Den humanitære hjelpen må drastisk oppskaleres for å unngå en massiv helsekatastrofe etter at hundretusenvis rohingyer har ankommet Bangladesh.
Det mener Leger uten grenser (MSF) som omtaler situasjonen i og rundt byen Cox Bazar i som ekstremt farlig «der alle forutsetninger for en helsekatastrofe er tilstede». Etter målrettede angrep mot rohingyaer i Myanmar har mer enn 422 000 mennesker flyktet inn til Bangladesh de siste ukene, ifølge FN-tall.
– Det er et akutt behov for en massiv humanitær intervensjon for å gi mat, rent vann, husly og latriner. Leirene er egentlig slumstrøk på landsbygda som har blitt bygget på den ene siden av en vei, sier Kyrre Lind i Leger Uten Grenser.
Ekstremt stor flyktningleir
Ifølge hjelpeorganisasjonen har de fleste nyankomne flyktningene flyttet inn i provisoriske leirer uten skikkelig tilgang til husly, mat, rent vann eller latriner. To av de allerede eksisterende leirene i Kutupalong og Balukhali har i praksis slått seg sammen til en tett befolket kjempeleir som nå huser nær 500 000 flyktninger.
Leger uten grenser omtaler området som «en av verdens største flyktningeleirer».
– Det er ingen veier inn i selve leiren, noe som gjør det svært vanskelig å sørge for nødhjelp. Terrenget er kupert, utsatt for jordskred og det finnes ingen latriner. Når man går gjennom leiren vasser man i skittent vann og avføring, forteller Lind.
Ni personer mistet livet da en lastebil med hjelp fra Røde Kors veltet i går, ifølge NTB. Lastebilen var på vei til rohingyaer på flukt. Både FN og Human Rights Watch har betegnet volden mot rohingya-minoriteten som etnisk rensing, og Amnesty International mener å ha bevis for at sikkerhetsstyrkene i Myanmar står bak systematisk brenning av rohingya-landsbyer. Mer enn 200 landsbyer skal være satt i brann de siste ukene.
FNs kontor for koordinering av humanitær innsats bekrefter at forholdene er svært prekære i leirene i Bangladesh. Mye regn har har ført til at store områder der flyktningene bor er oversvømmet, ifølge OCHA
Dehydrert og nær døden på
Med lite rent vann tilgjengelig drikker folk vann fra risjorder, sølepytter eller håndgravde brønner som ofte er forurenset av ekskrementer, ifølge Leger Uten Grenser. Ved hjelpeorganisasjonens klinikk i Kutupalong ble 487 pasienter behandlet for diaré-relaterte sykdommer mellom 6. og 17. september.
– Vi får inn voksne som så vidt er i live på grunn av dehydrering hver eneste dag. Det er svært sjeldent at godt voksne mennesker blir så dehydrerte og det er et tegn på at en helsekatastrofe kan være like om hjørnet, forklarer Lind.
Matsikkerheten i og rundt leirene er også veldig sårbar: nyankomne flyktninger er totalt avhengige av humanitær hjelp og prisen på mat stiger raskt. Mangel på veier gjør matforsyninger til de mest sårbare gruppene svært vanskelig.
– Med veldig lite penger og kaotisk og mangelfull matdistribusjon, spiser mange rohingyaer kun et måltid bestående av vanlig ris per dag. Noen flyktninger, en familie på seks, fortalte mine kollegaer at etter dagevis uten mat fikk de kun spise en bolle med ris på deling. Denne hadde de fått av en bangladeshisk restauranteier, forteller Lind.
Det er en veldig stor risiko for et utbrudd av infeksjonssykdommer i området gitt den store økningen av flyktninger, i tillegg til veldig lav vaksinasjonsdekning av rohingyane i Myanmar. Skikkelige vaksinasjonskampanjer for meslinger og kolera må starte umiddelbart for å minimere risikoen for et utbrudd, og beskytte både rohingyane og den bangladeshiske lokalbefolkningen.
– Situasjonen i leirene er så utrolig sårbar, spesielt med tanke på husly, mat og sanitærforhold. Så bare et tilfelle kan lede til et utbrudd som kan tippe situasjonen fra en krise til en katastrofe. Vi har antagelig ikke sett de virkelige konsekvensene av denne krisen med tanke på helsesituasjonen. I tillegg må man finne en løsning for å redusere størrelsen på disse massive, folketette leirene, sier Lind.