Beslutningen om å kutte i flere programmer i Mellom-Amerika er del av et unikt nytt kapittel i norsk bistandshistorie. Det spesielle er at Norge, begrunnet i budsjettkutt, ensidig bryter en inngått avtale med en partner.
Oppsigelsen av avtalen skyldes endringene på bistandsbudsjettet som ble gjort sist høst. Regjeringen hadde først foreslått store ekstraordinære kutt, begrunnet med Syria og flyktningstrøm. Deretter ble KrF og Venstre til slutt enige med regjeringspartiene om en budsjettavtale som ga milliardpåplusninger i bistand.
Men noen "Syria-kutt" ble stående. De fikk konsekvenser for mennesker på et annet kontinent.
Urfolksrettet
En lokal organisasjon i Nicaragua hadde i en årrekke arbeidet jevnt for å bedre levekårene for den fattige og sårbare befolkningen på Atlanterhavskysten. Urfolk var en særlig målgruppe. Samarbeidet mellom Norge og organisasjonen FADCANIC hadde vart i 17 år.
For tre år siden ble en ny 5-årig avtale undertegnet. Den lokale organisasjonen skulle sørge for at lokale urfolksgrupper fikk yrkesopplæring i skogbruk og håndverk. Dessuten var planen å gi kurs for ungdom, støtte til en planteskole, bidra til forskning på biodiversitet og forvalte ordninger for mikrokreditt-lån. Alle som var involvert på nicaraguansk side regnet med norsk støtte til og med 2018.
Men så kom kutt-beskjeden, på nyåret 2016. Som lyn fra klar himmel. Bevilgningen for 2016 var plutselig halvert - avtalen skulle avsluttes, lød meldingen. Støtte i 2017 og 2018 var ikke aktuelt.
Begrunnelsen hadde én hoved-overskrift: Syria og flyktningstrøm.
Hestehandel
Hestehandelen på Stortinget hadde fokusert på store poster, som humanitær bistand og langsiktig bistand via FN og norske organisasjoner – og resulterte i påplusninger på til sammen 2,8 milliarder kroner.
Les hva som skjedde sist høst: Avtalepartnernes bistandsrekord
Men i skyggen av «jubel-økningen» ble det også vedtatt flere store og små kutt. Hvilke enkelttiltak og hvilke mennesker disse kuttene ville ramme var ukjent for stortingspolitikerne da de stemte over det endelige bistandsbudsjettet. Det visste heller ikke regjeringen.
For regionbevilgningen til Latin-Amerika ble avtalepartnerne på Stortinget enige om et kutt på 20 millioner kroner. Dette var i tråd med regjeringens tidligere signaler; en gradvis nedtrapping av norsk bistand til regionen og konsentrasjon av norsk bistand om færre land. Derimot har støtte til urfolk og fattigdomsbekjempelse vært uttalte mål.
«Enorm påvirkning»
«…den norske regjering har informert FADCANIC om at programmet vil bli avsluttet i oktober 2016, som følge av den akutte syriske flyktningkrisen som fortsetter å ha en enorm påvirkning i Europa og spesielt i Norge.», skriver Ray Hooker, leder i organisasjonen, i et brev til Utenriksdepartementet.
Urfolks-forkjemperen appellerer direkte til utenriksminister Børge Brende om å revurdere kutt-vedtaket. Men det vil ikke departementet gjøre, får Bistandsaktuelt opplyst. Departementet viser til «den krevende budsjettsituasjonen høsten 2015, samt en reduksjon i Regionbevilgningen for Latin-Amerika 2016».
«Geografisk konsentrasjon av innsatsen er en viktig føring for regjeringen, og det legges dermed ikke opp til en gjenåpning av samarbeidet med FADCANIC», skriver pressetalsperson Ingrid Kvammen Ekker i en e-post fra Utenriksdepartementet.
UD viser til at bistanden til Nicaragua har vært gjenstand for en gradvis utfasing under denne og den forrige regjeringen.
