Antall ekstremt fattige i Myanmar er kraftig redusert, ifølge en fersk rapport fra Verdensbanken og burmesiske myndighter.
I 2004 var hele 32 prosent av befolkningen «absolutt fattige», som innebærer at man ikke får dekket helt grunnleggende behov som mat, klær og hus.
Men i 2015 – da National League for Democracy med Aung San Suu Kyi i spissen vant valget – levde 19 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensa.
Dét er hovedbudskapet i «An Analasis of Poverty in Myanmar» som ble lansert av Verdensbanken og Myanmars Departement for planlegging og finans denne uka.
I rapporten analyseres data fra levekårsundersøkelser gjennomført fra 2004 til 2015. Sammenstilling av tall viser at det tidligere militærdiktaturet rykker stadig nærmere å nå FNs viktigste bærekraftsmål; å utrydde ekstrem fattigdom.
Økt forbruk
Forbruket i burmesiske husholdninger har økt med 1,4 prosent årlig siden 2004. Det har bidratt til at levestandarden er bedret på en rekke indikatorer.
Ifølge rapporten bruker husholdninger nå mindre penger på mat, og mer på andre varer. Det pekes på at reformene i landet, med høyere gjennomsnittsinntekt som en av konsekvensene, har endret folks forbruksmønster. Rapporten trekker frem økt salg av blant annet mobiltelefoner og fjernsyn, og at «hele 42 prosent av husholdningene eide en motorsykkel i 2015».
Dét er nesten en dobling fra 2009, da 25 prosent eide en motorsykkel.
Samkjøringen av data med burmesiske myndigheter viser at Verdensbanken har nedjustert tallene på antall fattige. I 2004-5 opererte nemlig banken med at antall fattige i Myanmar var på over 44 prosent. Rapporten sier imidlertid at 37 prosent av befolkningen fortsatt befinner seg nær fattigdomsgrensen.
– Vi er oppmuntret av nedgangen. Fremover vil det være kritisk å sikre at økonomiske reformer fortsetter å nå alle i Myanmar, sier statsråd U Kyaw Win i pressemeldingen fra Verdensbanken i forbindelse med fremleggelsen.
Vekst og investeringer
Rapporten viser samtidig at fattigdomsreduksjon på landsbygda går saktere enn i urbane områder. Det har vært en reduksjon også på landsbygda, men framskrittene går saktere enn utviklingen i byer som Yangon og Mandalay.
Det pekes blant annet på klesindustrien i større byer har sett en vekst de siste årene. Dét har skapt arbeidsplasser, ifølge Dr. Khin Maung Aye i Myanmar Garment Manufacturers Association (MGMA).
– Bransjen har sett en betydelig økning i ordrepriser og produktkvalitet etter 2012. Det er liten tvil om at det har bidratt til å redusere fattigdom gjennom sysselsetting, sier han til nettstedet Irrawaddy.
Men økt vekst i deler av landet betyr også at forskjellene øker. I Rapporten heter det at «økningen i ulikhet er verdt å merke seg, men er ikke overraskende, da mennesker med utdanning og kapital vil kunne trekke veksler på reformene» som har kommet gradvis etter at den tidligere militærjuntaen valgte å åpne seg mot omverdenen. En rekke internasjonale selskaper – som norske Telenor – har eksempelvis valgt å investere i landet de siste årene.
Fortsatt mange fattige
Sterkere vekst på landsbygda vil være avgjørende «både for å redusere fattigdom og for å holde ulikhetene i sjakk», heter det i rapporten som påpeker at «den positive effekten av de pågående reformene gjenspeiles i en robust vekst» i urbane områder, men at denne effekten «enda ikke har nådd landbrukssektoren, hvor flertallet av de fattige jobber». For rundt 70 prosent av den burmesiske befolkningen bor fortsatt i rurale områder.
Men Sai One Hlaing Kham fra Shan Nationalities League for Democracy (SNLD) sier til Irrawaddy at folk utenfor konfliktområder nå har mer å rutte med.
– Forbruket har økt. Mange unge mennesker fra Shan har dratt til Kina eller Thailand for å finne arbeid der. De sender penger hjem og det har ført til at nye hus reiser seg i landsbyene, sier parlamentsmedlemmet til nettstedet.
Flest mennesker har ifølge rapporten reist fra delstatene Karen og Mon for å finne arbeid utenfor Myanmars grenser. Dét har brakt penger og utvikling og ført til at nesten alle her har tilgang til mobiltelefoni og transport, ifølge Irrawaddy:
– Vi kan se forbedringen av bygninger i vårt område, og mange eier motorsykler, sier Ko Tun Myint, leder av Mon Youth Network i Mudon Township.
– Men, det fortsatt stor kriminalitet. Det viser at mange fortsatt er fattige.