Torsdag presenterte Sanner den nye stortingsmeldingen om lokalisering av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Regjeringens helhetlige plan er utarbeidet i samarbeid med Venstre.

– Målet er å spre makt til ulike steder i landet vårt og styrke fagmiljøer og kompetanse i ulike deler av landet, sa Sanner.

Fredskorpset er ikke blant de 630 arbeidsplasser som allerede er besluttet å flytte ut av Oslo, ifølge statsråden. Men flytting av ytterligere 1200 arbeidsplasser skal nå vurderes. Sanner sa at det «nå starter prosesser for å vurdere om nye oppgaver og virksomheter skal ut av Oslo i løpet av 2017», dette gjelder jobber «knyttet til bistand» i tillegg til en rekke andre fagområder.

Innen 1. juni

Utenriksdepartementet skal innen 1. juni utrede om Fredskorpset, skal lokaliseres til Førde, Trondheim eller Stavanger, skriver Aftenposten.

– En flytting vil innebærer stor risiko for tap av spisskompetanse, sier direktør for Fredskorpset, Nita Kapoor.

Fredskorpset er i likhet med Norad direkte underlagt Utenriksdepartementet.

Venstre vil styrke Førde

Fredskorpsets ledelse ble mandag orientert av Utenriksdepartementet om at en mulig flytting skal utredes. De ansatte ble orientert tirsdag. Direktør Nita Kapoor valgte å avbryte en reise i Malawi, for å komme tilbake til Oslo.

Venstres stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn bekrefter overfor Aftenposten at alle Fredskorpsets omlag 40 ansatte vil bli flyttet på, og at Førde er en av tre byer som kan få disse arbeidsplassene, ved siden av Trondheim og Stavanger.

– Vi vil jobbe for at Førde blir valgt, sier Rotevatn som selv er fra Sogn og Fjordane.

Fredskorps-leder: – Flytting gir økt risiko for nedleggelse

Fredskorpsets ledelse håper at konklusjonen på den kommende utredningen ikke har som forutsetning at organisasjonen skal flytte.

– Jeg vil ikke foregripe en konklusjon av en utredning, men ut fra min erfaring med organisasjon og ledelse så vet jeg at ingen omorganisering skjer uten en kostnad, og en relokalisering innebærer enda større endring og merkostnader. En omorganisering gjøres for å oppnå bedre resultater innen eksisterende organisasjon. En relokalisering betyr at man de facto avvikler organisasjonen i sin nåværende form, for så å bygge den opp et annet sted. Uten å si noe om det nye som blir skapt, må man erkjenne at det innebærer en stor risiko, sier Kapoor.

Vil koste

– Det vil bli kostnader forbundet med hele prosessen, og det vil potensielt føre til et enormt tap av kompetanse. Jeg har aldri sett i Norge at du klarer å flytte alle folkene i en organisasjon til et annet sted. Det kan være opp til 70 til 80 prosent, eller kanskje flere, av de ansatte som ikke har anledning til å følge med på lasset.

– Fredskorpset trenger å bli styrket, og ikke svekket i vår nåværende form. Vi sitter på en helt eksepsjonell kompetanse på gjensidig utvekling og likeverdig partnerskap mellom nord og sør. Våre medarbeidere har en spisskompetanse som er cutting edge i global målestokk. Derfor må man vite at en relokalisering vil kunne bety en avvikling av det vi har i dag. Alt dette håper jeg at den kommende utredningen vil belyse på en god og faktabasert måte, sier direktøren.

Hun mener at dersom formålet med en relokalisering er å styrke distriktene så vil det kunne gå på bekostning av andre politiske målsettinger, og det må også vurderes.

– Bistandsmidler skal gå mest mulig til fattigdomsformål. Det bør ikke brukes for å styrke distrikts-Norge, sier Kapoor.

Hun påpeker samtidig at en flytting vil føre til økte reisekostnader.

– En evaluering som ble gjort av Fredskorpset for et år siden slo fast at vi trenger mer samordning med UD, Norad, det sivile samfunn og næringslivet. Det vil være vanskelig å få til når brorparten av våre partnere befinner seg i Oslo og vi ikke gjør det, sier Kapoor.

8000 deltakere

Siden starten i 1963 har Fredskorpset hatt omlag 8000 deltakere i utvekslingsprogrammer mellom Norge og land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. De siste årene har det også vært utvekslinger mellom utviklingsland. Rene sør-sør-prosjekter utgjorde i fjor rundt 25 prosent av porteføljen.

I 2015 var det totalt 554 deltakere fordelt på 79 prosjekter og 218 partnere. Dette er en reduksjon fra 640 personer og 235 partnere året før. De fleste utvekslingene var til land i Øst-Afrika, med Uganda, Kenya og Tanzania som de tre mest aktive prosjektlandene. 193 deltakere kom til Norge.

Både organisasjoner, bedrifter og institusjoner er involvert. Blant yrkesgruppene er blant annet helsearbeidere, fysioterapeuter, ingeniører, journalister og designere. I tillegg får også aktivister i sivilsamfunnsorganisasjoner delta. Det er satt en øvre aldersgrense på 35 år. Gjennomsnittsalderen i 2015 var 26 år, med en overvekt av kvinner.

Slankekur

Fredskorpset har måttet slanke seg etter at Høyre og Frp kom til makten, i tråd med regjeringspartienes ønske om bedre konsentrasjon av norsk bistand. I tildelingsbrevet fra UD for 2014 fikk det statlige organet pålegg om å kutte fra 44 til 25 samarbeidsland før året var omme. Dette er senere fulgt opp.

«Departementet vil uttrykke anerkjennelse for Fredskorpsets reduksjon av antall samarbeidsland fra 55 i 2013 til 23 i 2016 (…)», heter det i UDs tildelingsbrev for 2017. 

Budsjettene har også blitt slankere. Bevilgningen fra bistandsbudsjettet for 2017 er på 142 millioner kroner, som var på linje med året før. I 2014 og 2015 var budsjettet 18 millioner kroner høyere.

Driftsutgiftene for 2017 er på 46 millioner kroner, som er en svak økning fra året før.

• Les mer: 50-åring på lavkarbo

Evaluering

En evaluering av Fredskorpset, som ble lansert i januar 2016, konkluderte med at deltagerne får stort utbytte av utvekslingen. Derimot er det ikke mulig å påvise noen utviklingseffekt i form av styrking av sivilsamfunnet i utviklingslandene.

Fredskorpsets direktør Nita Kapoor var uenig.

– At evalueringen ikke erkjenner at sivilsamfunnet styrkes av individer, synes vi er veldig rart. Vi har god dokumentasjon på at utveksling fører til mer aktive og engasjerte individer, utvekslingen gir dem ferdigheter og perspektiver, og det er forutsetningen for gode sivilsamfunn. Det er en endring nedenfra og opp – det kan virke som de som har evaluert oss ikke har forstått dette, sa hun til Bistandsaktuelt.

Evalueringen ble laget av Chr. Michelsens Institutt (CMI) og Nordic Consulting Group (NCG) på oppdrag for Norad.

• Les mer: Kritisk evaluering av fredskorpset