– Etter min mening er det helt nødvendig at man sender egne folk ut i felt. Det sier seg selv at det gir en helt annen forståelse av kontekst, av samarbeidspartnere og av arbeidet de gjør hvis man selv besøker felt enn hvis man kun sitter på ambassaden og har møter. Ofte er bildet ute et annet enn det nasjonale myndigheter eller bistandsaktører ønsker å presentere, slik kunnskap er viktig for å kunne forme og bedre målrette bistanden, sier Afghanistan-kjenneren Arne Strand.
CMI-forskeren var med på å lage en bakgrunns-studie for Afghanistan-rapporten i 2016 hvor Norge manglende tilstedeværelse og risikovilje ble påpekt.
– Der Norge kjører inn mye penger bør vi være villig til å bruke penger og folk på å få kunnskaper fra felt. Hvis man skal jobbe i sårbare stater, så må man akseptere en viss risiko for de som jobber der, sier Strand.
Han mener det er viktig å være nyansert når man gjør sikkerhetsvurderinger.
– Det er nettopp denne vurderingen av hvert enkelt område, hver enkelt kontekst som bør gjøres hele tiden, istedenfor å bare si «nei, det er for farlig uansett». Jeg tror angrepet på Hotel Serena i Kabul har preget tankegangen i veldig stor grad. De sikkerhetsansvarlige på ambassaden har stor innflytelse, og de ønsker å minimere enhver risiko, sier Strand.
Jan-Petter Holtedahl, seniorrådgiver i Evalueringsavdelingen i Norad, har selv erfaring fra blant annet Somalia og Afghanistan. Han er kritisk til den norske nedtrappingen av tilstedeværelsen i de to landene.
God tilstedeværelse er en forutsetning for å sikre god innsats, mener han.
– Du kan bygge opp et kontaktnett over tid. Da får du en bedre forståelse av situasjonen; ser utfordringene og har et bedre grunnlag for å foreta prioriteringer. Du kan samtidig overvåke bruken av midler og følge politiske prosesser mye tettere. Uten tilstrekkelig tilstedeværelse blir dette mye vanskeligere. Faren øker for svake prioriteringer, misbruk av midler og svake resultater av bistandsinnsatsen, sier han.
Holtedahl, som selv har foretatt omkring 70 reiser i Somalia, mener at man med et godt, oppdatert kontaktnettverk, et solid sikkerhetsopplegg og hyppige oppdateringer om sikkerhetssituasjonen kan komme seg rundt i et land som for eksempel Somalia.
– De siste årene er ambassadenes forvaltningskapasitet i disse landene blitt redusert. Vi er blitt mer avhengige av noen få, større aktører som gjennomfører av norsk bistand, sier han.
Holtedahl understreker at forvaltning og fag henger tett sammen.
– Jeg tror vi vil kunne oppnå bedre bistand, med større sjanse til å lykkes, dersom vi er villig til å ha folk utplassert på ambassadene over tid, og med rutiner for regelmessige feltbesøk. På denne måten vil vi kunne bygge kompetanse og kunnskap om landene vi er engasjert i over tid. Det er ikke gratis, men vi vil få mye tilbake dersom vi er villige til å gjøre den investeringen, sier han.