– Det er i dag utrolig mange flere jenter som går på skole enn for noen tiår siden, blant annet i Afrika. Det skyldes større oppmerksomhet omkring skolegang for jenter, mer kunnskap, viktige globale initiativ og at myndighetene i utviklingsland har satset mer på jenters utdanning. Mange har dratt i riktig retning, sier Tove Wang.

Erna Solberg skal også ha noe av æren for at flere jenter i verden går på skole, mener Redd Barna-sjefen. Hun roser den norske statsministeren for «å gå foran» med både budskap og bistandskroner som støtter utdanning for jenter.

Jenter og hygiene

Wang er spesielt opptatt av kombinasjonen helse og utdanning, og viser til Redd Barnas program i Malawi.

– Vi jobber spesielt for å hindre tidlig graviditet. Samtidig er det viktig å sørge for at de som likevel blir gravide kommer seg tilbake til skolebenken.

Kampen for å få jenter på skolebenken handler om holdningsendring og bevisstgjøring. Samtidig handler det om tilrettelegging, tilføyer Wang. Skolen skal være et trygt sted for jentene. Og de sanitære forholdene er viktig.

– Når jenter kommer i puberteten er det for eksempel spesielt viktig å sørge for skikkelige toaletter eller latriner for jenter, sier Redd Barna-lederen og fremhever den positive spiralen som følger av jenters utdanning.

– Skolen gjør ikke bare jentene bedre i stand til å ta vare på sine framtidige barn. Skolen gir også beskyttelse mot å bli giftet bort og tidlig graviditet. Det gir stor gevinst i forhold til egen helse, sier Wang. 
 

Finansiering har stagnert

Til tross for flere tiår med framgang, er Redd Barnas generalsekretær bekymret. Den internasjonale finansieringen for utdanning har stagnert, og det går utover både jenter og gutters utdanning, påpeker Wang. Den norske bistanden til utdanning er et unntak.

– Det er nå flere internasjonale initiativer og kampanjer på gang, og Global Partnership for Education er en kjempeviktig finansieringsmekanisme. Men det aller viktigste er at utviklingslandene selv setter av mer penger til utdanning – minst 15 prosent.

Redd Barna-lederen nevner videre et nytt globalt initiativ, «Education Cannot Wait», som mobiliserer støtte til utdanning i krig og konflikt. Her sitter Tove Wang selv i styret.

– Dessverre ser vi at under store kriser, som ebolautbruddet i Vest-Afrika eller krig, konflikt og naturkatastrofer, så er det jentene som først faller ut av skolen.

Fattigdom og avstand til skolen

Hvis vi ser bort i fra konflikt, krig og naturkatastrofer  er fattigdom og lang skolevei de to største årsakene til at jenter ikke går på skolen, mener lederen for Unicefs utdanningsprogram, Jo Bourne. 

– Fattigdom og avstand hindrer skolegang for både gutter og jenter, men begge faktorene slår hardere ut på jenter, sier Bourne i en epost til Bistandsaktuelt.

Foreldre med begrensede ressurser har fortsatt en tendens til å investere i guttene sine framfor jentene, forklarer hun.  

– Selv når det ikke er snakk om skolepenger, vil foreldrene kanskje ha utgifter til skoleuniform, bøker og eksamensgebyr. Og da forventes det som regel at de prioriterer guttene.

Kjønnsbasert vold på skoleveien

Lang skolevei øker også faren for at skolejenter blir utsatt for kjønnsbasert vold, påpeker Unicefs utdanningsekspert. 

– Hvis en jente bor langt unna skolen kan det hende foreldrene frykter for hennes sikkerhet, og lar være å sende hende på skolen for å beskytte henne. Dette skjer spesielt i konfliktområder. I områder rammet av konflikt er det to og en halv ganger mer sannsynlig at jenter dropper ut av skolen enn gutter, sier Bourne. 

Hun legger til, som Tove Wang, at hygiene og dårlige sanitære forhold gjør at mange jenter slutter skolen når de kommer i tenårene. 

– Mange skoler i Sør-Asia og det sørlige Afrika har ikke faciliteter for jenter som har begynt å få menstruasjon. Det er kanskje ikke separate toaletter for gutter og jenter, og det mangler vann til å vaske seg ordentlig, forklarer Jo Bourne.

Lærdom fra tusenårsmålene

Tusenårsmålene var en "fenomenal suksess", både når det gjaldt å få flere barn i skole og når det gjaldt å få større balanse mellom gutter og jenter på skolebenken, understreker Unicefs utdanningsekspert Jo Bourne. Hun peker samtidig på viktige læringspunkter.  

– Myndigheters økte budsjetter og fokus på utdanning førte definitivt til at flere barn begynte på skole. Men de aller mest sårbare og marginaliserte ble ikke nådd, slik som barn i krig, funksjonshemmede, etniske minoriteter og de som lever i ekstrem fattigdom. Og jenter er, som sagt, ofte de mest sårbare blant de sårbare, sier Bourne.

– Må ikke gi opp

– Hva må til nå bærekraftsmålene om likestilling og utdanning for alle jenter og gutter innen 2030?

– Vi trenger utdanningssystemer som retter seg mer måbevisst mot de aller mest marginaliserte og sårbare barna. Hvis ikke vil vi bare forsterke de forskjellene som allerede fins – og skolens bidrag til å skape fredelige samfunn undergraves, svarer lederen for Unicefs utdanningsprogram. 

– Tove Wang, tror du vi vil nå bærekraftsmålene om likestilling og utdanning for alle jenter og gutter innen 2030?

– Da må vi jobbe hardt! Med dagens takt vil vi ikke nå målene. Vi må gjøre noe mer og noe annet. Ekstraordinære tiltak må til. Men vi må ikke gi opp!