– Jeg er veldig sulten. Spiste ingenting da jeg gikk hjemmefra i morges.
I et svalt klasserom ved Ecole Pilote B i søvnige Bol ved Tsjadsjøen sitter elevene tett på små trebenker. Lydnivået er høyt, barna spiser. For Kadjija Saleh er en næringsrik porsjon ris, bønner, olje og salt dagens første måltid. Det kan være det eneste den seks år gamle skolejenta spiser denne dagen.
86 prosent av alle barn i provinsen Lac ved Tsjadsjøen går ikke på skole. Tallet er oppsiktsvekkende, selv i et av verdens fattigste land. I provinsen finnes nesten ikke infrastruktur. Ikke helsestasjoner, ikke skoler. Situasjonen for lokalbefolkningen har vært nedslående i mange, mange år. Så kom Boko Haram.
Med «ekstremt alvorlige menneskerettighetsbrudd» har terrorgruppa sendt nær 3,5 millioner mennesker på flukt i de fire landene rundt sjøen. Syv millioner er avhengig av matvarehjelp. Og som alltid rammes barna hardest: En halv million er nå underernært. FN frykter 75 000 kan dø i 2017. Det er mer enn 200 barn daglig.
- Les også: Når terror rammer de fattigste
«Den tapte generasjonen»
Situasjonen rundt Tsjadsjøen gjør at norske myndigheter nå oppskalerer innsatsen og arrangerer giverkonferanse sammen med Tyskland, Nigeria og FN-organisasjonen OCHA. Målet er å hjelpe 11 millioner mennesker som er avhengig av humanitær hjelp i et av verdens mest marginaliserte områder.
Med flyktningkrise(r), terrorfare, økt migrasjon og prekære humanitære utfordringer har norske myndigheter varslet at mer norsk bistand skal gå til «sårbare stater». Utenriksminister Børge Brende har også flagget en økt satsing i Sahelbeltet, der blant annet «utdanning i kriser» er blant tiltakene. I de fire landene rundt Tsjadsjøen har mer enn 3,3 millioner barn behov for «krise-utdanning».
Norske myndigheter – som har lovet å bruke mer enn tre milliarder kroner på utdanningsbistand i år – har ansvaret for den delen som tar for seg barns rett til skolegang under konferansen i Oslo. Det er ikke en liten oppgave.
For bare i «kriseområdet» i Nigeria, der Boko Haram begynte sine herjinger for noen år tilbake, er rundt 10 millioner barn uten tilgang til utdanning. Ifølge Unicef er hele 14 millioner barn uten skoleplass rundt Tsjadsjøen nå.
Det betyr at rundt 25 prosent av alle barn som ikke går på skole i verden i dag – ofte omtalt som «den tapte generasjonen» – befinner seg i regionen FN-organisasjoner nå omtaler som Lake Chad Crisis.
«Utdanning forsvinner først»
– Utdanning kan ikke vente på en fred. Utdanning er en del av det å bygge fred og en essensiell ingrediens i en varig løsning på krisen rundt Tsjadsjøen. Å nekte disse barna skolegang er å forsterke skadene de allerede er utsatt for. Det er å nekte dem en fremtid, sier Helene Sandbu Ryeng i Unicef Norge.
Hun har bakgrunn fra Unicefs regionkontor for Vest-Afrika og trekker spesielt frem Diffa-regionen i Niger der nærmere 350 000 mennesker nå trenger hjelp. Hun sier befolkningen i den mest marginaliserte delen av verdens aller fattigste land «mangler alt». Mat, vann, helsetjenester og skole.
– For barna i Diffa er situasjonen utålelig. Det er jevnlige angrep og kidnappinger. Sammen med familiene sine sendes de på flukt, gang på gang. Vi må huske at disse var noen av verdens fattigste i utgangspunktet. Nå er situasjonen prekær, spesielt for alle barna som er alvorlig akutt underernært, sier Sandbu Ryeng og peker på at utdanning er ekstremt viktig i krisesituasjoner.
For «utdanning er noe av det som først forsvinner når en krise oppstår», ifølge et Unicef-notat som offentliggjøres i forbindelse med Oslo-konferansen.
Derfor mener FN-organisasjonen at skolegang er et essensielt verktøy for å bidra til stoppe krisen i de seks regionene Adamawa, Yobe og Borno i Nigeria, Far-North i Kamerun, Lac i Tsjad og Diffa i Niger. «Utdanning kan beskytte og veilede barn som har mistet alt, gi dem trygghet og håp», heter det i notatet som argumenterer for at utdanning bidrar til å redusere fattigdom, til økonomiske vekst og til bedre helse.
