TV-bilder fra orkanen i USA dominerte nyhetssendingene i Norge i flere dager.

USA-orkan fikk 1800 oppslag, flommen i Sør-Asia 95

Orkanen Irma har fått vel 1800 oppslag i norsk presse, ifølge søkebasen til medieselskapet Retriever. Flommen i Sør-Asia, som var langt mer katastrofal, har bare fått 95.

Søkebasen omfatter både papiraviser, nettmedier og etermedier. Skjevfordelingen er også tydelig når vi går inn på enkeltmedier som NTB og NRK, men gjelder også i ei avis som Klassekampen, som tradisjonelt har prioritert stoff fra tredje verden høyt.

– Dette handler nok først og fremst om nærhet, både geografisk og kulturelt. Folk har lettere for å kjenne seg igjen, og identifisere seg, med det som skjer i USA enn i Asia, sier Ole Kristian Bjellaanes, nyhetsredaktør i NTB.

 

Flere tv-kameraer

Han får støtte fra utenriksredaktør Yohan Shanmugaratnam i Klassekampen:

– En ting er at det er flere TV-kamera i Florida enn i Nepal. Men jeg tror det også er så enkelt at vi føler oss nærmere vestlige land enn land i sør. Og kanskje oppleves bildene sterkere når de viser noen som ligner på oss selv, enn når det er bønder i Sør-Asia som er ofrene, sier han.

NTB er trolig den viktigste leverandøren av utenriksstoff til norske medier. Ifølge Retriever-basen har byrået hatt seks nyhetssaker om flommene i Sør-Asia i løpet av de 30 siste dagene. Til sammenligning har det vært 114 saker om Irma, 68 om flommen i Houston.

– Jeg skulle ønske at tallene var litt mindre skjeve, men jeg skammer meg ikke på NTBs vegne. Vi har hatt både registreringer og mer omfattende stoff om flommen i Sør-Asia, sier Bjellaanes.

– Jeg har full forståelse for at problemstillingen reises. Dette er noe vi må ha en bevisst holdning til. Men jeg ville nok aldri stått på et morgenmøte i redaksjonen og sagt at vi må skrive mer om flommen i Asia fordi det er flere som dør der enn i USA. Journalistikk er ikke matematikk, og det skal det heller ikke være, legger han til.

 

Andre prioriteringer

Klassekampen har heller ikke viet flommene i Sør-Asia stor oppmerksomhet.

– Vi har tradisjonelt ikke prioritert naturkatastrofer særlig høyt, med mindre de har politiske konsekvenser. Men det ser vi at de i større grad får, mest på grunn av sammenhengen med klimaendringene, sier Shanmugaratnam.

– I vår generelle utenriksdekning har vi de siste åra satset hardere på å dekke det som skjer i Europa og USA. Finanskrisa, økt ulikhet, krisa i Hellas, venstrebevegelser som Syriza i Hellas og Podemos i Spania, Sanders i USA og Corbyn i Storbritannia er noen stikkord. Men den prioriteringen har også ført til at vi ikke har klart å opprettholde vår dekning av tredje verden på samme nivå. Men så kan vi jo si at en del typiske tredje verden-problemer som gjeldskrise, økt ulikhet og sosiale problemer har rykket inn i Europa, sier Shanmugaratnam.

Siste nytt

Publisert: 18.09.2017 12:35:27 Sist oppdatert: 18.09.2017 14:22:21