«Det skjedde (…) mens vi var i felt med en organisasjon vi samarbeidet med. Jeg ble fulgt mens jeg skulle på do, og mannen ville ha sex med meg og kom mot meg fysisk for å kysse meg. Jeg klarte å dytte ham tilbake og løpe.»
Det forteller en kvinne i 30-årene som er ansatt i en norsk bistandsorganisasjon. Dette er en av mange historier Bistandsaktuelt har fått inn gjennom en anonym spørreundersøkelse om seksuell trakassering og overgrep i bistandsbransjen.
For kvinnen som opplevde dette fikk hendelsen langvarige konsekvenser. Hun følte seg ikke lenger trygg "ute" forlate jobben hun hadde. Hun følte heller ikke at hun fikk den nødvendige støtten av ledelsen i organisasjonen sin. Historien er et eksempel på hva slags konsekvenser seksuell trakassering kan ha.
Andre hendelser som omtales er enda grovere enn dette. Én kvinne rapporterer at hun er blitt voldtatt av en kollega. Det skjedde sommeren 2017.
Oxfam sparket 22
#Metoo-kampanjen de siste par månedene har vist at seksuell trakassering er et stort problem i flere bransjer. For internasjonal bistandsbransje er det likevel ikke et nytt problem. Oxfam, en internasjonal organisasjon med base i Storbritannia, har i løpet av det siste året sparket 22 medarbeidere etter varsler om seksuelle overgrep. Dette har blitt omtalt i en rekke medier.
Over 1000 hjelpearbeidere har deltatt i en spørreundersøkelse laget av organisasjonen Report the Abuse. Nesten ni av ti i den undersøkelsen oppga at de kjente en kollega som var blir utsatt for et seksuelt overgrep.
Med sikte på å få økt kunnskap om problemet for ansatte i den norske delen av bistandsbransjen har Bistandsaktuelt utarbeidet en egen nettbasert spørreundersøkelse. Vi fikk hjelp fra 6-7 store og mellomstore norske organisasjoner som gjorde sine ansatte oppmerksom på undersøkelsen. I tillegg hjalp også flere enkeltpersoner med stort nettverk i bransjen til med å spre undersøkelsen.
Flere grove hendelser
Undersøkelsen er foretatt i andre halvdel av november 2017. Etter seks dager avsluttet vi undersøkelsen. Da hadde 202 kvinner og 62 menn, alle ansatte i bistandsbransjen, svart på spørsmål om sine erfaringer med seksuell trakassering.
Vi hevder på ingen måte at tallene og fortellingene fra undersøkelsen gir den endelige sannheten om omfanget av seksuell trakassering i bistandsbransjen. Men antallet innmeldinger fra ansatte som har vært utsatt for trakassering er mange nok og grove nok til å kunne fastslå at seksuell trakassering også er et problem i den norske del av bransjen. Og det er et særlig problem for kvinnelige ansatte som arbeider med bistand i felt, for norske og utenlandske organisasjoner.
Det er i hovedsak kvinner i 30- og 40-årene som rapporterer om uønsket seksuell atferd. Flere av historiene dreier seg om mannlige sjefer som opptrer aggressivt og uetisk overfor yngre kvinner. Eksemplene viser oppførsel som er tydelig i strid med egne organisasjoners retningslinjer.
Det er åpenbare feilkilder i en slik nettbasert, anonym undersøkelse. Men vi mener at de mange personlige opplevelsene og synspunktene er viktige. Og at erfaringene og tankene til alle de som har svart til sammen sier noe om hvordan problemet oppfattes av norske bistandsarbeidere.
Stor variasjon
Tilsammen 264 personer har svart på undersøkelsen. Alle respondenter er anonyme. Nesten åtte av ti som har svart er kvinner. Gjennomsnittsalderen er rundt 40 år. Ikke alle har svart på alle spørsmål.
Erfaringene og synspunktene varierer veldig. Det er ikke så rart. Bistandsbransjen er mangfoldig. Mange tilbringer arbeidsdagen ved en kontorpult i Oslo, mens andre har sin arbeidsdag i en flyktningleir i Jordan eller på et feltkontor i Sør-Sudan.
35 prosent av kvinnene og sju prosent av mennene oppgir at de har opplevd seksuell trakassering en eller flere ganger.
Kun to av ti meldte fra
58 personer oppgir at de har opplevd seksuell trakassering en eller flere ganger. Noen forteller at de har opplevd det mange ganger. De forteller om alt fra slibrige kommentarer, dårlige vitser og «tafsing», til langt mer alvorlige forhold, som voldtekt og fysiske truende oppførsel. I noen tilfeller er det derfor tydelig at kvinnene rapporterer om seksuelle overgrep. Flere forteller om sjefer som utnytter posisjonen sin.
