Det er KrFs Kjell Ingolf Ropstad som ber finansminister Siv Jensen redegjøre for «hvordan Norge, gjennom investeringer i Credit Suisse, er økonomisk involvert i oppbyggingen av en alvorlig gjeldskrise i Mosambik, og hvilke muligheter Norge som én av de største eierne i Credit Suisse har til å utøve eierskap for å hindre at denne type uansvarlig utlånspraksis finner sted i fremtiden?»
Mosambiks regjering måtte i fjor motvillig innrømme at de i 2013 og 2014 garanterte for tre hemmelig lån på til sammen over to milliarder dollar. Personer i landets politiske og økonomiske elite etablerte tre selskaper som blant annet kjøpte inn marinefartøyer og fiskebåter som har vist seg å være ubrukelige. Lånene ble tatt opp under den forrige presidenten, Armando Guebuza. Dagens president, Filipe Nyusi, var da forsvarsminister.
- Les mer: Mosambik rammes av låneskandale
Ingen av selskapene har hatt noen som helst avkastning på investeringene, og bruken av flere hundre millioner dollar er ikke redegjort for. Ifølge ulike uavhengige medier involverer gjeldsskandalen både sikkerhetstjenestene, generaler, forsvarsdepartementet og en presidentsønn. Stikkord som nevnes er skatteunndragelser, hvitvasking og en lyssky våpenhandel.
Det var først sommeren 2016 at det store omfanget av lånene ble kjent. Da kom det fram at den sveitsiske storbanken Credit Suisse og en russisk bank VTB hadde gitt hemmelige milliardlån med renter langt over markedsverdi til selskaper tilknyttet Mosambiks sikkerhetstjenester. De hadde også tatt seg godt betalt for sine tjenester. Myndighetene i Mosambik hadde forsøkt å skjule låneopptakene både overfor egen nasjonalforsamling og overfor kreditorer og donorer.
Lånopptaket ble kjent da det viste seg at selskapene som tok opp lånene ikke er i stand til å betale tilbake lånene, og dermed er det landets skattebetalere som nå må betale byrden. Med økende inflasjon, svekkelse av landets valuta, økende matvarepriser, synkende valutareserver og en gjeld på nær 90 prosent av BNP befinner Mosambik seg nå i en alvorlig gjeldskrise.
Storaksjonær
Ropstad påpeker i begunnelsen for spørsmålet at «Statens Pensjonsfond Utland er en av de største aksjonærene i Credit Suisse, og eier per januar 2017 5 prosent av den sveitsiske storbanken. Credit Suisse granskes nå av både britiske, sveitsiske og amerikanske finansmyndigheter som følge av lånene gitt til Mosambik. Credit Suisse sine aktsomhetsvurderinger burde ha avslørt at den statlige garantien for lånene som ble gitt ikke var gyldig i henhold til Mosambiks lover som krever at nasjonalforsamlingen godkjenner lån av denne typen, og at selskapenes tilbakebetalingsplaner ikke var gjennomførbare.»
Forsker Joseph Hanlon ved London School of Economics mener at bankene ikke gjorde en tilstrekkelig aksomhetsvurdering. En skikkelig vurdering hadde vist at statsgarantiene var ulovlig og ikke godkjent av parlamentet, og at det kommersielle grunnlaget var fullstendig urealistisk. På et seminar nylig sa Hanlon, som har skrevet en rekke bøker om Mosambik, at Credit Suisse og VTB lurte investorer ved å påstå at gjelden kunne tilbakebetales, noe som vitterlig ikke var sant.
Uavhengig gransking
Sverige betaler nå for en uavhengig granskning av hele låneskandalen. Granskningen utføres av den amerikanske revisjonsfirmaet Kroll. Dette er noe Det internasjonale pengefondet (IMF) og giverlandene har insistert på. Rapporten skulle allerede ha foreligget, men granskerne måtte få en utsettelse. Dette skyldes trolig at folk i sikkerhetstjenestene forsøkte å nekte Kroll tilgang til nødvendig informasjon. Det pågår nå en hard maktkamp innad i regjeringspartiet Frelimo.