For å gi barna i den kriserammede regionen den utdanningen de har krav på «kreves politisk vilje, finansiering og koordinerte tiltak», heter det fra Unicef. Det har det ikke vært for mye av de siste årene. Alle FN-organisasjoner som jobber rundt Tsjadsjøen rapporterer om «underfinansiering» av krisen.
– Dette er en glemt krise, i et av verdens fattigste områder. Det handler om mennesker som hadde lite i utgangspunktet. Nå har de mistet alt. Når vi ser hvor mange mennesker som er rammet, er det helt overveldende, sier leder for Verdens matvareprogram (WFP) i Tsjad Mary Ellen McGroarty.
8 av 10 går ikke på skole
I Tsjad, som er rangert som nummer 185 av 188 på UNDPs Human Development Index, går bare halvparten av alle barn på skole. Men i Lac-provinsen, en av de kriserammede regionene rundt Tsjadsjøen, er tallene alarmerende. Ifølge FN-beregninger er 8 av 10 barn mellom seks og elleve år uten skoleplass. Provinsen mangler infrastruktur på det meste. Det gjelder også både lærere og skoler.
I tillegg nedprioriteres ofte barns skolegang når andre mer grunnleggende behov er fraværende. Mange foreldre rundt Tsjadsjøen vet ikke om de har mat å gi barna sine i dag. Langt mindre i morgen. Derfor får mange av barna i regionen nå mat på skolen. Verdens Matvareprograms (WFP) skolemat-program skal gi barn i regionen enkle måltider for å beskytte mot underernæring.
– Familier her er fattige. De fleste barna kommer til skolen uten å ha spist noe om morgenen. Nå som vi har begynt å gi elevene mat, ser vi at flere foreldre sender barna sine, sier Toinkual Tchiguinde.
Han er rektor ved Ouadi Doum-skolen i Bol og forteller at flere nå også har begynt å sende døtrene. Tchiguinde forklarer at det henger sammen med at jenter i alderen 12-16 år får med seg vegetabilsk olje hjem til familien etter endt skoledag. Hensikten er, i tillegg til å øke antallet jenter som får utdanning, å forhindre tidlige giftermål i et land der jenter ofte giftes bort i svært ung alder. 25 000 Barn i Lac-regionen skal få lunsj med nødvendige mineraler og vitaminer av WFP i 2017.
På Ecole Pilote B har ledelsen sett en økning i antall elever etter at WFP-prosjektet ble satt i gang. Kadidja Saleh (6) begynte på skolen første gang for tre uker siden, og forteller at lunsjen – ris, bønner, olje og salt – er det første måltidet hun spiser idag. Når Bistandsaktuelt spør hvorfor hun ikke spiste noe til frokost, blir den lille jenta stille. Pirker i bønnestuingen, før hun svarer.
– Vi hadde ikke mat.
Det er ikke så lett å være seks år når det kommer fremmede midt i lunsjen og stiller spørsmål. Men Khadidja svarer pliktoppfyllende, med lærerens hjelp, at «det er viktig å gå på skole, få en utdanning».
– Når jeg blir stor vil også jeg bli lærer, sier Khadidja Saleh.
– En god mulighet
Verdens matvareprogram (WFP) har oppskalert innsatsen rundt Tsjadsjøen. Ved siden av direkte matvarehjelp til flyktninger, internt fordrevne og lokalbefolkning er et av virkemidlene er å tilby skolemat, som ved Ecole Pilote B i Bol. I tillegg til å lindre en prekær matsituasjon, er målet å få barn tilbake på skolebenken i en region som topper den dystre statistikken over antall barn utenfor skole.
– Skolemat bidrar til at barn får grunnleggende næring. I tillegg får skolematprogrammet flere barn inn i klasserommene. Et varmt måltid per dag hjelper barna å lære og forstå mer av undervisningen, sier Mary Ellen McGroarty.
WFPs landdirektør i Tsjad peker spesielt på at flere foreldre sender døtrene sine på skolen etter at skolematprogrammet ble startet opp. Det mener hun er veldig bra.
– For jenter er mer utsatt for tidlige ekteskap og tidlig svangerskap når de er utelatt fra skolegang. Sist men ikke minst – i en situasjon med mye usikkerhet – bidrar det å gå inn i et klasserom til at barn føler en større grad av normalitet, sier McGroarty.
