– Tørken har igjen vist hvordan somaliere er avhengig av været for å opprettholde et livsgrunnlag, for å ha jobber og en inntekt. Men om regnet skulle komme – og det kan skje, de neste ukene – vil ikke dét stoppe krisen, sier Michael Keating.
Da Bistandsaktuelt møtte FNs generalsekretærs spesialutsending for Somalia i Oslo pekte han på de humanitære utfordringene landet nå står overfor. Halvparten av befolkningen – ingen vet eksakt antall – er truet av matmangel.
– Tørken har to episentre. I Somaliland og Puntland i nord, og i sør der flere av områdene er under kontroll av al-Shabaab, sier Keating og forteller at sikkerhetssituasjonen i sør bidrar til at det er en krevende humanitær operasjon FN og andre nødhjelpsorganisasjoner nå står overfor.
Mye bedre rustet
Keating mener likevel at Somalia er mye bedre rustet til å håndtere krisen enn de andre landene i FNs sultvarsel. Tross de relativt dystre nyhetene som kommer ut av Afrikas Horn er FN-toppen overraskende positiv og trekker linjer til sist Somalia var rammet av tørke. Den gang døde en kvart million mennesker, halvparten før hungersnød ble erklært.
– Vi er mye bedre rustet nå, blant annet fordi det er mer penger tilgjengelig. I 2011 kom finansieringen uheldigvis etter at et stort antall mennesker hadde dødd.
- Les også: «Hadde vi visst at tørken skulle vare, ville vi slaktet dyrene i stedet for å se dem dø sakte»
FN har bedt medlemslandene om 850 millioner dollar til humanitær bistand i Somalia for 2017. Så langt har det ifølge Keating kommet inn 90 millioner dollar og gitt løfter om ytterligere 160 millioner.
– Kapasiteten til privat sektor, organisasjonene og FN er mye bedre nå enn, og det er også et mye bedre politisk klima. Landets myndigheter har gjort håndtering av tørken til sin absolutt fremste oppgave, og regjeringen mobiliserer somaliere i utlandet, næringslivet og nabolandene for å hindre hungersnød.
– Betyr det at du ikke frykter en gjentagelse av situasjonen i 2011?
– Jo, selvfølgelig er det en frykt. Men det internasjonale samfunnet har mobilisert og den finansielle situasjonen gjør at vi håper å unngå en gjentagelse.
Et hinder for utvikling
Keating mener sikkerhetssituasjonen i store deler av Somalia – at al-Shabaab fortsetter terrorangrep vanskeliggjør utviklingen i landet.
– Trusselen fra selvmordsbombere gjør at kostnaden ved å drive forretninger, kostnaden ved å bevege seg rundt – er mye, mye høyere enn i andre land. Usikkerhet er dyrt. Dette gjelder i bistandsarbeidet og selvfølgelig også for næringsliv og offentlige myndigheter. Så før det er fred og stabilitet – før somaliere har løst noen av de fundamentale politiske utfordringene – vil framskritt overskygges av mulighetene for vold.
– Men kan al-Shabaab knuses?
– Knuses? Wow, det er et voldsomt ord. Al-shabaab er ikke bare en militær organisasjon, det finnes også en sosial og økonomisk dimensjon. Den nye presidenten har uttalt at man må tilnærme seg al-Shabaab med ulike virkemidler:
– Mye av organisasjonens oksygen stammer fra det faktum at staten så langt har mislyktes med å gi befolkningen de mest grunnleggende tjenester, til å opprettholde lov og orden. Mye kan løses med bedre statlige tjenesteytelser, men så finnes det selvfølgelig en hard-core del av organisasjonen som er militær. Men jeg tror ikke man kan bekjempe bevegelser som al-Shabaab ved å knuse dem. Man trenger en mer nyansert tilnærming.
To norske statsministre
Det ble gjennomført valg i Somalia i februar, og det konfliktherjede landet har nå både «norsk» parlamentspresident og «norsk» statsminister. Keating mener dét gjør Norge til en viktig samarbeidspartner for utvikling.
– Norge er en god partner for Somalia. Det interessante med Somalia, fra et norsk perspektiv, er blant annet den nye statsministeren som jo er norsk statsborger. Det er altså to norske statsministre i verden, sier Keating og smiler.
– I tillegg er parlamentspresidenten norsk og det er en stor somalisk diaspora i Norge, så Norge har mye innflytelse i Somalia. Mitt budskap til norske myndigheter er at det nå pågår et stort drama med tørkekrisen, men at det også er en tid for store muligheter.
- Nuruddin Farah: – Somaliere vil bli et stolt folk igjen
– Det er nye myndigheter på plass, som tar sikkerhetssituasjonen på alvor og som ønsker utvikling. Som jeg sa under et møte med norsk diaspora i går; det er ikke mange land i verden der ingen betaler skatt, og dét må endres. Slik at man får et system der staten kan tilby befolkningen grunnleggende tjenester som utdanning og helsetjenester. Vi nærmer oss dét punktet i Somalia nå. Det somaliske narrativet er i ferd må å endres, sier Keating.
Skrekkhistoriene
Han sier han blir oppgitt når han gang på gang leser skrekkhistoriene om Somalia i media, og sier en slik fremstilling er utdatert. Han mener landet har tatt kvantesprang i sin utvikling de siste årene.
– Sammenlignet med Jemen, Sør-Sudan, Libya og Syria er Historien om Somalia for øyeblikket en positiv historie. Det er klart dét kan endre seg, at det kan komme tilbakeslag, men akkurat nå må vi se alt det bra som faktisk skjer.
– Så hvordan kan de to norske statsministrene sammen bidra til utvikling?
– Norge har mye global utviklings-erfaring, som med Olje for utviklingsprogrammet, naturressursforvaltning, fred og forsoning. I tillegg mye erfaring med humanitært arbeid gjennom organisasjoner som Flyktninghjelpen. Alt dette er ekstremt relevant for Somalia. Min jobb som the UN-guy er å forsøke å hjelpe den nye regjeringen å definere sine prioriteringer, og så oppfordre det internasjonale samfunnet til sammen å finne ut hvordan de kan bidra til at målene nås, sier Keating og påpeker at det må være en koordinert iunnsats for å lykkes.
– Et land som Norge kan spille en nøkkelrolle i deler av dette arbeidet.