Av de som har opplevd seksuell trakassering var det kun 2 av 10 som meldte fra til en overordnet. Om lag like mange, 23 prosent, valgte i stedet å si fra til en kollega.
Resten, nesten 6 av 10, sa ikke fra til noen i organisasjonen de jobbet for. En del sier opplevelsen ikke var grov nok, andre hadde ikke tro på at ledelsen ville ta det alvorlig. Mange svarer at de var redde for å oppfattes om «vanskelige», flere skriver også at de var redde for ikke å få ny jobb eller forlenget kontrakt. Flere angrer på at de ikke sa fra.
Felt-arbeid gir økt risiko
76 prosent av de som har opplevd trakassering forteller at den uønskede opplevelsen skjedde i utlandet. De øvrige sier at det skjedde i Norge. Andelen trakasseringer relatert til «utlandet» kan tyde på at bistandsarbeidere er særlig utsatt «i felt». Tilsvarende tyder svarene på at humanitære oppdrag innebærer større risiko for slike hendelser enn arbeid med langsiktig bistand.
Flere påpeker at seksuell trakassering trolig er et langt mindre problem for norske ansatte enn for lokalt ansatte i utviklingsland og de som jobber i lokale organisasjoner.
(Har du selv tips, meninger eller erfaringer som du vil meddele oss om disse temaene? Ta kontakt med redaksjonen per e-post eller telefon: toab@norad.no (239 80234) eller gz@norad.no (239 80237).
Hva skjedde?
Her er noen av bistandsarbeidernes historier:
«Jeg ble holdt fast fysisk av en mann som ønsket noe seksuelt, men han vek heldigvis unna til slutt etter flere avvisninger. (…) Dette var inne på et hotellrom, uten andre tilstede eller muligheter for hjelp.»
Kvinne, 30
«Donor som la an på meg, og jeg var såpass utilpass at jeg sa fra til en sjef. Han sa ‘synd, slikt skjer, men han er viktig donor så la oss legge det til side’.»
Kvinne, 38
«Mange ulike tilfeller opp gjennom årene i bransjen. Sexistisk humor (på din bekostning), kommentarer om fysisk utseende og bekledning (f.eks. «wow, så store puppene dine er blitt -siden sist»), bli målt opp og ned med øynene. Både i -utlandet og i Norge.»
Kvinne, 35
*
«Jeg ble voldtatt av -kollega, juli 2017. Oppgir ikke hvor, da dette kan identifisere meg.»
Kvinne, 46
«Bilder som er tatt og spredd blant ansatte.»
Kvinne, 47
«Som praktikant i en internasjonal organisasjon har jeg opplevd å få en finger inn i rompen, under skjørtet, -stående i en heis tettpakket med menn, inne i hoved-kvarteret på en internasjonal organisasjon. (…..) Jeg rapporterte aldri -hendelsen, og snakket bare om den til venner.»
Kvinne, 37
*
«Jeg har opplevd flerfoldige runder med fysisk antasting, tvangskyssing, etc., både i felt på humanitære responser og på hovedkontoret i Oslo, men også en god del muntlig som vil kunne klassifiseres som seksuell trakassering. Dette har skjedd både fra kolleger i min organisasjon, FN og andre organisasjoner.»
Kvinne, 43
«Utenlandstur med toppsjef. (...) påtrengende adferd over alkohol. Mange personlige spørsmål om jeg ikke var hans type, om han hadde fin kropp, osv. Etterhvert mer fysisk, med arm rundt skulder, sitte tett i bil, holde i arm, presse kroppen opp mot meg ( …..) hele tiden i situasjoner hvor han visste jeg ikke kunne lage en scene. Så, klemming, uanstendige komplimenter om kropp, spørsmål om nattdrink, nach på rom... Da han ble avvist (...) surnet han helt, holdt meg utenom samtaler, overså meg i møter, satte seg demonstrativt ned med andre og brukte nøyaktig samme sjekke-linje på de andre kvinnelige vi skulle møte. Dette er eksempel på en av flere episoder, ikke bare med han.»
Kvinne, 34
«En langvarig episode med en sjef som fulgte etter meg overalt hvor jeg gikk, spesielt på kveldene da vi alle bodde på en leir. Han gjemte seg i buskene og hoppet ofte frem foran meg, tok tak i meg. Senere forsøkte han å komme seg inn på rommet mitt. Han brøt seg inn, jeg klarte å komme meg ut. (……).»
Kvinne, 38
*
«Det er så mange hendelser at jeg kan ikke nevne alle. Det dreier seg om seksuelt aggressive tilnærmelser både fra lokalt ansatte, samfunnet vi arbeider i, samt vestlige bistandsarbeidere man møter på restauranter, lodger og utesteder.»
