Isblå himmel og et par minusgrader. Norges hovedstad i vinterferiemodus. På Holmenkollen Park Hotel var utenriksministre, FN-topper og ledere for ulike humanitære organisasjoner samlet da Norge, Nigeria og Tyskland – sammen med FN – inviterte til giverkonferanse i slutten av februar. Målet var å øke oppmerksomhet om, og samle penger til, krisen i Nigeria og rundt Tsjadsjøen.
Kontrasten kunne ikke vært større fra møterommene bak Dragebygget – omkranset av vintertunge grantrær og nypreparerte skiløyper – til et av verdens mest marginaliserte områder. FN-tallene har variert den siste tiden, men rundt 11 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp i de fire landene rundt Tsjadsjøen nå. 2,6 millioner er drevet på flukt etter terrorgruppa Boko Harams herjinger. Hundretusener av barn lider av alvorlig akutt underernæring.
- Les også: Når terror rammer de fattigste
Og som FN-topp Toby Lanzer påpekte overfor Bistandsaktuelt i forkant av konferansen: «Én av de mer effektive måtene å øke oppmerksomhet om en slik krise, er ved å samle beslutningstakere rundt samme bord». Og Oslo Humanitarian Conference on Nigeria and Lake Chad ble en vellykket konferanse, fastslo ulike aktører Bistandsaktuelt snakket med i etterkant.
– Veldig fornøyd
– Vi har jobbet med krisen kontinuerlig de fire siste årene. At vi endelig fikk løftet regionen opp på den internasjonale agendaen – at stemmer fra sivilsamfunnet fikk fortelle hvor kritisk situasjonen er, at vi fikk lovnader om penger – er ekstremt viktig. Dollar er naturlig nok essensielt for å hjelpe, men det er minst like viktig at vi nå forhåpentligvis får se et mer langsiktig engasjement fra det internasjonale samfunnet. Oslo var en suksess, sier Allegra Baiocchi til Bistandsaktuelt.
Lederen for FN-organisasjonen OCHAs kontor for Vest-Afrika deltok på konferansen i Holmenkollen. Nå er hun tilbake i Senegals hovdstad Dakar. På telefon forteller Baiocchi at rundt 30 prosent av det som trengs for å hjelpe i de fire landene rundt Tsjadsjøen i år ble samlet inn i Oslo. Hun vektlegger at det ble lovet både kortsiktig og langsiktig støtte.
– Men tredve prosent, var dét mindre enn forventet. Litt skuffende?
– Nei, vi er veldig fornøyd. Ingen andre kriser i verden har så mye penger på dette tidspunktet i året, og fortsatt har ikke store aktører som USA, Storbritannia og Canada gitt noe. Det langsiktige engasjementet var viktig, samtidig er det avgjørende at pengene som ble lovet også blir gitt.
Baiocchi forteller at FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) nå jobber med å finne ut hvilke land som gir til hvem, og når pengene kommer.
– Vi presser hardt på for å få pengene raskt. Jo forterer det skjer, jo raskere kan vi hjelpe de millioner av menneskene som nå trenger humanitær støtte.
For mennesker i det karrige Sahelbeltet har Tsjadsjøen vært en oase. Men de siste femti årene har innsjøen minket betraktelig. Med ekstrem fattigdom – og nå brutal vold, regner FN situasjonen blant de største humanitære krisene i verden. Men store lidelser i Syria, Sør-Sudan og Jemen, samt tørken på Afrikas Horn har lagt press på hjelpeorganisasjoners budsjetter – og innsats. Baiocchi forteller at det hender at giverland lover penger som aldri kommer. Og foreløpig har altså ikke USA, Storbritannia og Canada kommet med konkrete løfter.
– De har sagt at de vil, men ikke hvor mye. De har vært veldig stor bidragsytere de siste årene, og vi har gode signaler på at støtten vil fortsette, men jeg vil ikke spekulere i hvor mye som kommer. Vi håper de vil fortsette engasjementet.
– Mulig å hjelpe alle
– Dere må stå overfor ganske harde prioriteringer. Av de elleve millionene som trenger nødhjelp nå – hvem får, og hvem får ikke hjelp?
– Om vi hadde fått nok midler, kunne vi hjulpet alle. Når dét ikke skjer må vi prioritere, og da prioriterer vi de mest sårbare. Vi håper å kunne hjelpe 8,2 millioner mennesker i år, men på flere områder er finansieringen utfordrende.
Baiocchi innrømmer at det er flere områder inne i kriseområdet FN og hjelpeorganisasjoner ikke når fram til. Hun omtaler dem som innaccessible - utilgjengelige. I tillegg bidrar manglende funding til at hjelpen ikke kommer fram til alle som har behov.
