“The Sky is the limit”, sier Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg. Ifølge ham finnes det ingen grenser for teknologiens potensiale. Troen på teknologi og digitalisering har også nådd bistandsbransjen. I Syria bruker Flyktninghjelpen en app for å nå ut til de trengende. Utenriksdepartementet og Norad står bak utviklingen av en utdanningsapp for syriske flyktninger. Selv Verdensbankens rapport over utvikling / manglende utvikling i verden, den såkalte World Development Report, blir på Norges nasjonaldag tilgjengelig på, ja, nettopp en app.
– Nå kan det virke som om en hel rekke problemer skal kunne løses med en app. Digital teknologi er blitt en slags fetisj innen utvikling, sier Øyvind Eggen. Han er rådgiver i Civita, og jobber også med innovasjonsselskapet Tinkr.
Resultatjag
Eggen tror det handler om bistandsbransjens behov for å peke på konkrete resultater, fremfor abstrakte fremskritt det er vanskelig å lage resultatrapporter om.
– Dessuten er det veldig attraktivt for en giver å kunne begynne med noe helt nytt. Da kan man også legge bak seg frustrasjoner og kritikk over alt man tidligere ikke har fått til. Men; samtidig legger man også bak seg flere tiår med erfaring. Den erfaringen er noe som forteller at det oftest ikke finnes enkle løsninger på komplekse utfordringer, sier Eggen.
Han mener at der det er virkelig er behov for nyvinninger er på det sosiale og institusjonelle. Noe som handler om å organisere bistand eller offentlige goder på bedre måter. Samtidig er det er så lite konkret at det er vanskelig å rapportere hjem om dersom man skulle lykkes med innovasjon på disse områdene.
– Jeg tror det kastes bort en del penger på å finne teknologiske løsninger på problemer som egentlig ikke er av teknologisk art. Særlig dersom organisasjoner som ikke har kompetanse på dette, kaster seg på bølgen, mener Eggen.
Skeptiske
Dagens digitale bistand står i sterk kontrast til holdningene på 1990-tallet. Mange var skeptiske til at ny teknologi ville spille en viktig rolle i utvikling. Man diskuterte sågar om man burde installere analoge telefonlinjer fordi det ville skape arbeidsplasser – fremfor å benytte eksisterende mobilteknologi på det afrikanske kontinentet. Vi vet alle hvordan det gikk: I Afrika hoppet man i stor grad over fasttelefonen – folk gikk mobilt.
– Utviklingsaktørene fikk øynene opp da de så hvor raskt mobilteknologi ble innført og hvor mye kreativt den ble brukt til, sier Eggen og legger til:
– Men de ble kanskje litt overivrige.
Langt fra mobiltelefon til app
Han påpeker at fattige bønder klarte å bruke førstegenerasjons mobiltelefoner til å kompensere for at de ikke hadde tilgang til markedsinformasjon eller banktjenester, ikke betyr at de kan løftes enda mange hakk videre med smarttelefon og en app.
– At selv en tradisjonell mobiltelefon kan erstatte mange banktjenester betyr ikke at en smarttelefon kan erstatte en lærer. En dårlig organisert offentlig tjeneste blir ikke automatisk god av å digitaliseres, sier Eggen.
Mobil avgjørende
Når det gjelder den digitale revolusjonen er det mobilen som, uten tvil har betydd mest. Tall fra Verdensbanken viser at det i år 2000 var under 700 millioner mobilbrukere i verden. Tallet for i dag er over 7 milliarder. En Nokia brukes til alt fra banktjenester til kjærlighetsmeldinger.
– Jeg kan ikke se noe annet enn at mobilen vil være den dominerende digitale plattform i Afrika i fremtiden. PC-en har veldig lite utbredelse utover som kontormaskin, sier Eggen.
Han er likevel krystallklar på at internett er noe av det viktigste som har skjedd for verdens utvikling.
– Ved at nesten all nedskrevet informasjon i prinsippet blir tilgjengelig for alle har man, om ikke i praksis, annullert det informasjons- og kunnskapsgapet som mange regner som en av de viktige årsakene til ulik utvikling i verden, sier Eggen til Bistandsaktuelt.
