Kvinnene stiller blant annet krav om at norske myndigheter og bistandsorganisasjoner innfører nulltoleranse for seksuell trakassering, overgrep og diskriminering. De krever også bedre rutiner og oppfølging av ansatte som blir sendt ut på oppdrag.
– Oppropet retter seg særlig mot forholdene for de som har bistandsoppdrag ute i felt, sier Sofi Halling, som er seniorrådgiver i Norad og en av initiativtakerne til oppropet.
- Les også: «Mannen ville ha sex. Jeg greide å dytte ham bort og løpe.»
- Les også: – Et problem i vår bransje også
Hun mener bistandsbransjen har flere fellestrekk med andre bransjer som sliter med seksuell trakassering.
– Det er ute «i felt» vi opplever at de største utfordringene ligger. Mange av organisasjonene har det formelle på plass: «code of conduct», interne retningslinjer, og så videre. Men det virker som den praktiske oppfølgingen ikke er like god. Det bør gjøres mer for å ivareta de som er ute i felt, sier Halling.
Hun har tidligere blant annet erfaring fra FN-jobber, etter seks år for FN i New York og Senegal.
Opprettet fb-gruppe
Inspirert av den pågående #metoo-kampanjen opprettet 37-åringen en facebook-gruppe for kvinner som jobber med bistand og nødhjelp. Formålet var blant annet å lage et opprop mot seksuell trakassering, overgrep og diskriminering i bistands- og nødhjelpsbransjen.
– Jeg leste om #metoo-kampanjen og om forholdene i blant annet medie-bransjen og for skuespillere. De bransjene har en del til felles med vår bransje: blant annet at det er en bransje med mange engasjerte unge mennesker som gjerne vil ha fast jobb. Ofte går de på korttidskontrakter. I mange tilfeller er de avhengige av nøkkelpersoner som har stor innflytelse og bestemmer om du får ny kontrakt, sier hun.
Ulike oppfatninger
Facebook-gruppa ble etablert i slutten av november. Den lukkede gruppen fikk raskt over 600 medlemmer. Diskusjonene blant gruppas medlemmer var engasjert, blant annet var mange uenige om hvordan stoda i bransjen faktisk er.
– Diskusjonene blant medlemmer i gruppa viste at det er veldig ulike virkelighetsoppfatninger innad blant de som deltok. Mange av de som har opplevd seksuell trakassering eller overgrep føler at seksuell trakassering er et betydelig problem, og flere hadde opplevd at de var veldig alene og at verken rutiner eller oppfølging i organisasjonene var god nok. Andre gir utrykk for at de ikke oppfatter dette som et problem i bransjen, sier Halling.
Hun tror noe av forklaringen på de ulike oppfatningene kan være at det er store forskjeller i arbeidsforhold og arbeidshverdag i bransjen.
– Det er for eksempel stor forskjell på å jobbe på et kontor i Oslo og i felt i Sør-Sudan, sier hun.
Støttet kollega
Halling har selv opplevd at en kollega ble utsatt for til dels grov seksuell trakassering. Det skjedde mens hun og kollegaen var på jobb i utlandet. Halling hjalp og støttet kollegaen, men opplevde at organisasjonen hun jobbet for ikke fulgte opp det som hadde skjedd. Den tidligere FN-medarbeideren forteller at hun også ble fortalt om en rekke andre episoder da hun jobbet internasjonalt.
– Mye av det som kommer fram i undersøkelsen Bistandsaktuelt har gjort, (egen sak om dette kommer i Bistandsaktuelt fredag. Red.anm.) stemmer bra med mitt inntrykk. Mange av de om opplever seksuell trakassering melder aldri fra. Og mye skjer på jobb i utlandet, da er man ofte mer utsatt, sier hun.
Halling håper at oppropet kan bidra til at tematikken kommer høyere på dagsorden i hele bransjen og at menn og ledere i bransjen vil støtte oppropet.
