3880 millioner bistandskroner var investert av Norfund (Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland) via åtte finanssentre som norsk-støttede Tax Justice Network omtaler som skatteparadiser ved utgangen av 2014. Det er dobbelt så mye som i 2009 da det offentlige Kapitalfluktutvalget la fram sin rapport.
Målt i antall prosjekter og som andel av verdien av porteføljen er Norfunds bruk av slike finanssentra om lag uendret siden 2009. Utvalget mente at Norfund bør trekke seg ut av skatteparadisene, som mer formelt kalles «tredjelands jurisdiksjoner».
Kjell Roland, administrerende direktør i Norfund, sier at fondet han leder verken bruker eller er avhengige av, skadelige skatteparadiser og deres skjulte strukturer
– Bidrar Norfund gjennom sin bruk av «tredjelands jurisdiksjoner» til å gi legitimitet til et system preget av hemmelighold og lav skatt?
– For å kunne investere i verdens fattigste land er vi avhengig av finanstjenester fra tredjeland. Dette er finanstjenester som er transparente, åpne og tilgjengelig for alle, og i prinsippet de samme som norske store ikke-statlige organisasjoner bruker.
– Mange av Norfunds investeringer går gjennom finanssentre som Cayman Islands, Mauritius, Panama og Luxembourg. Hvorfor bruker dere ikke heller for eksempel Tyskland eller Sør-Afrika?
– Vi bruker i økende omfang Sør-Afrika fordi de bevisst har forsøkt å lage et lovverk slik at de er egnet for transaksjoner inn i andre deler av Afrika. Botswana og Sør-Afrika har de siste årene prøvd å gjøre seg attraktive for den type transaksjoner. Noen vil kanskje si at de har prøvd å bli skatteparadiser.
– Dere sier at bruk av tredjeland ikke dreier seg om skatteflukt eller hemmelighold. En av de største investeringene dere har gjort i det senere tid er 1,78 milliarder kroner i energiselskapet Globeleq Africa, som er registrert i Guernsey. Hvorfor var det nødvendig å gjøre dette via Guernsey?
– Globeleq var et eksisterende selskap strukturert for 10-15 år tilbake. Det forklarer det anglosaksiske utgangspunktet og hvorfor Guernsey. La meg først si at styret i Globeleq har for en tid siden bedt om en fullstendig gjennomgang av den måten selskapet er strukturert på, med sikte på å rydde og forenkle. Globeleq skal gjennomføre en rekke kompliserte transaksjoner i et stort antall land i Afrika og trenger å kunne operere ut fra et sted. Og det stedet må ha juridiske rammebetingelser for å kunne sitte på en portefølje med investeringer i Afrika sør for Sahara.
– Svarer på alle henvendelser
– I stortingsmeldingen «Sammen om jobben» heter det at «Fondet må kontinuerlig arbeide med å synliggjøre utviklingseffekter av innsatsen…Norfund er underlagt krav om størst mulig åpenhet.» Har dere tenkt å gjøre noen endringer i hvordan dere rapporterer?
– Det kom land-for-land-rapportering for utvinningsindustrien i Norge for et par år siden. Den omfattet ikke oss. Vi publiserer alle investeringer på hjemmesiden vår, og ved henvendelse til oss kan man få mer informasjon. Vi har ikke i denne debatten hatt forespørsel om konkret informasjon om investeringer. Vi kjenner ikke til at det er etterspørsel etter mer detaljert informasjon fra Norfund enn det vi gir. Vi er villig til å svare på alle slike henvendelser innen grensen av det som er kommersielt sensitivt, eller som begrenses av lovverket i andre land – som for eksempel i England.
– Om det kom krav om mer detaljert rapportering, ville dere gå med på det?
– Å operere åpent og transparent er en grunnleggende verdi for Norfund. Alle lovendringer som går lenger i denne retning hilses velkommen.
– I deres årsmeldinger oppgir dere totalsummer for antall selskaper der norske penger er investert, det totale antall jobber knyttet til disse bedriftene og hva disse totalt betaler i skatt på hvert kontinent. Bør ikke offentligheten få tilgang til mer informasjon – for eksempel om hvor mye skatt som betales i hvert enkelt land?
– Gaia-evalueringen (red.anm. gjort på oppdrag av Norad) av Norfund som kom på denne tiden i fjor peker på en del ting rundt rapportering av utviklingseffekten av våre investeringer, atvi bør publisere mer av materialet vi har. Dette følger vi opp. Det vil komme en stor rapport i løpet av året om utviklingseffekten av Norfunds investeringer. De som passer på oss, Riksrevisjonen, selskapets revisor og generalforsamlingen, har tilgang til all informasjon.
Interne lister
– Har dere interne retningslinjer for bruk av tredjeland som kanal for investeringer?
– Vi har interne retningslinjer om hvilke tredjeland som vi ikke skal være i. Den listen har jeg ikke lyst til å gi deg. Det er noen land som henger etter i utviklingen. Noen av disse vil sikkert overraske, for dette verdensbildet er mer komplisert enn mange tror. Budskapet er ellers at vi unngår tredje land dersom det ikke er veldokumenterte begrunnelser for det. Og begrunnelsen må vi legge fram for investeringskomiteen og ta med i den interne saksbehandling.
– Ikke en kampanje-organisasjon
– Når dere skriver i Dagens Næringsliv at dere har full innsikt i hvem deres partnere er, så betyr det at dere kjenner til de reelle eierne av alle selskapene?
– Uten unntak, i første omgang. Det finnes børsnoterte selskaper der vi selvfølgelig ikke forfølger hver enkelt eier, men med store eiere ned til fem prosent i børsnoterte selskaper vil vi vite hvem de er og hvordan de håndterer eierskapet sitt.
– Eva Joly mener det er «bare tull» at dere trenger å bruke skatteparadiser. Hva er din kommentar til det?
– Hun påstår at vi ikke kjenner til hvem som er partnerne våre. Da ligger bevisbyrden på Eva Jolys side og ikke på vår.
– Dere har også fått kritikk fra Redd Barna og Kirkens Nødhjelp. Og dere har tatt til motmæle. Tror dere at det er mulighet for et samarbeid i kampen mot skatteparadiser?
– Vi er et offentlig eid selskapet, vi er ikke en kampanjeorganisasjon som skal drive med internasjonal politikk. Det er det eieren vår (red.anm. Utenriksdepartementet) og ikke-statlige organisasjoner som skal gjøre. Men vi er helt enig med Redd Barna og Kirkens Nødhjelp om substans, og vårt standspunkt er så enkelt at den type finansielle tjenester som de benytter seg av i slike tredjeland er ganske sammenfallende med de vi bruker.
– Hvordan tror du utviklingen blir på dette feltet framover?
– Vi er ganske optimistiske. OECD har gjort store framskritt de siste fem årene. Vi ser at skatteparadisenes egentlige mor, nemlig Sveits, endelig er blitt tvunget av USA og Tyskland til å utveksle informasjon på banksiden. Det er økende antall tredje land som er åpne og som utveksler informasjon med skattemyndigheter i andre land og som i denne sammenheng er like legitimt å bruke som banker og finansieringsinstitusjoner i Norge.
– Panama har valgt å posisjonere seg utenfor denne prosessen fordi de trodde de kunne plukke opp noen markedsandeler fra kunder som flyttet fra Sveits og andre områder. Men det har de vel nå funnet ut at ikke er så lurt, sier Roland.
- Les også meningsytringen til Morten Eriksen: Må Norfund benytte skatteparadiser?