Kvinne, 39
«Utallige historier, fra sjefer/kolleger som forsøker å presse seg inn på hotellrom til yngre kvinnelige kolleger på konferanse, til grov og vedvarende seksuell trakassering som er blitt varslet. Varsleren har måttet bytte jobb (og land!), mens utøver (sjef) fikk fortsette ustraffet. Har også kjennskap til forsøk på voldtekt. Nevner kun episoder jeg har hørt av nære venner jeg kjenner godt.»
Kvinne, 35
*
«Mitt kontor var plassert slik at man måtte gå gjennom det for å komme til toalettet. En av mine mannlige kollegaer begynte å gå på do unormalt ofte og stoppet hver gang for å kommentere utseendet mitt. Han sendte også flere meldinger hvor han ba meg ut, selv om jeg hadde sagt klart nei. En annen kollega ba meg gjentatte ganger om bikinibilder og ba også gjentatte ganger om å få gi meg massasje hjemme på soverommet mitt. Den samme personen forsøkte også ved enhver anledning å spore samtalen over på mitt sexliv.»
Kvinne, 33
«Det er for mange eksempler å skrive her.»
Kvinne, 35
«Jeg sto og forsynte meg med brød da hun gikk forbi meg, la en hånd på skulderen min. Hånden fortsatte nedover ryggen og endte godt nedpå rompa innen hånda hennes forlot kroppen min. Jeg lot som om jeg ikke merket noe, og unngikk øyekontakt i håp om å unngå en sak.»
Mann, 36
*
«Da jeg jobbet som studentpraktikant på en norsk ambassade, klapset den norske ambassadøren (min sjef) meg på rompa og lente seg over meg bakfra for å se på et dokument på min pc-skjerm og tok meg på puppen.»
Kvinne, 38
«I min karriere for ulike aktører i bistandsbransjen har jeg opplevd både fysisk trakassering og andre former for ubehagelig seksuell oppmerksomhet, og de har skjedd både i Norge og i utlandet.»
Kvinne, 30
"Jeg var ansatt i en FN-organisasjon i et afrikansk land i 2008. Den øverste lederen på feltkontoret, og min linjeleder, var alkoholisert og festet veldig mye. (…) Han var svært seksuelt pågående overfor meg og forsøkte bla. å komme inn på mitt soverom mens jeg sov. Han ble etter hvert mer og mer aggressiv og truende, da han skjønte at han ikke kom noen vei med meg."
Kvinne, 39
"En kollega befølte meg gjentatte ganger over en lengre periode på låret når vi var alene sammen i en bil i jobbsammenheng. (…) En annen kollega dukket opp på hotellrommet mitt og ville ha sex et par dager etter at jeg hadde ankommet min nye duty station. På kontoret plystret mannlige kollegaer og laget kysselyder da jeg gikk forbi kontoret deres. (…) Disse hendelsene fant sted på min tidligere arbeidsplass i 2015-2017, og da spesielt det første året."
Kvinne, 33
Hvorfor meldte du ikke fra?
«Jeg rapporterte til kolleger i felt og ved hovedkontor, men meldte ikke forholdet formelt. Burde ha gjort det. Ved det ene tilfellet med overordnet følte jeg meg underlegen: ung kvinne som nettopp har begynt i bistandsbransjen og har jobbet hardt for å komme dit. Jeg var redd en anmeldelse ville svekke mine videre muligheter.»
Kvinne, 42
«Jeg hadde på tidspunktet ikke fast jobb. Det var vedkommende som kunne gi meg dette.»
Kvinne, 33
«Jeg visste at jeg ikke ville blitt tatt seriøst av de andre mannlige lederne.» Kvinne, 35
*
«Jeg visste av erfaring, og andres historier, at dette ikke ville ført fram, og at jeg ville få dårlig rykte av å varsle.»
Kvinne, 37
«(…) Om man melder fra, er det den saken som får oppmerksomhet og som man blir husket for i organisasjonen. Og ikke for eget hardt arbeid og profesjonalitet, som er sånn jeg ønsker å huskes.»
Kvinne, 38
«Stort sett fordi jeg opplevde hendelsene som for lite alvorlige (selv om de faller godt innenfor definisjonen av seksuell trakassering), fordi personen som gjorde det hadde høy status, og i tillegg var litt «kjent» for å være innpåsliten overfor unge, kvinnelige kolleger. I de fleste tilfellene var jeg også redd for mitt eget arbeidsforhold fordi jeg var ansatt på svært korte kontrakter og var avhengig av å bli godt likt for å beholde jobben.»
