I det som har blitt omtalt som «verdens største sammenhengende kriseområde» skaper nå terrorgrupper og kriminelle syndikater kaos.
Få steder har organisert kriminalitet mer ødeleggende effekt enn i Sahelbeltet. Her ligger noen av verdens fattigste land. Med store sikkerhetsutfordringer og fri bevegelse for folk og varer i hele ECOWAS-området kan narkotika, sigaretter, bensin og mennesker fraktes «fritt» fra land til land. Ifølge FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) utnytter kriminelle nettverk sikkerhets-vakuumet i regionen, og terrorgrupper deltar i milliardhandelen.
– Sahel er i praksis nesten grenseløse områder. At grensene er porøse gjør arbeidet mot kriminalitet ekstremt komplisert, sier Christian Nellemann til Bistandsaktuelt.
Han leder analysesenteret Rhipto og har gjennom en årrekke arbeidet mot organisert kriminalitet i noen av verdens mest betente områder. Nellemann har blant annet utredet de underliggende årsakene for krigen i DR Kongo for FNs sikkerhetsråd og gjennom omfattende samarbeid med Interpol og FNs miljøprogram kjenner han situasjonen i Sahelbeltet svært godt.
– Godt klima for kriminalitet
Organisert kriminalitet truer fred og sikkerhet, bryter menneskerettighetene og undergraver økonomisk, politisk og sosial utvikling, ifølge UNODC.
Ekstrem fattigdom, klimaendringer, matvarekriser, rask befolkningsvekst, skjøre styresett, korrupsjon og terrorgrupper skaper et spesielt godt klima for kriminelle nettverk i Sahel, mener FN-organet som i et et notat påpeker at «den kriminelle aktiviteten har nådd et nivå som er en trussel mot styresett og stabilitet i hele regionen», samt at den gir ringvirkninger langt utenfor Sahelbeltet.
Eksempelvis har byen Agadez i Niger de siste årene vært et viktig knutepunkt for menneskesmuglere som tar migranter den lange veien gjennom Sahara, til den libyske kysten, før mange derfra legger ut på ferden over Middelhavet.
Christian Nellemann i Rhipto forteller at de kriminelle nettverkene i Sahelbeltet – i tillegg til mennesker – blant annet smugler våpen, sigaretter, gull, trekull og drivstoff.
– Dette er milliardindustrier som bidrar til å destabilisere helen regionen, sende mennesker på flukt og finansiere væpnede grupper. Naturkatastrofer, som på Afrikas horn, forverres dramatisk av disse væpnede gruppene. Andre steder ser vi at de faktisk bidrar til å skape sult eller matmangel, sier Nellemann og trekker fram situasjonen i landene rundt Tsjadsjøen der terrorgruppa Boko Haram nå har sendt 3,6 millioner mennesker på flukt og nær 11 millioner trenger humanitær-hjelp.
Ifølge UNODC smugles det årlig for verdier opp mot 12 milliarder kroner, bare gjennom Sahara. De største utfordringene og inntektene ligger i:
- Menneskesmugling: 3,5 milliarder kroner
- Sigarettsmugling: 1,2 milliarder kroner
- Kokainsmugling: 4,8 milliarder kroner
– Selv om det smugles for opp mot halvannen milliard amerikanske dollar, er inntektene til terror- og væpnede grupper mye lavere, sier Nellemann.
Han mener smuglerne maksimalt kan ta 30 prosent av verdien på det som smugles og anslår at væpnede grupper i indre, sentrale områder av Sahara tjener mellom 350 – 700 millioner kroner årlig på smuglevirksomhet. Han sier likevel kriminalitet er en viktig finansieringskilde for terror- og opprørsgrupper. At aktiviteten til slike kriminelle nettverk ofte er viktige drivkrefter i lokale og regionale konflikter
– Gadaffis utviklingsarbeid
Nellemann trekker spesielt fram Sahel-landenes nabo i nord, der Muammar Gaddafi gjennom mange år drev utviklingsarbeid i Libyas sørlige områder.
Norge var blant landene som deltok i bombingen av Libya under borgerkrigen i 2011, men da diktatoren falt forsvant også store deler av «levebrødet» til mange som bodde i grenseområdene til Sahel-landene. Nellemann sier disse menneskene ble tvunget til å finne nye måter å tjene til livets opphold på, noen tok til menneskesmugling eller narkotikatrafikk
– Smugling av mennesker eksploderte med Gaddafis fall, sier Nellemann og påpeker at kriminelle nettverk lett får fotfeste i svake stater, med store områder utenfor myndigheters kontroll, lokal misnøye og høy grad av korrupsjon.
Nellemann forteller at nesten all menneskesmugling gjennom Sahara de siste årene har passert gjennom det han omtaler som «flaskehalser». Det er byer som Agadez i Niger, Al Kufra i Libya, og Gao-Kidal-triangelet i Mali.
