For noen år siden snakket man bare om Afrikas vekst og framtidshåp. Så kom finanskrakket og nedgangen i råvare priser. Nå snakkes det om at «Afrika er i en overgang». Spørsmålet er hva overgangen innebærer?
– Afrika er hovedfokus i vår utviklingspolitikk. En prioritert del av dette er støtte til privat sektor. Dette er avgjørende for jobbskaping, inklusive vekst og avskaffelse av fattigdom. Norske firmaer må være mer villig til å investere i framtidens Afrika og ta risiko, sa statssekretær Tone Skogen under konferansen Nordic African Business Summit denne uken. Konferansen skal mobilisere norske investeringer i det veldige kontinentet.
126 bedrifter, hovedsakelig norske, har tilsluttet seg det norsk-afrikanske handelskammer Norwegian-African Business Association (Naba). De er aktive i 44 afrikanske land.
Stor interesse
I november reiser 50 norske næringslivsledere til Etiopia sammen med kronprinsparet.
Solberg-regjeringen ønsker å øke kapitaltilførselen til Norfund med 50 prosent i løpet av denne stortingsperioden. Regjeringen har også satt av 500 millioner kroner over fem år til etablering av yrkesopplæringsprosjekter som skal gi bedre samsvar mellom hva medarbeiderne kan og det bedriftene trenger.
Ghanas visepresident Mahamudu Bawumia påpeker at i dag er 60 prosent av Afrikas befolkning under 25 år.
– Å bygge deres kunnskap og ferdigheter er påtrengende, sa han til norsk næringsliv da han åpnet Naba-konferansen.
– For å skape det Afrika vi ønsker oss, trenger vi velutdannede borgere, våre byer må moderniseres og våre land må ha økonomier som kan finansiere utviklingen i eget land, sa Bawumia.
Han mener dette krever et «systemskifte i måten vi styrer på».
Alex Vines, forskningsdirektør i Chatham House, påpeker i en ny rapport at antall unge mennesker i Afrika kommer til å dobles fram mot 2050. Han mener dette kan være en driver for utvikling eller en tikkende bombe. For å utløse de positive kreftene fordrer det at afrikanske regjeringer styrer bedre, at de henter inn mer skatt, at utdanningsnivået økes og at investeringene i kontinentet øker dramatisk.
– Data viser at vanlige afrikanere investerer i Afrika, men de aller rikeste gjør det som oftest ikke, skriver Vines i en ny studie, Developing Businesses of Scale in Sub-Saharan Africa.
Mens Etiopia tidligere var det store afrikanske håpet for utenlandske investorer, har politisk uro og angrep på utenlandske bedrifter ført til at glansbildet har falmet noe. Landet er også betraktet av Verdensbanken som et vanskelig sted for næringslivet å etablere seg. Landet sliter med flere store korrupsjonssaker, og strid mellom regionale politistyrker. I dag trekkes Ghana fram som et mer lysende land for næringslivet.
– Vi er nødt til å sikre at afrikanske land får mer verdi ut av egne råvarer. Vi må bygge opp en foredlingsindustri, og sikre oss mer kontroll over hele verdikjeden, sa visepresident Bawumia.
Forsømt jordbruk og sult
I likhet med de fleste eksperter understreker visepresidenten viktigheten av å få fart på jordbruket i Afrika.
Yara Internationals administrerende direktør Svein Tore Holsether mener det er både utfordringer og muligheter i Afrika.
– På et eller annet tidspunkt vil Afrika bli Yaras største marked, sa han under Naba-konferansen.
Han mente jordbrukssektoren er forsømt i mange land. Fra å være selvforsynt med mat på 1960-tallet er Afrika blitt storimportør av matvarer. Dette koster kontinentet 35 milliarder dollar i året.
En fersk rapport, Africa Sustainable Development Report, utarbeidet av blant annet FNs utviklingsfond (UNDP), Den afrikanske unionen og Den afrikanske utviklingsbanken tegner et lite optimistisk bilde av Afrika i 2017.
- Matusikkerhet og underernæring er økende
- Det er begrenset framgang i arbeidet for å redusere fattigdom og ulikheter mellom rike og fattige.
- Produktiviteten innen jordbruket er økende, men fortsatt lav. Grunnene er blant annet at det mangler irrigasjon og at investeringene i sektoren går nedover.
- Dårlig infrastruktur og svak industriproduksjon hemmer vekst i sysselsetting.
- Lave investeringer i forskning og utvikling.
På den positive siden trekker bærekraftsrapporten fram:
- Nedgangen i barne- og mødredødelighet.
- En markant vekst i bruk av mobiltelefon øker mulighetene for bruk av banktjenester.
- Mer likestilling innen utdanning og blant folkevalgte. Konservative holdninger hemmer framgang.