Ifølge regjeringen representerer meldingen en nødvendig justering av norsk politikk, i lys av nye globale rammebetingelser og utfordringer.
Norge skal fortsatt opprettholde et høyt bistandsnivå, lover Høyre-Frp-regjeringen i sin melding til Stortinget. Bistanden skal imidlertid "brukes smartere, styrke fokus på resultater og øke den samlede effekten", heter det i et sammendrag av meldingens hovedpunkter.
– Hovedmålet er i tråd med bærekraftsmålene: å utrydde all ekstrem fattigdom i verden, men for å nå dette må vi også lykkes med gjennomføringen av de andre målene. Meldingen handler om hvordan Norge skal spille en aktiv rolle i å sikre at målene gjennomføres, sier utenriksministeren.
Partnerland
Regjeringen følger oppfordringene fra Stortingets utenrikskomité om å klargjøre tenkningen rundt tematisk og geografisk konsentrasjon.
I den nye utviklingsmeldingen, som fremlegges onsdag, går regjeringen bort fra tanken om 12 «fokusland». I stedet skal den norske bistanden konsentreres om 20 til 25 partnerland.
Disse vil falle inn i tre kategorier:
- Land for langsiktig samarbeid der Norge har en spesiell forutsetning for å spille en rolle. Flere av disse er land som er på vei fra fattigdom til å bli mellominntekts-land. Brende nevner for eksempel Tanzania, Mosambik og Etiopia.
- Land som er direkte eller indirekte berørt av konflikt, med store humanitære utfordringer, og der spredningsfaren - ikke minst til andre land i regionen - er stor. Brende nevner her sårbare land som Somalia, Sør-Sudan og Afghanistan. Dette er land der Norge bidrar humanitært, men der også langsiktig bistand må til for å forebygge og å få landene ut av krisen, ifølge utenriksministeren.
- Land der innsats for globale fellesutfordringer som klima, global helse og global sikkerhet kan ha spesielt stor effekt. Norge har allerede et tungt samarbeid med flere slike land.
Utenriksministeren lovet også fortsette arbeidet med å redusere antallet avtaler innen norsk bistand. Ifølge Brende er antallet avtaler under denne regjeringen redusert fra omlag 6500 til rundt 4000.
Sårbarhetsstrategi
Den nye utviklingsmeldingen er organisert som et svar på FNs 17 bærekraftsmål. "Sårbare stater" er et sentralt begrep.
For å møte utfordringene knyttet til de svakeste statene, ofte i krise og konflikt, skal det utarbeides en "sårbarhetsstrategi", bebuder regjeringen.
– Hvis vi ser på hvor de fattige i verden bor, så er fattigdommen nært knyttet til sårbare situasjoner, sier utenriksministeren.
Han mener ekstrem fattigdom, flyktningstrømmer, spredning av ekstremisme og terror utgjør en enorm risiko for de allerede sårbare statene sør for Sahara, og hindrer bærekraftig utvikling.
Som eksempler nevnte han afrikanske land som Niger, Tsjad, Mali, Kamerun, Sør-Sudan og Somalia.
– I dette urolige området må Norge ta en lederrolle sammen med andre land, sier Brende.
Som sårbare land med prekære utfordringer utenfor Afrika peker regjeringen også på land som Jemen og Afghanistan.
Brende bebudet også at departementet vil arbeide med en ny strategi for humanitær bistand, blant annet med fokus på økt bruk av lokale organisasjoner.
– Dette er en oppfølging av det humanitære toppmøtet i Istanbul, sier Brende.
Fortsatt fattigdomsfokus
Utenriksministeren understreket under lanseringen i Oslo tirsdag at fattigdomsreduksjon og lindring av nød fortsatt er hovedlinjene i norsk bistand. Det skal være fokus på de fattigste landene, spesielt i Afrika. Det ligger fast.
Norsk bistand til utdanning, helse og klima, der Norge har ambisjoner om en internasjonal lederrolle, skal videreføres på et høyt nivå. Det samme gjelder satsingen på humanitær bistand, jobbskaping og fornybar energi (se egen artikkel).
