Statlige midler fra Utenriksdepartementet og Norad er de desidert viktigste inntektene for de fleste norske bistandsorganisasjoner. Derfor er også kampen om andeler i den statlige bistandskaka så viktig.

Flere av organisasjonene har vokst kraftig siden tusenårsskiftet. De store vinnerne er organisasjoner som driver med humanitær bistand, slik som Norges Røde Kors og Flyktninghjelpen. Betydelig økte inntekter har også organisasjoner som har spesialisert seg på regnskog, miljø og biologisk mangfold. Det viser en gjennomgang Bistandsaktuelt har gjort basert på tall fra Norad for perioden 2000-2016.

I praksis har både nødhjelps- og miljøorganisasjoner hatt en profil som matcher endringene i norsk bistandspolitikk de siste årene; en økende satsing på nødhjelp og humanitær bistand – og en kraftig økt innsats på miljø og klima.

Norges Røde Kors har hatt den aller største økningen i statlig støtte, målt i kroner; fra 290 millioner kroner i 2000 til 990 millioner kroner 2016. For 2016 var Røde Kors dermed også størst blant de norske organisasjonene – målt etter tildeling av statlige bistandsmidler, litt større enn sin humanitære «konkurrent», Flyktninghjelpen. En svært viktig årsak er norsk satsing på bistand til ofre for Syria-krigen.

Røde Kors har økt mest

Programsjef Håkon Jacob Røthing i Norges Røde Kors mener at en av årsakene til at organisasjonen er stadig mer relevant for norsk bistand er at det finnes nasjonale Røde Kors- eller Røde Halvmåne-organisasjoner i alle land i verden. Også i land som er rammet av krig og konflikt.

– Det er ofte vanskelig å finne partnere som kan operere i krig og konflikt. Vi har 18 millioner aktive frivillige organisert i mer enn 160 000 lokale grupper. Det betyr at vi er tilstede lokalt overalt, sier han.

Røthing viser til at Røde Kors/Røde Halvmåne er eneste organisasjon som har kunnet gi nødhjelp i alle deler av Syria. Selv i sterkt splittede samfunn, har Røde Kors/Røde Halvmåne som regel en aksept hos alle stridende parter, noe andre organisasjoner ofte ikke har.

– I Somalia har vi 150 helseklinikker. Denne tilstedeværelsen kan vi bygge på også i innsats mot sult, sier Røthing.

Samlet norsk bistand via alle norske organisasjoner økte fra to milliarder kroner (2000) til fem milliarder kroner (2016), viser Norads statistikk. (Tallene er ikke justert for inflasjon).

Omrokkering blant de største

Flyktninghjelpen har hatt en nesten like stor økning som Røde Kors, til 873 millioner kroner i fjor. Disse to utgjør sammen med Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Norsk Folkehjelp det som har vært elitedivisjonen innen norsk bistand.

Kirkens Nødhjelp og Redd Barna Norge har hatt en mer moderat vekst enn de to humanitære gigantene, mens særlig Norsk Folkehjelp har sakket akterut.

Folkehjelpa var størst blant de norske bistandsorganisasjonene i 2000, men de er nå forbigått av både Røde Kors, Flyktninghjelpen og Kirkens Nødhjelp i konkurransen om norsk statsstøtte.

Norsk Folkehjelp: Ikke viktig å være størst

– Vår ambisjon er selvfølgelig å hente ut mest mulig bistandsmidler til de områdene vi er opptatt av – også fra Norge, men å være den største mottageren av norske midler blant norske organisasjoner er ikke det viktigste vi vil måle oss på, skriver kommunikasjonssjef Håkon Ødegaard i en epost.

Han viser samtidig til at organisasjonen fortsatt har en inntektsvekst totalt sett, blant annet gjennom tilskudd fra andre land, som Tyskland, Nederland, USA og Sverige.

Ødegaard peker også på at Norsk Folkehjelp ikke arbeider med helse og utdanning, som er de områdene der økningen i norsk langsiktig bistand har vært størst de siste årene. Organisasjonen jobber heller ikke med klima og skog, mens den humanitære innsatsen er geografisk konsentrert om færre områder enn hos de største.

– Norsk Folkehjelp jobber med humanitær bistand bare der vi er tilstede med langsiktig bistand. Vi rykker derfor ikke ut til nye kriser som kan generere store bevilgninger, men foretrekker å kjenne den konteksten vi skal jobbe i, og arbeide sammen med lokale partnere, skriver han.

Vinnere blant de mellomstore

Også blant de mellomstore organisasjonene finnes det vinnere i konkurransen om bistandsmidler. Disse organisasjonene har hatt kraftig vekst i statlige overføringer (på 500 prosent eller mer):

• Norwac; en organisasjon som driver medisinsk bistand i Palestina og andre deler av Midtøsten;
• ADRA Norge; en organisasjon som er tilknyttet adventistkirken og gir humanitær bistand og utdanningsbistand i en rekke land;
• Plan Norge; en barnerettighetsorganisasjon som er stor internasjonalt og som er en stor aktør i det norske faddermarkedet.

Blant de mellomstore organisasjonene har disse hatt lav vekst:

• Digni, en paraplyorganisasjon for en rekke misjonsorganisasjoner;
• Strømmestiftelsen, en kristen bistandsorganisasjon som er aktiv innen blant annet mikrofinans;
• Atlas-alliansen, som er en paraplyorganisasjon for ulike organisasjoner som arbeider med bistand til funksjonshemmede;
• FORUT, en solidaritetsorganisasjon med røtter i avholdsbevegelsen.

Miljøvinnerne

Under den rødgrønne regjeringen, med Erik Solheim som utviklingsminister, kom global klima- og skogsatsing for alvor på dagsorden, med Norge i en internasjonal lederrolle. Milliard-innsatsen skulle finansieres over bistandsbudsjettet. Det førte i neste omgang til at flere miljøorganisasjoner meldte seg på i konkurransen om bistandsmidler.

Og det ga store resultater. WWF – Verdens Naturfond i Norge har hatt en tidobling i offentlig norsk bistandsstøtte fra 2000 til 2016. Andrew Fitzgibbon, internasjonal programleder i WWF Norge, sier at WWF har et fortrinn som internasjonal organisasjon.

– WWF er en del av et globalt nettverk. Vi har virksomhet i alle de viktige landene for norsk bistand i Asia, Latin-Amerika og Afrika. Dessuten er vi til stede i alle de viktige landene i nord, sier Fitzgibbon.

Globalt skogvern

Han sier at nettverkskontaktene gjør det mulig for WWF å arbeide i mange land «for å levere globale løsninger på globale miljøutfordringer». I tillegg til bistandsmidlene via WWF Norge, mottok også WWFs internasjonale nettverk i fjor 56 millioner kroner fra Norge, særlig til arbeid med klima og skogvern.

WWF er ikke alene blant miljøorganisasjonene om å ha opplevd sterk vekst i støtte fra bistandsbudsjettet. Regnskogfondet har hatt en økning fra 15 millioner kroner (2000) til 107 millioner kroner (2016). Norges Naturvernforbund har gått fra å få 290 000 kroner (2000) til 13 millioner kroner (2016).

De største bistandsorganisasjonene i Norge søker støtte, ikke bare fra Norge, men også fra store internasjonale organisasjoner. FN-organisasjoner og EU er blant sponsorene, samt bistandsorganisasjoner i enkeltland, som Dfid (Storbritannia) og USAID (USA).