Han påpeker også makten som ligger i å muliggjøre kommunikasjon uavhengig av de tradisjonelle mediene.
– Det skapes helt andre muligheter for sosial og politisk mobilisering, sier Eggen.
Temperaturmåler
Den norske Kahoot-suksessen er et eksempel på hvordan internett og teknologi bringer verden sammen.
- Les mer her: Knallsuksess for norsk læringsplattform
Åsmund Furuseth mener satsingen er en temperaturmåler på verden og hvor internett er tilgjengelig.
– Vi jobber med å gjøre løsningen så tilgjengelig som mulig i alle land og ser at vi har mye vekst i noen deler av Afrika – andre steder ikke. Det var noe vi kunne forutse fordi det handler om infrastruktur og tilgang til strøm og internett, har Åsmund Furuseth, en av gründerne, tidligere uttalt til Bistandsaktuelt.
Digitalt gap
Det er likevel mange som står uten for det digitale samfunnet. På verdensbasis er tallet fire milliarder mennesker.
– Det er en stor utviklingsutfordring at så mange fortsatt står utenfor det digitale samfunnet. Disse bor i stor grad i utviklingsland, har dårlige lese- og skriveferdigheter, og mangler digitale ferdigheter. Det digitale gapet vil derfor forsterke allerede eksisterende ulikheter, sier Liv Marte Kristiansen Nordhaug. Hun er prosjektleder for Norads satsing på digital tilgang og legger til at kvinner er overrepresentert i statistikken.
Nordhaug påpeker at om man skal ta FNs prinsipp om å ”Leave no one behind” på alvor, så er det viktig for givere som Norge å jobbe for å sikre at verdens fattigste faktisk blir en del av det digitale samfunnet . Norad har derfor opprettet et prosjekt som skal bidra til bedre digital tilgang til informasjon, læringsmuligheter og tjenester for verdens fattigste. Ett eksempel på dette er regjeringens satsing på EduApp4Syria – som skal gjøre utdanning tilgjengelig for barna i det krigsherjede landet.
– Får å nå ut til flere, så vil det legges vekt på samarbeid med kommersielle aktører. En rekke mobil- og teknologiselskaper bidrar for eksempel allerede på ulike måter til utbredelse av EduApp4Syria-spillene, sier Kristiansen Nordhaug.
- Les mer om Syria-appen
Mer effektivt
En FN-rapport fremhever at globaliseringen og den digitale revolusjonen har gitt mange nye muligheter for mange. Men; - Globaliseringen har gitt fordeler for noen, ulemper for andre. Den digitale revolusjonen har skapt muligheter, men også gitt nye utfordringer når det gjelder arbeidskontrakter og en asymmetrisk fordeling mellom faglærte og ufaglærte, skriver tidligere UNDP-direktør Helen Clark i forordet.
– Men er det internett og apper som er løsningen på problemene det afrikanske kontinentet står overfor?
– Den digitale revolusjonen vil nok bidra til mer effektiv innsats for bærekraftsmålene – om den utnyttes fornuftig. Jeg har stor tro på at digital teknologi kan brukes til mer effektiv ansvarliggjøring av de ulike aktørene involvert, sier Eggen.
Han mener at sluttbrukerne gjennom får en større rolle i vurderingen av prioriteringer og kvaliteten på tjenestene bistandsorganisasjonene leverer.
– Det er jo et område hvor vestlige eksperter hittil har hatt hegemoni. Men få eller ingen av de grunnlettende utfordringene som må løses for å nå hvert enkelt bærekraftsmål, løses av en app eller via internett, sier Eggen.
Norad-rådgiver er enig.
– Den digitale revolusjonen vil i seg selv ikke løse alle utviklingsutfordringer, men påvirker utvilsomt informasjons- og tjenestetilgangen innen en rekke sektorer. Konsekvensene av å stå utenfor det digitale samfunnet vil bli stadig større etter hvert som digitalisering påvirker stadig større deler av hverdagen for folk flest, sier Liv Marte Kristiansen Nordhaug.