Sparer 25,5 mill. kroner
Samarbeidet mellom Norge og organisasjonen på Atlanterhavskysten i Nicaragua har pågått helt siden 1999. Programmet har fått positiv omtale i flere evalueringer og gjennomganger. I 2013 ble det inngått en avtale om norsk støtte i en ny fem-årsperiode, fra januar 2014 til desember 2018.
Nå er siste krone utbetalt. I oktober utløper avtalen, etter at den er "reforhandlet" som det heter formelt. Å avslutte programmet før tidsplanen vil representere en innsparing på 25,5 millioner kroner, opplyser Utenriksdepartementet.
Høyst uvanlig
At Norge stanser finansieringen av et program midt i en avtalefestet fem-årsperiode, begrunnet med en budsjettinnstramming, er meget spesielt. Dette har neppe skjedd tidligere i norsk bistands historie. Det sier ulike svært erfarne bistandsforvaltere til Bistandsaktuelt.
Blant dem er tidligere leder av Norads avdeling for sivilt samfunn, bistandsveteranen Terje Vigtel.
– Jeg kan ikke huske at økonomi noen gang har vært et argument for å bryte en avtale, sier Vigtel.
Omlag 15 000 direkte berørt
I byen Bluefields på Atlanterhavskysten i Nicaragua ble også Ray Hooker svært overrasket over beskjeden fra Norge, hans mangeårige støttespiller. Han opplyser at mer enn 3000 familier har hatt direkte nytte av det norskstøttede programmet de siste fem årene. Det tilsvarer om lag 15 000 mennesker fra tre ulike etniske grupper; indianere, folk med afrikansk bakgrunn og mestiser. Mange flere har hatt indirekte nytte av programmet, ifølge Hooker.
– Den ensidige norske beslutningen om ikke å overholde forpliktelsene i avtalen fram til oktober 2018 har påvirket vårt arbeid i betydelig grad, sier han.
Organisasjonen opplyser at det norskstøttede utviklingsprogrammet i praksis har stanset opp. Andre bistandsgivere har så langt ikke vist interesse for å overta finansieringen etter Norge.
Sju underprogrammer
Ifølge Hooker har den norske finansieringsstansen konsekvenser både for organisasjonen direkte og for sju tilknyttede underprogrammer:
- Kuttet vil gå utover den tre- og femårige jord-, skogbruks- og tømrerutdanningen FADCANIC driver for fattige ungdommer. Herifra blir 40 unge uteksaminert hvert år. Prosjektet representerer den eneste yrkesutdanningen på Atlanterhavskysten.
- Et senter for bærekraftig jord- og skogbruksutvikling står i fare for nedleggelse på lengre sikt. Aktiviteten ved senteret i Wawashang er redusert til knapt 15 prosent av hva som var tilfelle før kuttet i den norske støtten.
- Direkte berørte familier har måttet redusere sine produksjons- og miljøaktiviteter i betydelig grad.
- Det er kutt i mikrokredittprogrammet, der fattige kvinner er en særlig målgruppe.
- Det er kutt i støtten til ulike kooperativer.
- Om lag 50 fast ansatte risikerer oppsigelse, blant dem skogbrukseksperter, agronomer og frøeksperter og administrativt personell.
Drastiske kutt
Også andre urfolksprogrammer i Mellom- og Sør-Amerika ble kuttet drastisk i kjølvannet av omdisponeringene på det norske bistandsbudsjettet sist høst.
Det gjelder blant annet et prosjekt for bærekraftig jordbruk i regi av forsknings- og utdanningsinstitusjonen CATIE. Målgruppen er urfolksgrupper i Guatemala. Planen var å utbetale 15,5 millioner kroner i perioden 2013-16, men kun 6 millioner kroner ble utbetalt. Innsparingen var dermed på 9,5 mill. kroner.
Også en tre-årig avtale om prosjekter på fornybar energi i regi av Kirkens Nødhjelp fikk stopp-ordre etter ett år. Disse prosjektene var under etablering i et mayaområde i Guatemala. Innsparingen her var på 10 millioner kroner.