Utdanning er en forutsetning for fremtidshåp og utvikling, også i områder der sivilbefolkningen tvinges på flukt eller velger å migrere, skriver Utenriksdepartementet. Departementet viser til at 75 millioner barn og unge i verden ikke har mulighet til å gå på skolen på grunn av krig og konflikt.
Norge vil prioritere å beskytte skoler og universiteter fra militær konflikt. I tillegg har man tatt initiativ til et globalt fond for utdanning i kriser, under navnet Education Cannot Wait. Regjeringen vil også styrke innsatsen for yrkesutdanning, i samarbeid med privat sektor.
Antibiotikaresistens
På helseområdet vil Norge fortsatt opprettholde et høyt nivå på bistanden, lovet Brende. Regjeringen vil særlig prioritere beredskap mot epidemier og antibiotikaresistens. Norsk helsebistands viktigste nysatsing i tida framover blir å støtte opp om Koalisjonen for epidemisk beredskap og innovasjon (CEPI).
"Epidemier og pandemier truer global helsesikkerhet, og viser hvordan alle land er gjensidig avhengige av hverandre for sosial og økonomisk utvikling", skriver Utenriksdepartementet.
Som del av oppfølgingen av Paris-avtalen lover regjeringen også at Norge vil bidra til økt finansiering av klimatiltak i fattige land.
Regjeringen lover å styrke sitt "forsvar for internasjonale kjøreregler og universelle verdier". Det vises til at multilaterale konvensjoner og institusjoner for fremme av demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet er under press. Den lover også å styrke forsvaret for ytringsfrihet, religiøse minoriteter og kvinners rettigheter.
USA og Trump-administrasjonens kutt i støtten til FN og familieplanlegging ble ikke nevnt med et ord under lanseringen, men regjeringen gir et spesifisert løfte om å arbeide for styrket tilgang til prevensjon og seksuelle/reproduktive rettigheter. Her lover man å danne allianser med partnerland. "...i forsvaret for en verden der rett går foran makt", heter det slagordsmessig.
Kunnskapsbank
Brende varslet også at det skal opprettes en ny kunnskapsbank for norsk bistand. Dette er i tråd med et tidligere forslag fra KrF i partiets "alternative utviklingsmelding".
Tiltaket har sammenheng med at utviklingsland i økende grad etterspør kunnskaps- og teknologioverføring heller enn penger. Kunnskapsbanken skal derfor være et verktøy for å formidle faglig rådgivning til fattige land i utvalgte sektorer der Norge har særlig kompetanse. Dette gjelder blant annet områder som «Olje for utvikling», «Skatt for utvikling» og «Fisk for utvikling», nevnte utenriksministeren.
Kunnskapsbanken skal legges til Norad.
KrF fortsatt kritisk
Kristelig Folkeparti mener meldingen gir positive signaler om oppfyllelse av FNs bærekraftsmål og et langsiktig samarbeid med et større utvalg av partnerland og satsing på sektorer som utdanning, helse og fornybar energi.
– Utviklingsmeldingen gir større konsentrasjon av innsatsen i tråd med KrFs forslag. Det er positivt at regjeringen også følger opp vårt forslag om etablering av en kunnskapsbank, sier Frafjord Johnson.
Hun mener at partiet fortsatt er uenig med regjeringen om fattigdomsorienteringen i norsk bistand.
– Når det ikke legges opp til klare forpliktelser når det gjelder fattigdomsrettingen av bistanden og en klar og forutsigbar innramming, er vi nesten like langt. Fortsatt er også svært mye uklart om den konkrete oppfølgingen, fortsetter Frafjord Johnson.
Hun påpker at stortingsmeldingen sier lite om at fattige menneskers rettigheter som retten til mat og vann, skal ligge til grunn for norsk bistand.
– Dette er et linjeskifte i norsk utviklingspolitikk. Her legges et investeringsperspektiv til grunn fremfor et rettighetsperspektiv. Dette er KrF meget kritisk til. Fortsatt gis ingen garantier for langsiktighet og forutsigbarhet, verken i forhold til partnerland eller frivillige aktører. Dette er langt fra de reformene KrF lanserte i sin utviklingsmelding, sier Frafjord Johnson.