McGroarty forteller at barn på den tsjadiske siden av sjøen dette året vil få skolemat fra Verdens matvareprogram. Men i Niger, Kamerun og Nigeria kan ikke skolemat-programmet gjennomføres nå. Det er fortsatt harde kamper mellom Boko Haram og militære styrker fra de fire Tsjadsjø-landene i flere områder. Sikkerhetssituasjonen er for ustabil, på mange måter.
– En forpestet framtid
I landet der Boko Haram begynte sine herjinger – i Afrikas mest folkerike stat, Nigeria - er landsgjennomsnittet ni års utdanning. Men i nordøstre deler av Nigeria, i områdene rundt Tsjadsjøen er snittet for jenter nå to års utdanning. Halvparten av regionens ni til tolvåringer har aldri gått på skole, og over halvparten av unge voksne mellom 20 og 24 år har mindre enn to års utdanning, ifølge FN tall.
Mausi Segun er seniorforsker i Human Rights Watch og sier den humanitære situasjonen i nordøst i Nigeria fortsatt er forferdelig.
– Internt fordrevne mangler grunnleggende rettigheter som mat, helsetjenester og beskyttelse. Fordrevne kvinner og jenter blir utnyttet seksuelt av andre internt fordrevne, opprørsgupper, politimenn og soldater. Det ser ut til at en prematur annonsering av at Boko Haram er uskadeliggjort kan føre til forhastede og farlige returer av internt fordrevne til deres usikre og minelagte hjemsteder.
Hun forteller at pågående militæroperasjoner mellom myndighetene og Boko Haram fortsetter å sette sivile i stor fare og også hun påpeker at den pågående konflikten gjør at enormt mange barn i Nigeria og rundt Tsjadsjøen har lite eller ingen tilgang på utdanning.
– At disse barna nå ikke har anledning til å gå på skole vil sannsynligvis forpeste framtida deres i flere år fremover, sier Segun.
HRW-researcheren mener Oslo-konferansen er en god mulighet til å legge press på myndighetene i de fire landene rundt sjøen; slik at de forplikter seg til å forbedre sikkerheten ved skolene og at skoler ikke lenger skal brukes til militære formål.
– Konferansen bør sikre at barn på flukt rundt Tsjadsjøen umiddelbart gis tilgang til alternativ skolegang.
– Enorme påkjenninger
FNs Lake Chad Bassin-appell for 2017 er på 1,5 milliarder amerikanske dollar, eller rundt 12 milliarder kroner. Til sammenligning var det norske bistandsbudsjettet i fjor på vel 34 milliarder. I en kriserammet verden er appellen for å hjelpe 8,2 millioner mennesker rundt Tsjadsjøen ambisiøs. Men det blir altså ikke nok til å bistå de 11 millionene som trenger humanitær hjelp. Som alle de andre store FN-organisasjonene rapporterte WFP om underfinansiering det siste året. I fjor dekket organisasjonen eksempelvis femti prosent av behovene i Tsjad.
FN-organisasjonens landdirektør i Tsjad Mary Ellen McGroarty innrømmer at finansiering er en bekymring, at FN-organisasjonen forbereder seg på å bare kunne hjelpe en tredjedel av de som har behov for matvarehjelp i de fire landene rundt Tsjadsjøen i år. Om ikke innsatsen oppskaleres.
– I alle de fire landene rundt Tsjadsjøen er det enormt mange underernærte barn, og dødsfall relatert til underernæring øker spesielt i Nigeria – som er episenteret for denne krisen. Men også her på den tsjadiske siden av grensa er situasjonen kritisk. Når mer enn 10 prosent av alle barn er underernært er det ekstremt.
Mary Ellen McGroarty har fulgt situasjonen i Lac-regionen ved Tsjadsjøen tett de siste årene. Sett krisen utvikle seg. Møtt lokalbefolkningen, flyktninger og internt fordrevne som har mistet alt. Hun peker på situasjonen for regionens barn som spesielt presserende. At de er utsatt for enorme påkjenninger. At de ikke får tilfredsstillende føde. WFPs landdirektør påpeker at infrastruktur for utdanning er nesten fraværende i nordlige deler av Tsjad.
– Det få lærere og enda færre skoler. Lac har ekstremt lave tall for antall barn i skole. Det er et enormt utviklingsproblem. Om ikke denne tapte generasjonen får tilgang til utdanning, vil man heller ikke klare å få til en endring.
