HRW har overgrep mot rohingya-barn skjedd i stort monn de siste ukene. Organisasjonen mener å kunne bevise at uniformerte soldater har skutt og hakket barn til døde, og omtaler overgrepene siden slutten av august som etnisk rensing.
Frykt og traumer
Rohingyaene – en av verdens mest forfulgte minoriteter – har vært gjennom tiår på tiår med diskriminering, undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd i Myanmar. Mange har i en årrekke varslet om et mulig folkemord.
FNs Menneskerettighetskontor mener rettighetsbruddene mot rohingyaene har vært utført av burmesiske sikkerhetsstyrker, men påpeker at de ofte følges av væpnede ekstremist-buddhister. Rapporten fremhever også at det burmesiske militæres strategi har vært å påføre rohingya-befolkningen «traumer og dyp frykt» – ment å påvirke minoritetsbefolkningen både fysisk og mentalt.
Om kvelden for snart to måneder siden, i slutten av august, gikk en gruppe militante rohingyaer til et koordinert angrep på rundt tretti grensepolitiposter og en militærforlegning nord i Rakhine. Den burmesiske hærens respons var resolutt og starten på den krisen som nå utspiller seg.
Angrepet fra ARSA-militsen fikk et nådeløst svar fra det burmesiske militæret, og har nå ført nesten 600 000 rohingyaer på flukt inn i nabolandet Bangladesh.
I FNs siste oppdatering om situasjonen i leirene rundt Cox bazar, heter det at de aller fleste som har ankommet de siste ukene bare har tilgang til ett måltid mat om dagen, og at tilgang til rent drikkevann og sanitærtjenester er ytterst begrenset:
Flyktningene «henter vann fra risåkre og andre usikrede vannilder» for å slukke tørsten, og situasjonen beskrives som svært kritisk for de 582 000 rohingya-muslimene som så langt er registrert ankommet bangladesh. Tallet beskriver rohingyaer som har flyktet de siste to måndene. Det reelle tallet er høyere, for det bodde allerede minst 213 000 rohingya-flyktninger i og rundt Cox Bazar før august-offensiven. FN skriver at i tillegg til de dårlige leirforholdene og mangel på de meste, er det mange av flyktningene i leirene som «lever med traumer».
Mer enn halvparten av de nyankomne flyktningene – minst 320 000 – er barn. Unicef-sjef Anthony Lake sier mange av barna har «sett og opplevd grusomheter, de aldri skulle gjort».
Kommer enda flere
Ifølge FN befinner fortsatt titusener seg i Myanmars grenseområder, og myndighetene i bangladesh forbereder seg på at de overfylte leirene skal kunne måtte huse 800 000 rohingyaer i løpet av kort tid. Alt tyder på at det er flere på vei.
Også FNs menneskerettskontors researchere har snakket med en rekke flyktninger. En av de som får formidle sin historie, forteller hvordan det ble brukt megafon da landsbyen hun bodde i var under angrep. Budskapet som ble sendt ut i rohingya-lansbyen var ikke til å ta feil av: «Dere hører ikke hjemme her – dra til Bangladesh. Om dere ikke drar, vil vi drepe dere og brenne ned husene deres».
Flere forteller også om grusomme overgrep, der burmesiske sikkerhetsstyrker utførte seksuell vold og tortur. Noen forteller om rene henrettelser, og en 12 år gammel jente forteller hva som skjedde da «de» omringet familiens hus:
– De skjøt søsteren min rett foran meg, hun var bare syv år. Jeg forsøkte å ta vare på henne, men vi hadde ikke førstehjelpsutstyr. Hun blødde så mye at hun døde.
- Tilbakeblikk: Hva nå, Myanmar? og Ett år etter valget
