Det var i 2002 at belgiske aktivister tok i bruk slagordet «No Blood on My Phone». Koltan og andre mineraler fra uformelle gruver i det østlige DR Kongo var blitt ettertraktet av produsenter av mobiltelefon og datamaskiner. Uformelle gruvearbeidere drev et farlig arbeid. Noen av gruvefeltene var kontrollert av opprørsgrupper eller offiserer i regjeringshæren som krevde betaling av de fattige arbeiderne. Mineralinntektene bidro til væpnede gruppers krigskasser – men det gjorde også gullsmugling, trekullhandel og andre veiavgifter.
I Norge sluttet Kirkens Nødhjelp og CARE seg til den internasjonale kampanjen. De koblet til og med mineraler til voldtektene i Kongo.
«Stopp voldtektene i Kongo! Visste du at mineralene inni mobilen din eller pc-en du surfer på akkurat nå kanskje har gitt inntekter til væpnede grupper som voldtar kvinner i Øst-Kongo?» het det på kampanjesidene til Kirkens Nødhjelp.
Forenkling
– Kampanjen bygde på en forenklet påstand om at krigen i det østlige DR Kongo dreiede seg om mineraler som finansierte krigsherrer. Det spilte på vestlig skam og skyldfølelse seks år etter Rwanda-folkemordet, sier Aloys Tegera ved forskingsinstituttet Pole Institute i Goma.
– Vi som bodde i Øst-Kongo hadde problemer med kampanjen. Koltan-boomen hadde ingenting med de kongolesiske opprørkrigene å gjøre. Det var mange andre grunnårsaker til krigene som begynte allerede i 1993. Etter hvert ble en de facto embargo av mineraler fra Kongo innført, sier Tegera.
Andre afrikanske debattanter mente at kampanjen var et utslag av det som ble kalt «White Saviour Industrial Complex» - samkjøringen mellom lovgivere, aktivister og offentlig ansatte i vestlige hovedsteder. Ifølge kritikere, som den nigerianske forfatteren Teju Cole, ser vestlige aktivister og deres filmstjerne-støttespillere et problem i Afrika, og tror at de og Vesten har løsningen. Under det hele ligger en holdning om at:
- afrikanere er ofre og trenger vestlige talspersoner;
- komplekse problemer kan blir forenklet;
- dersom dette problemet blir løst så er alle problemene løst.
I Washington ble Dodd-Frank-loven innført i 2010. Den var primært ment å regulere landets finansmarked, men hadde avsnitt som krevde at amerikanske selskaper måtte forsikre seg om at de ikke brukte «blod-mineraler». Eksporten av tinn fra Kongo falt dramatisk.
Negative konsekvenser
– Konsekvensene var forferdelige i Øst-Kongo. Stenging av gruvene rammet 20-30 000 personer bare i det ene gruveområdet. Unge menn sluttet seg til militsgrupper. AK47-geværer betraktes som en overlevelsesredskap, og ble igjen tatt i bruk. Andre begynte å dyrke hasj, forteller Tegera.
I dag er det rundt 70 væpnede grupper aktiv i det østlige DR Kongo. Det er dobbelt så mange som for ti år siden.
Den nederlandske diplomaten Dirk-Jan Koch innrømmer at den internasjonale kampanjen hadde utilsiktede og negative konsekvenser for lokalbefolkningen i Øst-Kongo, men trekker også fram en mer positive side.
Mer formalisering
– Opprørere og soldater mistet kontroll over mange gruver. Formalisering av gruvedriften skjøt fart, sier Koch som jobber med spørsmål om mineraler og væpnet konflikt i EU.
EU og OECD har innsett at den amerikanske loven ble for kategorisk. Nå jobbes det med ulike retningslinjer for sikre at gruver blir sertifisert som «grønne»:
- at de ikke er kontrollert av væpnede grupper,
- ikke bruker barnearbeidere
- drives miljømessig forsvarlige
- Mineraler fra «grønne» områder skal kunne tagges og være sporbare.
Tinn-industriens bransjeorganisasjon ITRI leder an i utstedelse av sertifikater. De mener deres arbeid har ført til at 80 000 uformelle gruvearbeidere i hele Det store innsjø-området igjen har fått tilgang til å selge til det internasjonale markedet. Det koster å sertifisere det som eksporteres. ITRI tar en avgift på 480 dollar per tonn som eksporteres.
Uløste årsaker
– Dette skaper bitterhet blant lokale forretningsfolk i Kongo. De betaler store utgifter for at deres gruver skal sertifiseres «rene». Det er også vanskelig å sikre mot misbruk, sier Tegera. I mange områder er det tett skog og få veier.
Tegera mener det er helt avgjørende at den kongolesiske staten trekkes mer inn i bildet.
– EU/ OECD initiativene har unngått det avgjørende spørsmålet om statens manglende kontroll. De later som om dette ikke er hovedproblemet. Årsaken til kriminaliteten i gruveområdene har bestandig vært at staten ikke har kunnet sikre lov og orden. En styrking av statens kontroll-rolle er helt avgjørende, sier Tegera.
Både Tegara og Koch har gjestet Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) de siste ukene.
Koch mener at konflikt-minaraler-kampanjen var nyttig for den politiske eliten i Kongo.
– Det var ikke de som var skurken. Det var de multinasjonale selskapene. De ble fritatt for sitt ansvar, påpeker Koch. I likhet med Tegera mener han at reform av offentlig sektor er avgjørende.
Mens det har vært framgang i Kongo med å sikre bedre kontroll med koltan/tinn-sektoren, så er fortatt de uformelle gullgruvene og den ulovlige gull-eksporten omfattende. Denne delen av mineralhandelen har i alle år vært viktigere som inntektskilde for flere av opprørsgruppene enn tinnmalm.
