Hvis du tror slavehandel er noe som tilhører faraoenes Egypt, kolonitiden, imperialismen, noe du kun leser om i historiebøkene – da må du tro om igjen. Et av verdenshistoriens mørkeste kapitler er ennå ikke ferdigskrevet, nesten hundre år etter at den første internasjonale avtalen mot slavehandel kom på plass.  

– Så lenge det fins folk som er villige til å utnytte andre mennesker for å tjene penger, så lenge noen mennesker har den drivkraften i seg, vil det eksistere menneskehandel og slaveri i verden, sier LO-sekretær Renee Rasmussen, som også er norsk delegat i ILO, FNs arbeidslivsorganisasjon.

Omfang: 20-45 millioner

Hun forteller om hushjelper på slavelønn i India, små barn i Kongos mange mineralgruver, syersker på klesfabrikker i Bangladesh, plantasjearbeidere i Amazonas, nordafrikanere på tomatplantasjer i Italia, anleggsarbeidere på vaklende stiger i reisverket til nye fotballarenaer, fiskere på båter som aldri kommer tilbake til land, unge kvinner på bordeller og barer overalt i verden. Eksemplene er utallige.

Hun forteller om mennesker som jobber hardt for ingen lønn, eller luselønn, uten mulighet til å komme seg unna. Noen er fanget bak låste dører eller høye gjerder. Noen blir hindret fra å rømme av væpnede vakter. Noen er bastet og bundet av en bunnløs gjeld de aldri klarer å betale tilbake. Noen er fortapt i et fremmed land, der arbeidsgiver eller mellommenn sitter på passene deres.

Tallene for omfang er vanskelig å anslå eksakt. Ifølge ILOs anslag er mer enn 20 millioner mennesker i verden i dag ofre for menneskehandel og tvangsarbeid. Men det er mange gråsoner og store mørketall. Så mange som 45 millioner menn, kvinner og barn er ofre for «moderne slaveri», hevder stiftelsen Walk Free Foundation i forskningsrapporten 2016 Global Slavery Index.

Hva med din mobiltelefon?

Det totale antallet mennesker som utfører slavearbeid i verden er med andre ord usikkert. Men uansett antall; enkeltskjebnene er mange.

Ett eksempel er 8-årige Dorsen, som jobber under umenneskelige forhold i en av de dype, mørke koboltgruvene i Den demokratiske republikken Kongo. Filmopptakene fra SkyNews har blitt delt mye på sosiale medier den siste tiden. Vi får høre at Dorsen tjener cirka en krone dagen – for at din og min smarttelefon skal virke. Det er etterspørselen etter Litium-ion til mobilbatterier og elbiler som har satt fart i gruvedriften der tusenvis av barn er tvunget til å jobbe for slavelønn.

– Flere land har regelverk med myndigheter og mekanismer som fanger opp en del av det som skjer. Det er også innført strengere krav til bedriftene. Men det er i tillegg utrolig viktig at vi som forbrukere etterspør varer som er laget på en ordentlig måte. Vi må kreve at produsentene redegjør for hele verdikjeden uansett om vi kjøper en iPhone, tomater eller klær, sier Rasmussen.

LO-sekretæren mener at det har vært en positiv utvikling de siste årene, at forbrukerengasjement har påvirket mange av de store internasjonale selskapenes bevissthet om tvangsarbeid. Men det vil fortsatt være «noen som prøver å lure deg.»

– Når du følger alle de små leddene i verdikjeden til en data-chip, vil det antakeligvis dukke opp noe som ikke er helt bra. Derfor må du ikke alltid tenke at «jeg går for det billigste», men heller spørre: «Har de som har laget dette fått en lønn de kan leve av?»

Fotball-VMs mørke kulisser

«Verdige arbeidsforhold og en lønn du kan leve av» er mantraet for LO-sekretæren, der hun sitter i sofaen på kontoret i 5. etasje ved Youngstorget i Oslo. Hun sitter sjelden stille i den sofaen. Neste uke reiser hun til Pakistan for å se hvordan LO kan støtte de unge jentene som blir utbyttet som husslaver. Denne uka er hun på en ILO-konferanse i Geneve, der Qatar og fotball-VM blir tatt opp som en tilbakevendende klagesak.