Agadez har for eksempel vært et av Sahelregionens viktigste handelssentrum i århundrer, men de siste årene er byen blitt et knutepunkt for mennesker som ønsker å ta seg nordover gjennom Sahara. Hver eneste uke forlater lastebil-lass og pick-up-biler byen med kurs for den libyske kysten. Mange som blir med på menneskesmuglernes biler, drømmer om å ta seg over Middelhavet.
– Dette er flaskehalser i ørkenen der nesten alt og alle kanaliseres gjennom for senere å dukke opp ved Middelhavet.
Og da er det er for sent å gripe inn, mener Nellemann.
– Skal man komme menneskesmuglingen og de kriminelle nettverkene til livs, må man ha kunnskap om det store bildet. Hvordan ulike utfordringer i regionen påvirker hverandre. I Sahel bruker menneskesmuglerne ofte de tradisjonelle rutene som er brukt gjennom generasjoner. Nomader – tuareger i Mali og Niger og toubouer i Tsjad – fortsetter å bruke gamle karavaneruter for å smugle varer og mennesker gjennom Sahara til Nord-Afrika.
Rhipto-lederen forteller at det er mange små grupper involvert i smuglingen. At ingen kontrollerer hele ruten gjennom Sahel og Sahara. At ulike grupperinger «skattlegger» det eller de som fraktes gjennom «deres» kontrollområde.
– Det er et enormt komplisert system av ulike grupperinger i samspill; om det gjelder våpen, tobakk, narkotika eller mennesker, sier Nellemann
– Utnytter vanlige folk
Han mener situasjonen gjør at ulike terrorgrupper nå utnytter mennesker i en svært sårbar situasjon.
– Folk har ikke et levebrød lenger, og terrorgrupper og kriminelle nettverk ser at de kan tjene penger på situasjonen. På slutten av 2000-tallet så vi økt narkosmugling, de siste årene har vi sett en økende menneskesmugling. Flere av terrornettverkene samarbeider også i større grad enn før, sier Nellemann og fremhever grupper knyttet til al-Qaida som AQIM, Al Mourabitoun og Massina Katibat.
Nellemann viser til at også den nigerianske terrorgruppa Boko Haram med bånd til Islamsk Stat (IS) nå opererer i store deler av nabolandene Kamerun, Niger og Tsjad.
– Nettopp det at det er så åpne grenser gjør dette ekstremt komplisert.
UNODC har avdekket at det går våpen mellom de ulike konfliktene i Sentral-Afrika. At det eksempelvis smugles våpen fra Eritrea gjennom Sudan til Den sentralafrikanske republikk, og derfra videre til Boko Haram i landene rundt Tsjadsjøen.
– Dette viser hvor både hvor flyktig og hvor sammenvevd kriminaliteten og de ulike konfliktene er, sier Nellemann.
- Les også: Når terror rammer de fattigste
Han mener situasjonen i Sahel er helt ute av kontroll. At enorme områder er blitt fristeder for kriminelle. At store deler av Sentral- og Øst-Afrika er destabilisert. At kriminalitet kan sette flere tiår med bistand og utvikling i fare. Han mener FN og medlemslandene trenger mer og bedre informasjon for å håndtere situasjonen både militært og gjennom bistand.
– Den mest grunnleggende feilen er at man ser på enkeltland. Om vi ikke ser koblingen mellom væpnede grupper, kriminelle, korrupte embedsmenn og fattigdom – risikerer vi en ytterligere destabilisering av en allerede kriserammet region.
– Den største sikkerhetstrusselen
Rhipto-lederen sier det vil være sentralt å strupe de væpnede gruppenes finansiering fra organisert kriminalitet, og at man i tillegg til å gjenopprette sikkerhet, et fungerende rettsvesen og grensekontroll, må bruke bistand målrettet slik at vanlige mennesker ikke blir sugd inn i de kriminelle nettverkene.
– Folk flest er i utgangspunktet ikke interessert i å samarbeide med disse gruppene. De gjør det fordi de ikke har noe valg, så landbruksinvesteringer og helse og utdanning er helt vesentlig for bekjempe den negative spiralen, sier Nellemann.
Uttalelsene ligger tett på signaler fra FNs nye generalsekretær Antonio Guterres, og også FNs sikkerhetsråd har påpekt at koblingen mellom organisert kriminalitet – inkludert miljø- og ressurskriminalitet – og væpnede grupper er en av de største sikkerhetstruslene i verden nå. Nellemann mener svaret er mer kunnskap:
– Bærekraftig utvikling er mer enn noen gang avhengig av at vi får bedre oversikt over de kriminelle og deres innflytelse på regimer, væpnede grupper og konflikter. Det er helt sentralt for å hindre nye konflikter og for at bistand skal være effektiv.
