– Skal man drive med bistand, og spesielt utdanningsbistand, må man tenke langsiktig. For det finnes ingen quick fix!
Det sier Redd Barnas stedlige representant i DR Kongo, Heather Kerr til Bistandsaktuelt.
Det sentralafrikanske landet har den eksplosive kombinasjonen av svake myndigheter, høy korrupsjon og væpnede konflikter. Landet omtales ofte som selve definisjonen på en "sårbar stat".
Regjeringen ønsker nå å intensivere norsk utviklingssamarbeid i slike «sårbare stater», blant annet for å bidra til å dempe konflikt, hindre migrasjon og ekstremisme.
– Uten et langsiktig engasjement, er det heller ikke vits å engasjere seg, sier Kerr.
– Kan bidra til normalitet
Hun forteller at DR Kongo er et svært krevende land å jobbe i.
– Og sikkerhetssituasjonen er blitt verre den siste tiden, blant annet med regelmessige angrep mot organisasjoner. Det påvirker selvfølgelig måten vi må jobbe på.
Kerr mener utdanningsbistand i slike sårbare stater er essensielt. At det kan bidra til å dempe konflikt.
– En skole kan bidra til å normalisere en spent situasjon. Skolegang er hverdag, og om barn får gå på skolen vil de også føle trygghet. Det har en viktig effekt på det mentale. Derfor er det viktig at organisasjoner som Redd Barna fortsetter dette arbeidet, for millioner av barn som fortsatt ikke får utdanning.
Kerr trekker frem prosjektet «skoler som fredssoner» som Redd Barna nå er i ferd med gjennomføre i det sentralafrikanske landet.
– Våre partnere er nå i dialog med fire ulike væpnede grupper, for at de skal forstå at skoler er viktig. At skoler må være skoler, og ikke en arena for krig. At det er viktig at barna, som i mange tilfeller også er soldatenes egne barn, faktisk går på skolen.
– I disse områdene er det jo ikke slik at soldatene er adskilt fra sivilsamfunnet. Mange av disse bor i disse områdene der det pågår konflikt, da er det også mulig å få dem til å se en egenverdi i at skolene beskyttes fra krigen. At alle barn har rett til utdanning.
Hun peker på at det er lover og regler som skal beskytte sykehus i krig, men at dette ikke er nedfelt i internasjonal humanitær rett enda.
– Vårt mål er at skoler skal få samme status som sykehus har, sier Kerr.
– Lærere utnytter situasjonen
Opp mot syv millioner barn går ikke på skole i DR Kongo i dag. Det betyr at opp mot 40 prosent av barn i skolealder ikke får den utdanningen de har krav på. Sjokkerende høye tall mener Kerr.
– Det er en rekke årsaker til dette, og det starter allerede i hjemmet. Ønsker foreldrene i det hele tatt at barna deres skal gå på skole?
Ofte gjør de ikke det mener Kerr, av ulike årsaker:
- Fattige prioriterer ofte ikke barns utdanning, for å få endene til å møtes
- Lang skolevei, som ofte er usikker
- Ukvalifiserte lærere og korrupsjon
– I utilgjengelige områder finnes lite kontroll, korrupsjonen er stor, og få har den nødvendige utdannelsen det å være lærer krever.
Kerr forteller om et eksempel Redd Barna nylig kom over ved en avsidesliggende skole øst i landet: En lærer brukte elevene som arbeidskraft på åkeren sin i stedet for å gi dem undervisning. Kerr sier hun gjennom jobben i DR Kongo har sett hårreisende eksempler på lærere som utnytter situasjonen, og elevene, på en rekke områder:
– Som at elever utnyttes seksuelt i bytte mot tilfredstillende eksamensresultater. Slike overgrep tydeliggjør hvor viktig det er at vi er til stede og viser at utdanning er, i tillegg til en rettighet, et gode både for barna, og for det samfunnet de lever i.
– Barn blir hentet av opprørsgrupper
Kerr sier det er vanskelig å vite hvor mange opprørsgrupper som nå finnes øst i Kongo, eller hvor mange menn med våpen som herjer, men forteller at området er «overfylt av våpen». At det fremdeles «rekrutteres» barn til opprørsgruppene. Oftest fra tiårsalderen - både gutter og jenter.
– Jenter blir ofte brukt til å vaske, til å lage mat, til sex. Gutter rekrutteres som barnesoldater. De blir hentet ut av landsbyer. Det er helt horribelt. Et overgrep, sier Kerr.
Hun mener det er viktig å fortsette fokuset på jenters utdanning, men er samtidig bekymret for at det «lett salgbare budskapet; jenters utdanning», skal gå på bekostning av unge gutters skolegang.
– Det er veldig viktig at vi får jenter inn i skolen, men det er ekstremt viktig å også fokusere på gutters utdanning i disse områdene. Det er jo de som blir rekruttert til opprørsgruppene. Ved å gi gutter utdanning, er sjansen for at de griper til våpen også langt mindre.
Kerr mener situasjonen øst i DR Kongo fortsatt er prekær, og sier hun nærmest daglig mottar informasjon om kamper. Harde kamper mellom ulike hærgrupper som kjemper om blant annet naturressurser og landrettigheter.
– Jeg får daglig telefoner om kamper mellom ulike grupper. Da vet jeg at barna i det området ikke går på skole de neste dagene. Situasjonen er prekær, og slik har det vært i mer enn tyve år, der Rwanda fortsatt sitter på sidelinjen og trekker i trådene. Lite har forandret seg - det er bare det at andre konflikter, som Syria - gjør at media ikke fokuserer på Kongo nå.
Hun forteller at barn i disse områdene lever utfordrende liv. Det gjelder helse, det gjelder skole, og selvfølgelig sikkerhet.
– Derfor er det et stort behov for mer bistand til sårbare land som Kongo, og utdanning er et godt virkemiddel. Om barna, og foreldrene deres, får kunnskap om de mulighetene utdanning kan gi - har vi vunnet en viktig seier, sier Kerr.
– Men en slik satsing er tidkrevende. Og den må ikke gå på bekostning av andre viktige prosjekter.
