Indonesia er ved siden av land som Brasil og DR Kongo en svært viktig partner for Norge i den norske klima- og skogsatsingen. Helgesen roser indonesiske myndigheter for gjennomføringen av strakstiltakene etter katastrofebrannene i 2015. Han peker spesielt på arbeidet med å verne torvmyr.
– Med tanke på at det indonesiske torvmyrbyrået først ble opprettet i fjor, er jeg imponert over det Indonesia allerede har fått til i flere av de prioriterte provinsene, skriver Helgesen i en epost til Bistandsaktuelt.
Han peker på at indonesiske myndigheter i tillegg til å planlegge tiltak for å verne torvmyrer i stor skala også har styrket den generelle beredskapen for å håndtere skogbranner.
– Det endelige svaret på hvor godt de lykkes med prioritering og gjennomføring vil vi først se når den neste ekstreme tørkeperiode setter inn, men det er ingen tvil om at dette arbeidet prioriteres høyt av myndighetene, mener statsråden.
Norsk finansiering
Norske bistandspenger har bidratt vesentlig til å finansiere tiltakene. Etter at samarbeidet med Indonesia om vern av tropisk regnskog lenge sto i stampe, er man i gang med praktiske tiltak for å ta vare på landets torvmyrer. Dette har nå blitt den mest håndfaste delen av samarbeidet.
I 2016 utbetalte Norge 375 millioner kroner til Indonesias arbeid for å bevare skog og torvmyr. Det meste av støtte gikk til arbeidet med å ta vare og kartlegge torvmyr.
Tung omlegging
Den norske klimaministeren er optimist når det gjelder utviklingen i Indonesia, som har verdens tredje største forekomster av tropisk regnskog.
Skog utgjør en av Indonesias viktigste naturressurser. Helgesen mener det ikke er tvil om at det er tungt for Indonesia å legge om fra å utnytte land og skog på en måte som gir store utslipp til mer bærekraftig bruk.
– Ikke alle deler av det indonesiske jord- og skogbruket er like bærekraftig, og det er ingen hemmelighet at mange trolig kunne ønske seg å fortsette som før, mener statsråden.
Samtidig mener han at flere av provinsguvernørene i provinser med mye tropisk regnskog har blitt mer opptatt av bærekraftig utvikling enn de har vært tidligere. Han berømmer også den politiske viljen hos Indonesias miljø- og skogminister Siti Nurbaya Bakar.
Helgesen viser til at nye torvmyrer ikke lenger skal dyrkes opp:
– Dersom reguleringene håndheves, vil det ikke bare være et viktig bidrag for å forhindre branner, avskoging og globale klimautslipp – det vil også være et positivt bidrag til helse, miljø og økonomisk utvikling i Indonesia,
mener han.