FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Myanmar har avdekket grove overgrep mot rohingya-minoriteten i Myanmar. Foto: Sushavan Nandy /Nur / Sipa / NTB Scanpix

Ny FN-rapport: Grove rettighetsbrudd mot rohingya-minoriteten i Myanmar

Myanmar har massive menneskerettighetsbrudd. Det er krig i deler av landet og de militære har betydelig makt. Men det er landets sivile regjering – med Aung San Suu Kyi i spissen – som må svare for sivilbefolkningens lidelser, mener FNs spesialrapportør.

– Massive menneskerettighetsbrudd blir begått av de militære og politiet mot rohingya-minoriteten, sier FNs spesialrapportør Yanghee Lee, etter å ha lagt frem sin siste rapport om menneskerettighetssituasjonen i Myanmar.

Det trengs en «rask, grundig, uavhengig og upartisk etterforskning av drap og andre menneskerettighetsbrudd», heter det i rapporten som ble lagt frem for FNs menneskerettighetsråd i Genève i helgen.

– Alle steiner må snus. Ofrene og hele befolkningen i Myanmar fortjener å kjenne sannheten, sa Lee om situasjonen i landet som gjennomførte relativt frie og uavhengige valg for halvannet år siden.

Attentatet på U Ko Ni

I Genève uttrykte spesialrapportøren bekymring for flere drap på sivilsamfunns-aktører involvert i rettighetsarbeid, og trakk spesielt frem drapet på høyesterettsadvokat U Ko Ni. Aung San Suu Kyis mangeårige rådgiver ble skutt og drept i et attentat på flyplassen i Yangon i januar.

Aung San Suu Kyi og National League for Democracy (NLD) vant valget i november i 2015, og våren 2016 ble U Htin Kyaw Myanmars første sivile president siden 1962.  På grunn av en egen grunnlovsparagraf kunne ikke NLD-lederen selv bli president, men er landets de facto leder i den spesialkonstruerte stillingen State Councellor (den drepte advokaten skal ha vært arkitekten bak modellen; journ.anm.).

Tross et fredelig og til dels rettferdig valg har Myanmars væpnede styrker –Tatmadaw – beholdt betydelig makt. Gjennom grunnloven kontrollerer militæret fortsatt 25 prosent av setene i parlamentet, samt grense-, innenriks- og forsvarsdepartementet. De tre departementene regnes av mange som de viktigste og militæret er fortsatt i væpnet konflikt mot ulike grupper i deler av landet.

Dét bekymrer FNs spesialrapportør, som i Genève fortalte at hun fortsetter å motta rapporter om alvorlige rettighetsbrudd begått av alle parter i konflikten, inkludert tortur, kjønnsbasert vold, vilkårlige drap og bortføringer.

– Jeg er svært bekymret over konflikten i delstatene Kachin og Shan som har en dramatisk innvirkning på sivile, sa Lee. Hun fremhevet at mer enn 10 000 mennesker ble drevet på flukt i forrige uke etter kamper i Kokang nord i landet.

Systematiske overgrep

Men tross borgerkrig er det rohingyaenes situasjon som får størst oppmerksomhet i Lees ferske rapport. Spesialrapportøren ønsker seg en egen kommisjon som skal undersøke overgrepene mot rohingya-minoriteten i Rakhine.

– Jeg har hørt påstand etter påstand om forferdelige hendelser, der mennesker har fått strupen kuttet over, er utsatt for seksualisert vold og der folk har vært fastbundet inne i brennende hus. Også barn er utsatt for overgrepene.

Yanghee Lee besøkte sist måned nabolandet Bangladesh, der hun møtte og intervjuet rohingya-flyktninger om deres erfaringer i Myanmar. En rekke av fordrevne muslimene skal ha gitt spesialrapportøren grusomme vitnesbyrd om hva de selv eller deres slektninger har vært utsatt for før de flyktet fra Myanmar.

I et intervju med BBC uttryker Lee at hun mener det er landets sivile regjering som er ansvarlig for stoppe menneskerettighetsbruddene i Myanmar. Brudd hun sier er langt verre enn hun fryktet før hun begynte sine undersøkelser.

– Jeg vil kalle dette forbrytelser mot menneskeheten. Definitivt forbrytelser mot menneskeheten ... systematisk; fra burmesere, Myanmars militære, grensevakter, politi og sikkerhetsstyrker, sier Lee til den britiske statskanalen.

PS: Aung San Suu Kyi har avstått fra å svare på gjentatte intervju-henvendelser fra BBC om situasjonen i Rakhine, men en talsmann for Myanmars State Councellor har uttalt at anklagene om overgrep mot rohingyaer er «overdrevet».

Befolkningen i Myanmar fortjener å kjenne sannheten

Yanghee Lee, FNs spesialrapportør for Myanmar. Foto: Salvatore Di Nolfi / EPA / NTB Scanpix
Audun Aagre, leder i Burmakomiteen.

– Å skyte på NLD er dét militæret vil

– Overgrepene de siste månedene har vært brutale og grusomme, og beviser at det burmesiske militæret har endret seg lite.

Det sier Burmakomiteens leder Audun Aagre til Bistandsaktuelt. Han mener funnene i rapporten fra FNs spesialrapportør er gammelt nytt.

– Hennes forgjenger brukte samme begrep om situasjonen; forbrytelse mot menneskeheten. Human Right Watch har brukt etnisk rensing. Ingenting har skjedd. Det må nå legges et sterkt internasjonalt press på militæret for å gi tilgang til uavhengige observatører som kan bidra til at tilsvarende overgrep ikke skjer igjen.

Enorm risiko

Aagre understreker at landets sivile lederskap, Aung San Suu Kyi og hennes parti NLD også må bidra mer til en løsning på de områdene de faktisk har kontroll. Men at de nye makthaverne har et komplisert landskap å manøvrere i.

– Nasjonalistene står sterkt, i tett allianse med militæret som har full råderett i delstaten Rakhine. Ingen av dem ønsker at rohingyaene skal få statsborgerskap i Myanmar.

– Men hva bør Aung San Suu Kyi gjøre?

– Regjeringen har ikke mandat til å overstyre militæret i dette spørsmålet. Ansvaret for overgepene hviler utvilsomt på hærsjefen, og det internasjonale samfunnet må legge press på rett sted. Å skyte på den sivile regjeringen er akkurat det militæret vil. Men NLD må skrote et system med ulike klasser av statsborgere, og sikre ett statsborgerskap for alle i Myanmar, løsrevet fra etnisitet. De har flertall i parlamentet og kan drive frem nødvendige lovendringer. Det er den eneste veien mot en løsning.

Publisert: 15.03.2017 10:08:59 Sist oppdatert: 15.03.2017 10:09:00