I Guinea er mer enn 90 prosent av alle kvinner omskåret. Men stadig flere menn er i mot at deres døtre og fremtidige koner skal utsettes for det brutale inngrepet. Foto: Vincent Tremeau/Plan International

Menn sier nei til kvinnelig omskjæring

Mens mødre og bestemødre sier at de omskjærer jentene for mennenes skyld, sier menn at de er imot det – blant annet på grunn av eget sexliv.


Våre undersøkelser viser at et flertall av mennene i de landene det gjelder er i mot kvinnelig kjønnslemlestelse, sier Jacinta Muteshi som er programdirektør i forskningssenteret Population Council.


Muteshi har mer enn 25 års erfaring fra arbeid med kvinners helse og kvinners rettigheter. Hun er i Oslo for å markere FNs internasjonale dag for nulltoleranse for kjønnslemlestelse.

Vi har lenge prøvd å bekjempe denne grusomme tradisjonen uten å ha et klart bilde av hvordan virkeligheten ser ut, uten å vite med sikkerhet hvilke tiltak som virker og ikke virker. Når vi nå ser at mange menn er i mot, mens kvinner sier ”vi gjør det for våre menn”, må vi ta denne informasjonen til følge, sier Muteshi. 

Muteshi leder flere programmer mot kjønnslemlestelse, som blant annet er støttet av Norad og Dfid. Målet er å forbedre statistikken og kunnskapen rundt kjønnslemlestelse, slik at politikk, lovverk og tiltak i kampen mot kvinnelig omskjæring blir mer effektive.


Ikke bare ”damenes business”

Ina Bø fra Redd Barna understreker behovet for å engasjere menn og gutter i kampen mot kvinnelig kjønnslemlestelse, og en bedre kommunikasjon mellom kjønnene.

– Jeg tror vi ofte overdriver hvor sensitivt det er å snakke om kjønnslemlestelse med både menn og kvinner. Vi gjorde en spørreundersøkelse blant menn og kvinner i flere områder av Somalia før vi startet våre prosjekter der, og alle var villige til å svare, forteller Bø.

Redd Barna samarbeider med Kirkens Nødhjelp om flere prosjekter i Somalia og Etiopia, der de jobber mye med holdninger blant menn og gutter.

– I begynnelsen var det mange menn som sa at de ikke hadde noen mening om kjønnslemlestelse. De mente det var ”damenes business”. Men da vi engasjerte en gruppe fedre og lot dem få vite hva dette handlet om, hva kona og jentene deres hadde vært igjennom, var det mange som ble sjokkerte – og de ble i mot det. 

Målet med tiltakene til Redd Barna og Kirkens Nødhjelp har vært å få unge menn til å godta å gifte seg med de unge kvinnene, uansett om de er omskåret eller ikke. 

– Menns engasjement er utrolig viktig, og mange menn har etter hvert også skjønt at kvinnelig omskjæring kan skape store problemer i ekteskapet. Konas helseproblemer kan også få økonomiske konsekvenser for familien, så det er også ”menns business”, understreker Ina Bø. 

Bedre sexliv

Plan International jobber også med liknende tiltak i en rekke lokalsamfunn i Afrika. Ellen Høvik fra Plan International Norge viser til nok et argument for å overbevise menn om at det er dumt å gifte seg med en kvinne som har fått underlivet ødelagt. 

– Da vi for noen år siden startet kampen mot kjønnslemlestelse var det mye snakk om de forferdelige helsemessige konsekvensene for kvinner. Så begynte vi i tillegg å fokusere på kvinner rettigheter, retten til å bestemme over egen kropp. Nå snakker vi også om at menn har noe å vinne på å gifte seg med en kvinne som ikke er omskåret – nemlig et bedre sexliv både for kvinnene og mennene,  sier Høvik.

“Menn foretrekker kvinner som ikke er omskåret. Kvinnene som er omskåret ønsker ikke å ligge med mennene sine. Hvis vi ikke løser problemene rundt det seksuelle, vil vi ikke få en god utvikling i samfunnet vårt.” 

