En indisk kvinne bærer murstein på en fabrikk utenfor byen Dharmanagar 7. mars i år. I India arbeider omlag 120 millioner kvinner i uformell sektor, der de har få rettigheter og er underbetalt. Foto: Stringer / AFP / NTB-scanpix

Skal vi vente 170 år på likelønn?

Money talks! Men de taler langsomt. Fortsetter verden på samme kurs som i dag, vil det ta 170 år før kvinner og menn får samme betaling for samme jobben, anslår FN.

Det var den aller første gangen. I 1909. Adresse: New York. 15 000 kvinner gikk ut i gatene og demonstrerte for bedre betaling, kortere arbeidstid og stemmerett. Kvinnedagen startet på en lang reise til hva som er blitt en internasjonal merkedag for kvinner verden over i dag. 

Kvinnene i New York markerte starten på noe som har gitt mange rettigheter til verdens kvinner. Men kampen for likelønn går tregt, verden over. Kvinner får fortsatt ikke betalt likelønn selv om de gjør den samme jobben som menn – selv i 2017.

– Dette er politikk

Det burde ikke være slik, mener visedirektør i FNs kvinneorganisasjon UN Women, franskmannen Yannick Glemarec.

– Økonomiske og politiske forskjeller er den største utfordringen kvinner står overfor, sier han til Bistandsaktuelt.

– Hvorfor er det blitt slik?

– Det er ikke religion. Det er ikke kultur. Det er ikke historie. Det handler om politikk. Men der ligger også håpet; alle land kan forandre politikken sin. Så det finnes muligheter for å utjevne inntektsforskjellene mellom menn og kvinner.

Likelønn kan ta 170 år

Men selv om det er mulig – så estimerer FN at det vil ta opp mot 170 år om verden fortsetter på samme kurs som i dag. Som Glemarec sier “det går sakte, det går ujevnt, det er noen skritt frem og flere skritt tilbake”.

– Det er mange grunner til at det er slik. Men årsakene er ikke noe vi ikke kan løse – om det finnes politisk vilje. Vi kan ihvertfall ikke vente i 170 år uten å prøve å gjøre noe med det, sier FN-talsmannen.

Fleksibel skole 

Hans kollega, FNs høyt profilerte visegeneralsekretær og leder av UN Women Phumzile Mlambo-Ngcuka, var enig i det da hun tok opp saken på et møte om utdanning i Malaysia i november.

Kvinners manglende deltakelse på arenaer der det tas viktige økonomiske beslutninger er en viktig årsak til at likestillingsarbeidet tar lang tid, mener hun. 

Mlambo-Ngcuka vektlegger utdanning for unge kvinner som svært viktig, ikke minst for de som arbeider i uformell sektor. Her utgjør kvinner det store flertallet av de sysselsatte. 

Sju av ti i uformelle jobber

70 prosent av utearbeidende kvinner jobber i uformell sektor. FNs visegeneralsekretær mener at disse kvinnene i økende grad kan nås gjennom fleksibel og tilpasset utdanning; Åpent tilgjengelig, online og offline-utdanning er hennes svar på utfordringen. 

"De er organiserte, ansvarlige, og de opptrer som motkrefter mot økonomiske sjokk i sine økonomier. Livene deres er alt annet enn forutsigbare, men en fleksibel utdanning kan være svaret på deres behov. Dette er behovene til markedskvinner som jobber på markeder, selgere, kvinner som er på stadig leting etter et bedre liv", sa UN Women-sjefen.

Massiv økonomisk gevinst

UN Women mener at likestilling er økonomisk svært lønnsomt. En rapport fra konsulentfirmaet McKinsey sier at at om det satses på kvinner og likestilling kan den globale verdiskapningen økes med 12 000 milliarder dollar – over 100 000 milliarder kroner – i året innen 2025. Men UN Women understreker at det vil kreve et målbevisst fokus på å fremme kvinners økonomiske deltakelse og å fjerne diskriminering.

Blant organisasjonens arbeidsoppgaver er å fremme likestilling innen tilgang til eiendom, landrettigheter og likebetaling. 

– Kvinners rettigheter er noe vi må jobbe for hver eneste dag. Gjør vi det, kan vi forandre verden, sier Yannick Glemarec til Bistandsaktuelt. 

Les mer:

Phumzile Mlambo-Ngcuka, leder av UN Women

Kvinner, jobb og penger

  • Verdens kvinner tjener i gjennomsnitt 23 prosent mindre enn menn.
  • Andelen kvinner i lønnet arbeid har økt fra 35 prosent i 1990 til 46 prosent i dag.
  • Kvinner får ofte kun deltidsarbeid og yrker med lav status, og har dårligere tilgang til offentlig støtte. Dette omtales som "en feminisering av fattigdommen".
  • I 18 land kan menn med loven i hånd forby sine kvinnelige ektefeller å arbeide utenfor hjemmet.
  • Ifølge FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) gjør 100 millioner jenter ulike typer barnearbeid.

 Kilde: FN

 

Yannick Glemarec, visedirektør i UN Women

Siste nytt

Publisert: 07.03.2017 14:20:57 Sist oppdatert: 07.03.2017 14:20:58