I fjor kom over 180.000 mennesker til Italia over det sentrale Middelhavet, flere enn noen gang før. De aller fleste reiste via Libya. Når stats- og regjeringssjefene i EU samles til uformelt toppmøte på Malta fredag, er det ventet at de vil gi sin støtte til en tiltakspakke på 1,8 milliarder kroner for å tette igjen.
- Situasjonen er verken bærekraftig for Europa eller for Libya. Smuglerne lar folk drukne og undergraver den libyske statens autoritet for egen vinnings skyld, sier Tusk.
EU i diskusjoner med Norge
Innsatsen i Libya ble diskusjonstema både da utenriksminister Børge Brende (H) besøkte Brussel mandag denne uka, og da statsminister Erna Solberg (H) besøkte Malta to dager senere.
Norge var blant de landene som slapp flest bomber over Libya under borgerkrigen i 2011. Men det gir ikke Norge et spesielt ansvar for å støtte opp om tiltakene som EU nå setter i gang, mener Solberg.
Hun viser til at verden grep inn for å stoppe en nedslakting av mennesker i Libya.
- Vi har en internasjonal lov og rett som sier at vi har en plikt til å gripe inn når vi ser den type handlinger. Det må ikke bety at vi alltid har ansvar for å lage store innsatspakker. Vi kan ikke si at fordi vi deltok i noe som hadde mandat fra FN, så skal vi ha et særlig ansvar for å finne løsninger og bidra til stabiliseringsarbeid etterpå, sier Solberg til NTB.
"Kan ikke bidra alle steder"
Statsministeren påpeker at regjeringen har prioritert å hjelpe flyktninger i landene rundt Syria.
- Vi kan ikke bidra alle steder. For øyeblikket har vi en stor konsentrasjon på konflikten i Syria, sier Solberg.
Libya er ikke et prioritert samarbeidsland for Norge, men mottar noen bistandsmidler, blant annet gjennom et stabiliseringsfond som EU har opprettet.
I samtalene med EU skal det ifølge Solberg ikke ha kommet konkrete forespørsler om aktiv deltakelse fra norsk side.
- Men det kommer alltid følere om penger til ulike prosjekter. Det må vi vurdere, sier hun.
Innsats på land
EUs utenrikssjef Federica Mogherini sier på sin side at hun håper på styrket samarbeid med Norge om Libya. Men diskusjonene med Norge har først og fremst dreid seg om humanitær assistanse og støtte til den politiske prosessen i landet, sier hun til NTB.
EU-ledernes håp er at de skal klare å få ned antall mennesker som tar sjøveien til Europa fra Libya, ved å flytte innsatsen inn i libysk farvann og inn på bakken i Libya og nabolandene.
Pengene skal blant annet gå til å bygge opp kystvakten og sjøforsvaret i Libya og til å styrke kontrollen langs grensa til Tsjad og Niger i sør. Men det er stor usikkerhet om hva EU kan få til i landet, som har vært preget av kaos og anarki siden opprøret i 2011.
- Vi vet at myndighetene i Libya er veldig, veldig svake. Men det er ingen unnskyldning for ikke å engasjere seg, sier Maltas statsminister Joseph Muscat.
- Vi kan ikke bare la dem i stikken, sier han.