Kvinne, 30
*
«Jeg rapporterte til kolleger i felt og ved hovedkontor, men meldte ikke forholdet formelt. Burde ha gjort det. Ved det ene tilfellet med overordnet følte jeg meg underlegen: ung kvinne som nettopp har begynt i bistandsbransjen og har jobbet hardt for å komme dit. Jeg var redd en anmeldelse ville svekke mine videre muligheter. Korttenkt, ser jeg nå i ettertid.»
Kvinne, 42
«Orket ikke alt som følger med.....»
Kvinne, 53
Hvordan påvirket hendelsen deg?
«Jeg ble sint og forbanna. Jeg måtte forholde meg til min overordnede etter dette og late som om alt var ok. Samtidig er man som kvinne nesten vant til at slike ting kan skje, så jeg reflekterte ikke over hvor drøyt og kalkulert det egentlig var. Han var mer enn 30 år eldre enn meg, og var veldig flink til å snike inn i bisetninger hvor viktig det var å holde seg inne med han for å kunne ha en karriere videre innen bistandsbransjen.»
Kvinne, 34
«Det fikk meg til å føle meg som mye mindre respektert enn mannlige kollegaer.»
Kvinne, 32
«Jeg føler at det har påvirket min karriereutvikling, og jeg har ikke følt jeg kunne fortsette å jobbe i det landet hvor jeg jobbet, mens den jeg rapporterte har avansert. (….) Det frister egentlig ikke å gå igjennom dette en gang til når man ikke får signal fra organisasjonen (…). Det er mye lettere å la være å rapportere.»
Kvinne, 38
*
«Ikke spesielt - det skjer jo overalt, i alle jobber, på fritiden - trist og veldig ubehagelig, spesielt når man er yngre og mer uerfaren i å takle det, men det er dessverre bare å lære seg å leve med det.»
Kvinne, 40
«Jeg måtte bytte jobb, fordi jeg ikke føler meg trygg på å reise i felt lenger. Jeg er blitt mye mer sensitiv til menn som ikke har respekt for kvinner, og jeg reagerer sterkt når jeg føler meg ukomfortabel. Mye sterkere enn før. En annen ting er at ledelsen min ikke reagerte på hendelsen, og jeg fikk veldig lite oppfølging og forståelse for det som hadde skjedd. Jeg fikk beskjed at organisasjonen min ikke hadde noe ansvar der, selv om det skjedde på jobb. Konsekvensen er at jeg har mistet tillit til ledelsen og organisasjonen min og søker andre jobber. (...).»
Kvinne, 34
«Flere hadde forsøkt å si ifra til ledelsen om vedkommende, før og mens jeg jobbet der. Ingen ble hørt på. Da jeg varslet, ble konsekvensen at jeg ble evakuert fordi vedkommende var en direkte trussel for min sikkerhet, mens det for vedkommende ikke fikk noen yrkesmessige konsekvenser. Det sendte et veldig dårlig signal, ikke minst til de lokalt ansatte som ble offer for denne mannens brutale lederstil.»
Kvinne, 39
*
«Arbeidsmiljøet på dette feltkontoret var svært dårlig. En kvinnelig kollega fikk trusler om voldtekt av en annen kollega. Hun følte hun ikke hadde noen å si fra til, og at det i så fall ville ødelegge for jobben hennes. I stedet valgte hun å tie stille men bevæpne seg med kniv, i tilfelle han ville forsøke å gjennomføre truslene.
Kvinne, 39
«Jeg føler at det har påvirket min karriereutvikling og jeg har ikke følt jeg kunne fortsette å jobbe i det landet hvor jeg jobbet, mens den jeg rapporterte har avansert.
Jeg fikk ikke vite fra HR at han hadde fått advarsel, men fikk den informasjonen uformelt gjennom andre kollegaer, og det synes jeg ikke er godt nok når jeg har turt å rapportere. Det frister egentlig ikke å gå igjennom dette en gang til når man ikke får signal fra organisasjonen om at de oppfordrer ansatte til å rapportere selv om det krever ganske mye av vedkommende. Det er mye lettere å la være å rapportere.»
Kvinne, 38
«Jeg unngikk alle sammenhenger jeg kunne hvor han var med. Det påvirket kvaliteten på prosjektet jeg deltok i.»
Kvinne, 30
«Trakassering har alltid gjort meg ukomfortabel og påvirker hvordan jeg posisjonerer meg på arbeidsplassen. Jeg jobber for eksempel ikke overtid sammen med kolleger jeg vet utgjør en risiko og unngår sosiale arrangementer med mye alkohol, osv. Trakassering har også gjort meg mer kynisk og sint, og det har bidratt til at jeg har mistrivdes i arbeidsmiljø som kanskje ellers hadde vært gode.»
Kvinne, 30
- Les også: Bistandsansatte lanserer opprop: krever nulltoleranse
- Les også: – Et problem i vår bransje også