FN-toppen peker blant annet på voldsutsatte kvinner, at mange ikke får den hjelpen de burde. I regionen rundt Tsjadsjøen har FNs høykommissær for menneskerettigheter avdekket at Boko Haram står bak «ekstremt alvorlige menneskerettighetsbrudd». Barn er tvunget til å bære våpen eller til å detonere bomber mot sivilbefolkningen, tusenvis av unge jenter er tvangsgiftet og presset inn i seksuelt slaveri. Voldtekt er utbredt og systematisert.
– Vi har behov for mer penger til kvinnehelse, og tiltak mot kjønnsbasert vold er ekstremt underfinansiert. Vi vet at det er områder og mennesker vi ikke klarer å hjelpe, men siden disse er i områder vi ikke har vært – vet vi heller ikke eksakt hvilke behov de har.
– 11 millioner mennesker trenger hjelp rundt Tsjadsjøen. Om man inkluderer hele Sahelbeltet, er tallet mer enn dobbelt så stort. Hva forteller det om regionen?
– At dette er den mest sårbare regionen i verden nå. At millioner av mennesker lever på kanten av stupet, i et område med ekstrem fattigdom – nesten uten tilgang til helsetjenester eller skole – klimaendringer og ekstremisme. Når krig og konflikt treffer allerede sårbare grupper blir resultatet ekstremt.
– Kan ikke feile
FN-toppen mener Sahel må følges tett fremover, og sier det som skjer i det karrige beltet sør for Sahara har, og vil ha, en direkte påvirkning på Europa.
– Det er viktig at vi handler nå, men vi må også forstå de underliggende årsakene til krisen. Vi skal holde disse menneskene i live nå, det er vår oppgave, men humanitær hjelp er ikke nok. De store endringene må komme gjennom utdanning, jobbskaping og demokrati, sier Baiocchi.
– Noe av det viktigste budskapet som kom ut av Oslo-konferansen var at vi må satse på mer utdanning og på kvinner. For å endre et samfunn er det essensielt. I dette arbeidet har myndighetene i landene rundt Tsjadsjøen hovedansvaret for å snu situasjonen. Men vi – det internasjonale samfunnet – må støtte dem. Oslo-konferansen var bare begynnelsen på dette arbeidet. For denne regionen trenger vår støtte i lang, lang tid fremover.
Baiocchi påpeker at mange vil dø dersom man feiler i det kortsiktige humanitære arbeidet, men at langsiktighet er viktigst.
– Om vi fortsetter å feile langsiktig, vil enda flere dø. Vi vil se mer radikalisering, mer migrasjon. Det kan føre til at hele regionen eksploderer, sier hun.
Børge Brende er enig med Baiocchi i at myndigheter i regionen har ansvaret for å snu den negative trenden. Til Bistandsaktuelt sier den norske utenriksministeren at det er avgjørende at de fire kriserammede landene under Oslo-konferansen selv var tydelige på at hovedansvaret for egen utvikling ligger hos dem.
– Før plantesesongen
– De slo klart fast sine forpliktelser på det politiske og økonomiske området. Dette gjelder ikke minst plikten til å trygge sikkerhet, beskyttelse og humanitær tilgang for sine egne innbyggere. Konferansen la grunnlag for et godt samarbeid videre med de fire landene om å få til en positiv utvikling, sier Brende og uttrykker at han er svært fornøyd med at Norge med giverkonferansen i Holmenkollen bidro til å sette krisen rundt Tsjadsjøen på dagsorden.
– Det at midlene kommer tidlig på året og før plantesesongen, slik at lokal matproduksjon kan komme i gang igjen, er svært viktig for å forhindre Afrikas neste store katastrofe. Giverne la betydelige midler på bordet, ikke bare for 2017, men også for de kommende årene, sier Brende.
Han sier at den norske regjeringen har et økende engasjement i Sahel, spesielt i Mali, Niger og også i det nordøstlige Nigeria. Under konferansen lovet Brende 1,6 milliarder kroner i norsk støtte til Lake Chad Crisis. Store deler av det norske bidraget vil benyttes til å forbedre helse- og utdanningstilbudet i regionen.
Terrorgruppen Boko Haram
– Hele regionens fremtid står på spill. Ved å handle nå, bidrar vi til å redde liv og demme opp en svært uheldig utvikling. Det er i vår alles felles interesse at ikke verden får nok en krise med katastrofale konsekvenser, sier utenriksministeren.
Han viser til at sikkerhetssituasjonen og den humanitære krisen rundt Tsjadsjøen er blitt kraftig forverret, ikke minst på grunn av terrorgruppen Boko Haram.
– I tillegg til å mobilisere innsats for å bistå millioner av mennesker i nød, har konferansen bidratt til å skape mer politisk engasjement for å gjøre noe med de underliggende årsakene; fattigdom, klimaendringer, manglende politisk stabilitet og demokratisk utvikling samt terror og konflikt. Konferansen la spesielt vekt på økt innsats for matvaresikkerhet, utdanning og beskyttelse, samt helse og gjenoppbygging, sier Brende.