Les mer om KN-prosjektet i Guatemala her: Fire landsbyer fikk lys, en forble i mørket
"Naturlig"
"Bistand til Guatemala og det øvrige Mellom-Amerika har i senere år utgjort en betydelig del av støtten til Latin-Amerika over Regionbevilgningen. I lys av budsjettomdisponering var det naturlig å se på en reforhandling innenfor denne porteføljen", heter det i e-posten fra departementet.
UD viser til at urfolk er en målgruppe som "tilgodeses innenfor nær samtlige av prosjektene som støttes i Mellom-Amerika". "Det mest sentrale initiativet er det såkalte Maya-programmet, som har som hovedformål å fremme urfolks rettigheter. Dette programmet har ikke blitt redusert, og mottar inneværende år 17 millioner kroner i støtte", skriver departementet.
«Syria-kuttene» i fjor høst forsterker en tendens for norsk Latin-Amerika-bistand som har pågått over flere år. Flere ambassader er også nedlagt de siste årene, blant annet Nicaragua og Venezuela. Den norske ambassaden i Guatemala, som de siste månedene har hatt én ansatt, avvikles i løpet av høsten 2016.
– Svært negativt av Norge
– Norge forlater denne regionen i Nicaragua på en svært negativ måte, sier den norske sosialantropologen og bistandsveteranen Hans Petter Buvollen.
Gunnar Zachrisen
Han har over 30 års erfaring fra bistandsarbeid i Mellom-Amerika, og har arbeidet mye med urfolksprogrammer – også på Atlanterhavskysten i Nicaragua.
Buvollen beskriver organisasjonen FADCANIC som en sentral aktør i styrkingen av urfolks rettigheter og selvstyret i området. Organisasjonen har gjennom mange år vært et viktig talerør overfor de sentrale myndighetene i landet.
Han er sterkt kritisk til Norges ensidige beslutning om å avvikle støtten.
– Strider mot egne prinsipper
– Utenriksdepartementet stanser finansieringen av et program midt inne i en avtaleperiode. Dette er helt i strid med ideene om langsiktig bærekraft og resultater. Om Norges egne prinsipper skulle blitt ivaretatt, burde avslutningen skjedd med en gradvis nedtrapping basert på dialog med partner og med en felles innsats for å finne alternative løsninger, sier Buvollen.
Han håper nå at norske myndigheter kan finne en løsning slik at viktige programmer kan videreføres.
– Organisasjonen FADCANIC har vært en svært viktig aktør. Organisasjonen og dens leder Ray Hooker har blant annet vært en viktig pådriver bak etableringen av eget universitet – i et område der utdanningsnivået har vært svært lavt.
Han viser til at FADCANIC har stått bak etableringen av en yrkesskole, som er et tilbud til ungdom med lite utdannelse fra landsbygda og jungelen som kunne lære om bærekraftig skogbruk, tropisk jordbruk og fiske. Dette er det eneste tilbudet av denne typen i Atlanterhavsregionen i Nicaragua.
– Nå ser det ut som om dette tilbudet vil forsvinne. Det hadde vært svært trist, spesielt for elevene som kanskje må avbryte en påbegynt utdanning, sier Buvollen.
– Tilbakelent?
Også Norges siste ambassadør i Nicaragua, nå pensjonerte Tom Tyrihjell, kjenner organisasjonen. Han har vært to perioder i landet, som stedlig representant for Norad i 1993-96 og som ambassadør 2009-11.
– Dette er en organisasjon som har vært viktig for befolkningsgruppene på Atlanterhavskysten i Nicaragua. I møtet med myndighetene har den fremmet og gradvis fått gjennomslag for selvstendighetstanken og selvbærerlinjen. Jeg frykter imidlertid at FADCANIC, akkurat som mange andre organisasjoner støttet av utenlandsk bistand, har lent seg for mye tilbake i stolen, uten å tenke på at bistanden en dag vil kunne ta slutt. Da blir det ekstra tøft å få en slik beskjed som det organisasjonen nå har fått, sier Tyrihjell.
Les norske bistandsorganisasjoners reaksjoner her:
