Amazonas-fondet i Brasil er Norges desidert største bistandsprogram. I perioden 2008-2016 har Norge innbetalt 7,4 milliarder kroner til fondet. Betalingen skjer etterskuddsvis basert på de resultatene Brasil kan vise til.
Nylig avslørte politiet et tømmerselskap som står bak omfattende ulovlig avskoging i Amazonas. Utbyttet anslås til godt over to milliarder kroner.
Ulovlighetene skal ha skjedd i områdene rundt det omstridte damprosjektet Belo Monte, nærmere bestemt i indianerreservatet Cachoeira Seca midt i Amazonas.
Dette er et område som har vært særlig utsatt for ulovlig hogst i en årrekke. Naturskogene i området har blant annet verdifullt tropisk tømmer av typene angelim og jatuba. Disse tresortene har ulike bruksområder, blant annet møbler og parkett.
Ti ble pågrepet
Etter å ha overvåket og etterforsket saken i to år, slo det statlige politiet til tidligere denne måneden, og ti personer ble pågrepet. Det ble også tatt beslag i verdigjenstander og bankkonti. Politiet opplyser at etterforskningen foreløpig er hemmeligstemplet, og at de derfor ikke kan si noe om hvem som er mistenkt og hvilke selskaper som er involvert.
De opplyser imidlertid at det i hovedsak er snakk om et familieselskap. Dette selskapet har drevet med organisert kriminalitet, herunder å ha forfalsket hogsttillatelser og attester, ifølge politiet.
Tømmeret ble fraktet ut av Brasil, og ble blant annet eksportert til Europa, USA og Saudi-Arabia. Ifølge politiet er «miljøskadene» beregnet til rundt 2,2 milliarder kroner.
Norges-effekten
Brasils president Michel Temer overtok makten fra sosialdemokraten Dilma Rousseff i august i fjor, etter et mistillitsforslag i parlamentet. Den konservative presidentens periode har vært preget av usikkerhet om hva som er Brasils politikk for Amazonas. Forslag om mer avskoging og tillatelser for mineraldrift er både fremmet, vedtatt og trukket tilbake.
Foreløpig er det ikke gjort vedtak som åpner for mer uttak av naturressurser i Amazonasområdet, men det ventes at det vil komme enda flere forslag. Både den sterke landbruksindustri-fraksjonen i den brasilianske kongressen og de som ønsker utnyttelse av naturressursene der, har vært sterke støttespillere for Temer i en tid der det både har vært fremmet forslag om at han skal stilles for riksrett samt tiltales for vanlig kriminalitet (korrupsjon.)
I juni i år var Temer også i Norge. Presidenten fikk da klar beskjed fra den norske regjeringen om at de ville kutte i Amazonasfondet dersom avskogingen i Brasil øker. Bakgrunnen er at de norske utbetalingene til fondet delvis skjer etterskuddsvis, basert på oppnådde resultater. Modellen tilsier at en negativ utvikling, med økt avskoging, vil gi reduserte utbetalinger.
Ifølge brasilianske medier skal beskjeden ikke ha blitt tatt godt imot av brasilianerne. En av statsrådene i regjeringen Temer uttalte like etterpå at det «likevel bare var smuler de mottok for å bevare regnskogen». Amazonasfondet, omtalt som «smuler», var i utgangspunktet på én milliard dollar, og betalingene derfra har gjort Brasil til Norges største bistandsmottaker de siste årene.
Kritikk etter norgesbesøk
Samtidig øker motstanden i enkelte delstater mot at Norge skal være med på å bestemme over forvaltningen av Brasils regnskoger.
Like etter Temers besøk til Norge i juni, ble en konvoi med åtte biler på oppdrag for miljøpolitiet Ibama angrepet og påtent. Dette skjedde i delstaten Pará. I en melding som sirkulerte på sosiale medier skriver en person at dette angrepet var et resultat av «norgeseffekten» – en henvisning til Norges støtte til regnskogbevaring i Brasil.
Miljøpolitiet Ibama, som ofte aksjonerer mot ulovlig tømmerhogst og gruvedrift, har flere ganger de siste årene blitt utsatt for angrep og sabotasje. I juni i fjor ble en politimann drept i et bakhold under en av Ibamas aksjoner.
Miljøpolitiet er primært finansiert via statlige budsjetter, men har også mottatt støtte fra det norskstøttede Amazonas-fondet. I november i fjor fikk politiet godkjent en søknad på 56 millioner reais til å sikre 15 måneders drift, blant annet til helikoptere og kjøretøyer. Det skjedde etter at Ibamas budsjett bel skåret ned med 30 prosent i 2016, framgår det av nettavisen De Olho Nos Ruralistas.
Kritiserer Norge
Delstaten Pará, i hjertet av Amazonas, har i mange år vært en «versting» på listen over de delstatene har mest avskoging. Samtidig er delstaten også preget av motsetninger mellom næringsdrivende (innen skogbruk, jordbruk og gruver) og verneinteresser. I hovedsak har dette gått ut over miljøpolitiet Ibama. Den siste månedene har lokale næringsdrivende og deres ansatte satt opp veisperringer og arrangert demonstrasjoner. Målet med aksjonene har vært å hindre at miljømyndighetene skal utføre jobben med å overvåke regnskogen.
Det lokale næringslivet presser på for å utnytte mer av naturressursene i Amazonas. Et samarbeidsutvalg for arbeidsgivere i delstaten Para kom like etter besøket i med krass kritikk mot Norge. De ber samtidig president Temer om øyeblikkelig å finne en løsning for å legge ned Amazonasfondet.
I en uttalelse i juli i år skriver de blant annet at Norge bidrar til å hindre den produktive sektoren i Para, mangler lokalkunnskap og hindrer økonomisk og sosial utvikling for regionen. De ga samtidig følgende kommentar om Temers besøk i Oslo:
«Det er ydmykende å se hvordan vi som nasjon blir tatt imot i Norge med tanke på ditt besøk. For det er absurd at Amazonas' suverenitet skal bli instruert derfra.» skriver de lokale næringslivslederne.
Nylig har det likevel framkommet at avskogingstallene for Brasil er mer positive enn tidligere fryktet. Dermed kan det gå mot økt norsk støtte til det omdiskuterte skogfondet i Brasil.
Rundt 97 prosent av støtten til Amazonas-fondet er gitt av Norge, mens Tyskland og oljeselskapet Petrobras har stått for øvrige bidrag.
Les klima- og miljøminister Vidar Helgesens kommentar:
Helgesen avviser at Amazonas-fondet står i fare
Les også:
Skogprosjekt er fortsatt høyrisiko etter 10 år
Vise-miljøminister om Ibama: de er heltene
