Det var regjeringens «støtteparti» KrF som opprinnelig hadde foreslått en fordelingsnøkkel for ulike typer bistand i sin alternative utviklingsmelding, og målet var blant annet å sikre forutsigbarhet for den langsiktige bistanden.
Forslaget fikk likevel ikke flertall da det ble lagt fram for Stortinget i form av et representantforslag fra KrF-representantene Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Rigmor Andersen Eide. Kun Ap, Senterpartiet og Venstre støttet KrFs forslag om å ha en fordelingsnøkkel der om lag 70 prosent av bistandsbudsjettet går til langsiktig bistand, 20 prosent til en sårbarhetsdel og at 10 prosent brukes til akutt humanitær bistand.
Denne uka ble forslaget debattert da Stortinget gjenopptok arbeidet etter påskeferien. Det ble samtidig en diskusjon om stortingsmeldingen om utviklingspolitikken som ble lagt fram av regjeringen før påske.
Saksordfører Sylvi Graham (H) sa i sitt innlegg at det var «underlig at Arbeiderpartiet og flere går inn for en fordelingsnøkkel av norsk bistand hvor maksimalt 10 prosent av bistanden skal gå til humanitær hjelp når behovene og FNs appeller er rekordstore.
– Bare i år ville vår humanitære bistand vært redusert med om lag 1,5 milliarder kroner om dette hadde vært gjeldende. Og akkurat nå ser vi at den verste sultkatastrofen siden 1945 utspiller seg i flere afrikanske land og i Jemen. 1,4 millioner barn står i fare for å dø før sommeren. Da er det utrolig at man i det norske storting er rede til å vedta at akutt nødhjelp fra oss skulle ha vært redusert med 1,5 milliarder kroner, sa Graham.
Heller ikke Sosialistisk Venstreparti eller Miljøpartiet De Grønne støttet KrF-forslaget om en fast og langsiktig fordelingsnøkkel for bistandsbudsjettet.
– Vi har stor sympati for tankegangen, som helt åpenbart er å forsvare deler av bistanden som kan komme under press i akuttsituasjoner, og vi ønsker definitivt å følge opp den diskusjonen, men vi mener at tilnærmingen som er foreslått her, er såpass rigid at vi ikke kan støtte den, sa Rasmus Hansson.
Han viste til nødhjelpssituasjoner er vanskelig å forutse og kommer plutselig. Av den grunn ønsket MDG fleksibilitet i bistandsbudsjettet til å justere fordelingen mellom utviklingsbistand og nødhjelp når det er nødvendig. Partier mener ellers at utgifter til asylsøkere i Norge ikke skal finansieres over bistandsbudsjettet.
Kritikk av kutt
Debatten viste at det var stor enighet om mye i utviklingspolitikken, men Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt var krass i sin kritikk av den sittende regjeringens kutt og «påståtte økninger». Hun tok blant annet for seg fornybar energi og støtten til kvinners reproduktive helse.
– Innenfor fornybar energi har denne regjeringa langt på vei utradert Stoltenberg-regjeringas milliardsatsing. Den nylig annonserte såkalte satsingen på fornybar energi utgjør bare en brøkdel av nivået i 2013, og det har vært kutt i arbeidet med reproduktiv helse. Den nylig annonserte ekstrabevilgningen utgjør i praksis bare en reversering av tidligere kutt sammenliknet med forrige regjerings bevilgninger på dette området – og det blir for smått når Trump-administrasjonen gjennomfører dramatiske kutt, sa Huitfeldt.
Ønsker mer detaljerte budsjetter
Flere av talerne etterlyste mer detaljerte bistandsbudsjetter fra regjeringen. En av forslagsstillerne, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), mente det var et problem at budsjettet hittil har bestått av store sekkeposter der det er fullt mulig for regjeringen å flytte penger fra det ene til det andre.
– Det Stortinget har vært opptatt av over lang tid – ikke bare under denne regjeringa, men også tidligere – er at en har ønsket større forutsigbarhet og større kontroll. Nå sier Stortinget at vi skal få et mer detaljert budsjett, sa Ropstad.
Utenriksminister Børge Brende svarte umiddelbart og var imøtekommende:
– Det er klart at jeg er innstilt på å legge frem et detaljert budsjett, når Stortinget ber om det. Det er også mange fornuftige argumenter for det, så «that’s a done deal».
Den store enigheten
De fleste forslagene fra KrF-representantene fikk oppslutning i Stortinget, og er allerede bakt inn i den nye stortingsmeldingen om norsk utviklingspolitikk:
- Det er enighet om at Norges skal arbeide for at 25 posent av den globale støtten til humanitær bistand skal kanaliseres gjennom lokale og nasjonale aktører så direkte som mulig.
- Norsk bistand skal konsentreres ytterligere både geografisk og tematisk for å få bedre resultater.
- Fattigdomsbekjempelse og FNs bærekraftsmål skal være ledetråd for norsk bistand.
- Det skal opprettes en kunnskapsbank i Norad for å formidle faglig rådgiving til fattige land innen utvalgte sektorer der Norge har særlig kompetanse.
– Når Stortinget i dag vedtar å be regjeringa prioritere de sårbare statene som henger mest etter med hensyn til FNs bærekraftsmåls fattigdomsindikatorer, og som anses mest utsatt i henhold til OECDs sårbarhetskritierier, er det et viktig gjennomslag for Kristelig Folkeparti. Det er et flertall i Stortinget som nå slår fast at utviklingshensyn skal veie tyngre enn norske interesser. Etter vår mening og vurdering betyr det at det ikke er sikkerhetspolitiske eller migrasjonsrelaterte egeninteresser som skal styre innsatsen for sårbare stater, sa Ropstad.
Påpekte dilemmaer
I sitt innlegg slo Børge Brende fast at mye av tankegodset i Kristelig Folkepartis representantforslag nå også er videreført og konkretisert i regjeringens melding til Stortinget om norsk utviklingspolitikk.
– Jeg er helt enig i, og har slått fast i stortingsmeldingen, at det er fattigdomsorienteringen som gjelder i norsk utviklings- og bistandspolitikk. Samtidig vil jeg legge frem et dilemma for Stortinget, for det er flere her som har sagt at regjeringen ikke har gjort nok for å konsentrere seg om en fattigdomsorientering. Det er også representanter som har fremhevet at for eksempel regnskogsatsingen er avgjørende, noe som jeg også er enig i, men regnskogsatsingen gjør altså Brasil til det fremste mottakslandet av norsk bistand, og dette skjedde under åtte år med rødgrønn regjering. Jeg kritiserer det ikke. Jeg står inne for det. Men det har vært en av årsakene til at fattigdomsorienteringen har gått litt ned i norsk bistand. Samtidig er det de aller fattigste landene som blir rammet av klimaendringene, så dette er noe vi må ta med oss i den videre diskusjonen, sa Brende.
Han påpekte at en annen årsak til at fattigdomskonsentrasjonen har gått litt ned, er at Norge har økt den humanitære innsatsen med 50 prosent på grunn av Syria-krisen.
– Det viser noe av den fleksibiliteten som også er nødvendig i utformingen av et fremtidsrettet bistandsbudsjett, sa han – og fulgte med det opp partikollegaen Sylvi Grahams spark til tilhengerne av et system med fordelingsnøkkel.