Ordene tilhører Plan-aktivisten Djiba Kanabo fra Guinea, som du møter i filmen under. I  filmen møter du også et foreldrepar som mistet sin fire år gamle datter på grunn av kjønnslemlestelse. Hun blødde ihjel etter at hun ble tatt med ut i skogen for å bli omskåret.



Kjønnslemlestelse

  • Mer enn 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag har blitt omskåret /kjønnslemlestet. 
  • Kvinnelig omskjæring innebærer at deler av eller hele klitoris snittes bort, deler av eller hele de indre kjønnsleppene fjernes, eller de ytre kjønnsleppene kuttes.
  • Oftest er jenta mellom fire og åtte år, og inngrepet utføres gjerne av eldre kvinner som benytter en kniv eller en skarp gjenstand, uten bedøvelse eller hygiene-tiltak.


  • Det skjer hovedsakelig i 30 land i Afrika, Midtøsten og Asia, men også blant innvandrere fra disse landene i Australia, Europa og Nord-Amerika.
  • I land som Guinea, Somalia og Djibouti er mer enn 90 prosent av kvinnene omskåret.
  • Land som Liberia, Burkina Faso, Kenya og Egypt har i løpet av de siste 30 årene lykkes i å redusere andelen jenter som blir omskåret.

Kilder: WHO, Amnesty, UNICEF, Plan International

Jacinta Muteshi er programdirektør i forskningssenteret Population Council, som har hovedkvarter i New York. Muteshi er basert i Nairobi, Kenya.
Ina Bø fra Redd Barna, som jobber med å engasjere gutter og menn i kampen mot kjønnslemlestelse av unge jenter.
Ellen Høvik fra Plan International Norge påpeker at menn også har en egeninteresse i å bekjempe kjønnslemlestelse, nemlig eget sexliv.

Norge vil gi 70 millioner årlig til kampen mot kjønnslemlestelse

– Kjønnslemlestelse utgjør en ekstrem form for sosial kontroll over kvinners kropper og deres seksualitet. Denne brutale praksisen må bekjempes på samme måte som tvangs- og barneekteskap, voldtekt og vold i hjemmet, sier statssekretær i UD, Laila Bokhari. 

Statssekretæren understreker at kjønnslemlestelse er ”en sentral norsk prioritering” og at Norge ønsker å være en sterk støttespiller i den global bevegelsen for å eliminere praksisen i  

– Vi har som mål å øremerke 70 millioner norske kroner til dette årlig. Vi gir også støtte til FN og internasjonale organisasjoner, og de tre siste årene har vi økt vår støtte til sivilsamfunnet og internasjonale organisasjoner som jobber mot kjønnslemlestelse, påpeker Bokhari.

Norge støtter blant annet Redd Barnas arbeid i Somalia og UNFPA/UNICEFs fellesprogram i 16 afrikanske land og Jemen. Programmet involverer regjeringer, partnere på grasrota og sivilsamfunnet, inkludert religiøse og lokale ledere.

–  Norge har også bidratt til kapasitetsbygging av helsepersonell innen forebygging og behandling av kjønnslemlestelse, gjennom WHO, UNFPA og UNICEF. Og vi bidrar gjennom globale tiltak i helse og utdanning, forteller statssekretæren.

Bekymret for ny amerikansk politikk

Samtidig er Bokhari bekymret for kampen mot kjønnslemlestelse etter at den nye amerikanske presidenten innførte den såkalte "Global Gag Rule". Hun sier internasjonale organisasjoner ”møter en ny virkelighet ” i deres arbeid med kvinners reproduktive helse, trygg abort og kjønnslemlestelse.

– Ethvert abortrelatert tiltak vil forhindre dem i å motta midler fra den amerikanske regjeringen. Den amerikanske regjeringen har lenge vært en viktig partner i kampen mot kjønnslemlestelse og global helse, og det er viktig at dette samarbeidet fortsetter. Det gjenstår å se hvordan politikken blir gjennomført, sier Laila Bokhari.

Publisert: 07.02.2017 12:59:28 Sist oppdatert: 07.02.2017 12:59:29