– Vi har mye fokus på store idrettsarrangementer, og det har kommet inn mange rapporter om hvordan arbeidere i Qatar jobber under slaveliknende tilstander. ILO følger situasjonen tett, sier Rasmussen.

Qatar har foran fotball-VM i 2022 importert flere hundretusen anleggsarbeidere. En stor andel er fra fattige og jordskjelvherjede Nepal. Mange arbeidere har allerede mistet livet på grunn av forferdelige arbeidsforhold, varme og mangel på sikkerhet, ifølge Amnesty International. Renee Rasmussen forklarer hvordan mange av dem lider under den såkalte «Kafala-bestemmelsen».

«Kafala-bestemmelsen»

– Det som skjer er at en privatperson eller et privat «firma» lokker til seg mennesker som kommer fra trange kår, ønsker seg jobb, søker et bedre liv. De tar ansvar for dem, sørger for arbeidstillatelse, og leier dem ut. Og så tar de passene deres, slik at de ikke kan reise hjem uten sjefens samtykke.

Arbeiderne blir lovet gode penger, bolig og gode arbeidsvilkår – og håper å kunne sende penger hjem til familien. I stedet ender mange med å miste livet i heten på arbeidsplassen, forteller Rasmussen videre. Eller de ender opp med mindre penger enn det de hadde da de dro og en gjeld de aldri klarer å betale tilbake – til dem som «skulle hjelpe dem å skaffe dem jobb».

– Fra et norsk ståsted er det viktig at vi er med og legger internasjonalt press når land blir tildelt OL, fotball-VM og andre store arrangementer. Derfor har vi i LO god kontakt med både Idrettsforbundet og Fotballforbundet, understreker Renee Rasmussen.

Fattigdom, migrasjon og krig

De fleste land i verden har ratifisert de ulike FN-konvensjonene som omhandler menneskehandel, tvangsarbeid og slaveri. Men ikke alle land er like gode til å følge opp. Og fattigdom, migrasjon og krig er ofte bakenforliggende årsaker.

– Så lenge vi har krig, ustabile forhold, for lite mat, så vil mennesker ofre seg selv, ta sjanser i håpet om å kunne sende penger hjem. I søken etter et bedre liv, risikerer du å havne i situasjoner der du kan bli utnyttet. Det vil alltid være lett å utnytte mennesker i en sårbar situasjon, understreker Renee Rasmussen.

Norge i bresjen

Kampen mot menneskehandel handler i det store og hele om «å fortsette å jobbe for en bedre verden», mener den engasjerte LO-sekretæren.

– Vi må ikke gi oss! Og for oss fra arbeidslivsorganisasjonene og ILO handler det om å jobbe for anstendig arbeid og sosial rettferdighet i hele verden. Det er også 100-årsmålet for ILO, som skal feires i 2019, sier hun.

Mye av LOs arbeid i utviklingsland er Norad-finansiert. Landsorganisasjonen er med på å bygge opp lokale arbeidstakerorganisasjoner, og også arbeidsgiverorganisasjoner – «slik at man har en motpart». De lokale arbeidsgiverorganisasjonene er sentrale i kampen mot menneskehandel og tvangsarbeid.

Ros til Norges arbeid

LO-sekretæren gir mye ros til Norge, som gikk i bresjen og var med å etablere Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) i 1919.

– Norge har alltid, uansett regjering og politisk farge, vært veldig opptatt av disse tingene her. Det at Norge går fram som et sterkt og godt eksempel viser at et grunnleggende menneskesyn ligger i bunn. Dette kan selvfølgelig være et «konkurranse-drawback» for norske selskaper som etablerer seg i utlandet, men målet må jo være at alle regjeringer etter hvert følger Norges eksempel, sier Rasmussen.

• Les også: Var offer, ble selv forbryter

                          Zione var 13 år da hun ble solgt